Det viktigste valget i Colombias historie vil finne sted 2. oktober. Da vil colombianerne godkjenne eller avvise fredsavtalen med FARC-EP som har blitt fremforhandlet i løpet av de siste fire årene. Vil ønsket om fred trumfe behovet for rettferdighet?

Foto: Caritas Norge

Foto: Caritas Norge

Femti år med krig setter dype spor. Alle colombianere har vært eller er i familie med noen som har blitt offer i krigen. Det sitter derfor langt inne for mange colombianere å støtte en avtale som gjør at drapsmennene slipper fengsel og sikrer overgripere politisk representasjon i den lovgivende forsamling. Det er en stor padde som må svelges om Colombia skal ta det historiske skrittet mot fred.

Freden koster

Tidligere president Alvaro Uribe Velez leder motstanden mot fredsavtalen. Med seg på laget har han forgjenger Andres Pastrana som selv forhandlet om fred med FARC da han var president. Argumentene for fred er mange og har blitt godt kommunisert i vestlige medier. Argumentene mot fred er også mange, men har blitt kraftig underkommunisert. Da president Uribe forhandlet frem en demobilisering av den paramilitære organisasjonen AUC, var fengselsstraffer en del av løsningen. Uribe ble kritisert for ikke å straffe de paramilitære hardt nok. I avtalen med FARC er straffene langt mildere, og nå er det Uribe som står for kritikken.

I et land med enorme sosiale forskjeller og der lovlydige familier jobber dag og natt for å få endene til å møtes, oppleves det også som urettferdig at geriljasoldatene skal få betalt 90 prosent av en colombiansk minstelønn i en overgangsperiode på to år. Kostnadene for implementeringen av avtalen vil være betydelige med store investeringer på landsbygda. Kostnadene vil finansieres over skatteseddelen og dette møter motstand fra mange.

Behov for investeringer og bistand

Prisen for fred er høy, både emosjonelt og økonomisk. Men fortsatt krig koster så uendelig mye mer. Flere liv vil gå tapt, tusener vil bli lemlestet og økonomien vil lide. Colombia står overfor et veiskille. Velger Colombia veien mot fred, vil det være viktig med betydelig støtte fra det internasjonale samfunnet. For første gang i menneskets historie kan det bli fred fra Arktis til Antarktis. For å få dette til, trenger Colombia investeringer og bistand. Norge spilte en nøkkelrolle i å få på plass en historisk solid fredsavtale. Dersom det colombianske folk stemmer for fred, må vi også bidra til å bygge freden ved å sikre med at avtalen blir implementert.

Det springende punktet i fredsavtalen er utviklingen av den colombianske landsbygda. Det er her krigen har blitt utspilt og det er her freden skal bygges. Tusener av geriljasoldater skal reintegreres i lokalsamfunn der utsiktene for bærekraftige arbeidsplasser er få. Norge må bidra til lokale forsoningsprosesser i geriljaens pressområder der de skal leve side om side med sine ofre og tidligere fiender. Skal fredsprosessen lykkes, må geriljasoldatene blir akseptert og integrert for å bli lovlydige og produktive borgere. Alternativet for soldatene er å selge sin kompetanse fra tiår i krig til høystbydende, og at volden blir reprodusert i andre former. Utdanning og jobbskaping i landbrukssektoren på landsbygda er nøkkelen til en bærekraftig fred i Colombia. Utdanning og jobbskaping er også Norges hovedsatsninger i internasjonal bistand. Norges viktigste bidrag for å sikre freden vil være å la våre fremste satsningsområder innen bistand også gjelde i Colombia.

Av programsjef i Caritas Norge, Knut Andreas Lid.

Innlegget sto først på trykk i Bistandsaktuelt