Utfordringene verden står overfor må sees og løses i sammenheng. FNs bærekraftsmål har gitt oss en marsjordre og hele regjeringen har ansvar for å sikre en samstemt politikk for utvikling. For å oppnå dette, mener de 23 undertegnede organisasjonene det er helt essensielt å gjeninnføre utviklingsministerposten.

Foto: Isabel Corthier/Caritas Internationalis

Foto: Isabel Corthier/Caritas Internationalis

 

Når vi målbærer behovet for en egen statsråd for utvikling, er det fordi vi sitter nærmest på de utfordringene og mulighetene som ligger i bistands- og utviklingsarbeidet. Vi er overbevist om at en utviklingsminister er nødvendig for at Norge skal kunne være med og igjen ta internasjonalt lederskap på bistands- og utviklingsfeltet. Det handler ikke om våre egne budsjetter, men om hvordan og med hva slags politisk tyngde og kapasitet Norge skal kunne bidra til bedre resultater innen bistand og utvikling.

Porteføljen til utenriksdepartementet er omfattende. Selv om intensjonen da postene ble slått sammen var at utenriks og utvikling skulle integreres og settes inn i en større sammenheng, har vi sett at utviklingspolitikken, med noen hederlige unntak, har havnet i skyggen av utenrikspolitikken. Uten utviklingsminister halverer Norge muligheten til å delta på høyeste politiske nivå i viktige møter og prosesser om utviklingspolitikk.

En utenriksminister har et annet mandat enn en utviklingsminister. Førstnevnte skal primært sikre Norges interesser, sistnevnte skal jobbe for utviklingslands interesser. Det er ikke alltid slik at disse sammenfaller, og når disse to slås sammen er det fare for at de norske interessene får råde. Det er nødvendig med en utviklingspolitikk som ser ut over og tjener et større formål enn norske særinteresser.

Bistand er avgjørende og helt nødvendig mange steder. Samtidig går de store pengestrømmene motsatt vei, og en utviklingsminister kan og bør vie mye av sin tid til å sette i gang initiativer som kan mobilisere langt større summer enn bistandsbudsjettene, som å reversere kapitalflukt og redusere en stadig økende gjeldsbyrde.

Statsministerens innsats som leder for pådrivergruppen for bærekraftsmålene og ikke minst hennes særlige engasjement for utdanning er prisverdig. Men gode resultater her er avhengig av framgang på områder som økte skatteinntekter og gjeldsslette i fattige land. Uten dette har ikke fattige land råd til å nå bærekraftsmålene innen helse og utdanning.

Det er tre stortingsperioder til vi skal nå bærekraftsmålene. Målene er ambisiøse og regjeringen med statsministeren i spissen må levere en samstemt politikk der alt trekker i samme retning. Den nye regjeringen trenger en utviklingsminister som en avgjørende drivkraft for global bærekraftig utvikling framover.

Brevet er signert av følgende organisasjoner:

Adra Norge

Atlas Alliansen

Care Norge

Caritas Norge

Changemaker

Digni

FOKUS

Forum for utvikling og miljø

FORUT

Kirkens Nødhjelp

LHL Internasjonal

Norges Vel

Normisjon

Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

Plan Norge

Press

Redd Barna

Regnskogsfondet

SAIH

Spire

Strømmestiftelsen

Utviklingsfondet