Ett år etter fredsprisen til president Juan Manuel Santos, er det flere mørke skyer i veien for en varig fred i Colombia. Drapene på aktivister har økt, og myndighetene beskyldes for å ikke innfri sin del av fredsavtalen med FARC geriljaen.

Av Knut Andreas Orgland Lid, fungerende generalsekretær i Caritas

De vil, men får det ikke til. Fredsavtalen i Colombia som ble fremforhandlet med norsk hjelp er et mesterstykke av en avtale på papiret. Men å omgjøre ord til handling har vist seg svært vanskelig.

FARC-EP har lagt ned og overlevert sine våpen, og har opphørt å eksistere som gerilja. Alle soldatene deres ble samlet i 26 leirer for å få sine kriminalsaker behandlet i rettssystemet og begynne overgangen til et sivilt liv. Myndighetene skulle endre lovverket for at geriljaen skulle bli omgjort til et politisk parti og gi eks-geriljasoldater mulighet til å integreres i storsamfunnet. I tillegg skulle store reformer på plass som sikrer økonomisk utvikling på den colombianske landsbygda.

Ett år etter er bare 17 prosent av punktene i fredsavtalen fulgt opp fullt ut, ifølge en ny rapport fra Kroc Institute for International Peace Studies.

Den store utfordringen er at fredsavtalen var en avtale mellom geriljaen og regjeringen. Men i demokratiske land som Colombia bestemmer ikke regjeringen alt. Under implementeringen har fredsavtalen møtt store utfordringer i kongressen, i rettssystemet, i fylkene og i kommunene der aktivitetene skal skje. Det er ikke viljen det står på, men evnen. FARC begynner å miste tålmodigheten.

I en av leirene finner vi den tidligere FARC kommandanten Oscar «El Paisa» Montero. Han ledet FARC sin militære eliteavdeling og er anklaget for massakrer, likvideringer, kidnappinger og bombeeksplosjoner. Etter over 30 år i geriljaen ønsker han fred og med støtte fra norske myndigheter implementerer Caritas et prosjekt som har som mål å gi ham og hans soldater en mulighet til å reintegreres i de sivile liv. Lykkes man ikke snart med å skape levelige forhold, går vi tilbake til skogen og fortsetter krigen, forteller de. Myndighetene leverer ikke på sin del av fredsavtalen. Hvor blir det av investeringene og mulighetene regjeringen lovet oss, spør de.

Fisk gir håp om fred. I samarbeid med noen av Norges fremste eksperter innen akvakultur og drivhusteknologi iverksetter Caritas et prosjekt for utdanning innen fiskeoppdrett og grønnsaksproduksjon i leiren. Det gir FARC-medlemmene håp om å bli selvforsynte med mat, og kanskje tjene litt ekstra ved salg til de lokale markedene. Norsk teknologi og kompetanse vil gi FARC bedre levevilkår, og kan bidra til å utvikle en ny industri i et av Colombias hardest rammende områder.

– Vi håper at dette prosjektet kan vise resten av verden at FARC kan få til mye bra hvis vi bare får muligheten, sier Oscar «El Paisa». (Teksten fortsetter etter bildene)

Forberedelsene til å sette igang fiskeoppdrett er noen av de synlige resultatene av implementeringen av fredsavtalen i Colombia. (Foto: Caritas Norge)

Forberedelsene til å sette igang fiskeoppdrett er noen av de synlige resultatene av implementeringen av fredsavtalen i Colombia. (Foto: Caritas Norge)

Caritas lærer opp tidligere Farc-soldater i grønnsakproduksjon og fiskeoppdrett. (Foto: Caritas Norge)

Caritas lærer opp tidligere Farc-soldater i grønnsaksproduksjon og fiskeoppdrett. (Foto: Caritas Norge)

Det er landsbygda i Colombia som har vært hardest rammet av vold og konflikt. Selv med fredsavtalen med FARC har de ennå til gode å oppleve fred her. Etter at FARC har trukket seg ut av områder, har det oppstått kamp om territoriene mellom andre geriljaer, paramilitære og kriminelle grupper. Jordkonflikter har den siste tiden ledet til en rekke voldelige sammenstøt mellom småbønder og politi. Synlige positive resultater må realiseres raskt om ikke håpet om fred skal svinne hen. I tillegg til å finne alternativer for vold for tidligere geriljasoldater, er rettferdighet for ofrene viktig.

Så langt i 2017 er det registrert 78 drap på freds- og menneskerettighetsaktivister i Colombia. Dette er en økning sammenlignet med foregående år. Over 20 demobiliserte FARC-medlemmer og elleve av deres familiemedlemmer har blitt tatt av dage. Sammen med andre norske organisasjoner i Colombiaforum, sendte Caritas nylig et brev til den norske utenriksministeren, Ine Eriksen Søreide, der vi uttrykker stor bekymring over situasjonen.

Veien frem til fred i Colombia vil bli kronglete. Til våren skal FARC for første gang delta som et politisk parti i parlamentsvalget. Samtidig skal det velges ny president. Fredsprisvinner Juan Manuel Santos kan ikke stille til gjenvalg, og det er usikkert om en ny president vil ønske å føre arbeidet for fred videre.

Norge spilte en avgjørende rolle for å få fredsavtalene på plass, nå må vi sette inn alle krefter for at ikke arbeidet skal være forgjeves. Den norske regjeringen må hjelpe den colombianske regjeringen for å sikre implementering av avtalen, slik at landet ikke går tilbake til krig og slik at ofrene for konflikten får sine rettigheter oppfylt.  Bare ved å sette avtaleteksten ut i praksis,  kan kommende generasjoner få nyte fruktene av en rettferdig fred.

Kronikken sto først på trykk i  papirutgaven av Dagsavisen 22. desember 2017.