Utenriks og forsvarskomiteen bør be regjeringen lage en handlingsplan for å utrydde sult som gir tydelige føringer for norsk arbeid med matsikkerhet, retten til mat og ernæring. Det sa Marit Sørheim, leder for utenlandsavdelingen i Caritas Norge, under høringen om Utviklingsmeldingen i Stortinget i dag.

Sultkrise: Mary Akoye plukker ville blad til seg, ektemannen og parets ti barn. De har flyktet fra delstaten Unity i Sør-Sudan hvor FN har erklært hungersnød. Over 20 millioner mennesker står for øyeblikket i fare for å sulte i hjel i Sør-Sudan, Nigeria, Jemen og Somalia. På verdensbasis sulter 795 millioner. (Foto: Caritas International)

Sultkrise: Mary Akoye plukker ville blad til seg, ektemannen og parets ti barn. De har flyktet fra delstaten Unity i Sør-Sudan hvor FN har erklært hungersnød. Over 20 millioner mennesker står for øyeblikket i fare for å sulte i hjel i Sør-Sudan, Nigeria, Jemen og Somalia. På verdensbasis sulter 795 millioner. (Foto: Caritas International)

 

Matsikkerhet er et område hvor Norge kan og bør ta lederskap internasjonalt. Det vil underbygge hovedsatsingene på helse og utdanning, samt klima, mener Caritas.

Sørheim viser til at helse er bredt behandlet i regjeringen Solbergs utviklingsmeldning, men uten referanse til den største enkeltstående årsaken til dårlig helse, sult og feilernæring.  Sult hindrer barns læring – og uten å inkludere matsikkerhet i satsningen vil vi ikke nå våre ambisiøse utdanningsmål, understreker hun.

– Med denne meldingen evner ikke regjeringen å respondere med styrke på vår tids største utfordring – tilgang til mat i deler av verden der konflikter raser og klimaendringene rammer hardest.

Caritas mener det er positivt at samarbeid med næringslivet styrkes i meldingen. Ni av ti arbeidsplasser i fattige land skapes i privat sektor, inkludert landbruk og matproduserende sektor, som samlet sett er verdens største arbeidsgiver, og sysselsetter mer enn 40 prosent av befolkningen. Samarbeid med næringslivet i utviklingspolitikken er derfor viktig, så lenge man sørger for at innsatsen fremmer vekst og arbeidsplasser i lokalt næringsliv og derigjennom bidrar til å hjelpe mennesker ut av fattigdom. Å bringe inn næringslivets kompetanse i utviklingsarbeidet kan ha en katalytisk effekt, og det vises til gode eksempler i meldingen, også relatert til landbruk og fiskeri.

Men når vi vet at 70 prosent av verdens fattige befinner seg på landsbygda og livnærer seg av matproduksjon må det imidlertid en bredere og mer helhetlig satsing til, hvis Norge skal nå sine mål innen helse og utdanning, og mer overordnet bærekraftsmål 1 og 2, sier Marit Sørheim.

Les hele høringsuttalelsen fra Caritas her

Les Utviklingsmeldingen her

Les vårt innlegg i Bistandsaktuelt om Utviklingsmeldingen her

Les mer om Caritas arbeid mot sult og for matsikkerhet her