-Da de kom, hadde vi bare et øyeblikk på å få med oss tingene våre. Vi visste at vi måtte løpe, for å redde livet. De drepte folk og kastet dem i grøfta.

Det forteller Zahura Khatun (35), om dagen hun måtte flykte med familien sin fra Maungdaw i  Myanmar.

Zahura og familien måtte rømme fra volden i Myanmar og bor nå som flyktning i Bangladesh. Foto: CRS

Zahura og familien måtte rømme fra volden i Myanmar og bor nå som flyktninger i Bangladesh. Foto: CRS

Zahura eide en kosmetikkbutikk. Alt innhold, sminke og hårdekorasjoner, ble stjålet og bygningen tent på. Hennes datter Sadia tar frem en liten pose med hårnåler. Det er alt de har igjen av den en gang så vellykkede forretningen.

-Huset, som vi brukte fem år på å bygge, er det bare aske igjen av. Det var vår verste dag, sier Zahura. Hun flyktet med sin mann, bror og fem barn fra forfølgelse i staten Rakhine, og bor nå som flyktning i leiren Thangkhali i Bangladesh.

Måtte rømme fra volden

Zahura beskriver forholdene i Rakhine de siste årene før angrepet som stadig mer spent. Først ble familien tvunget til å betale høye skatter og til å gi fra seg varer fra butikken, så ble friheten deres innskrenket litt etter litt. Til slutt fikk de ikke lov til å be eller bevege seg fritt rundt.

-Vi hadde ikke noe valg. Hvis vi ikke adlød, ville de arrestere oss, forklarer hun.

En måned etter at hun ankom leiren, har hun startet nye forretninger. Ved hjelp av solcellepanelet de tok med seg, får familien elektrisitet i teltet. Dessuten lar de andre flyktninger lade sine telefoner mot en liten avgift. Hun har også tatt med seg sin gamle symaskin. Hun er en dyktig skredder. For tiden virker den ikke, men så snart hun finner noen som kan reparere den, vil hun begynne å sy klær til familien og ta søm-oppdrag, slik at hun får en liten inntekt.

– Vi trenger muligheten til å jobbe for å få litt inntekt, forteller hun, men utdyper at hun lengter hjem.

– Mitt eneste ønske er å dra hjem, men det handler ikke bare om å reise tilbake. Det handler om å reise tilbake i fred, sier Zahura.

Humanitær krise

Bangladesh opplever en av de verste humanitære kriser i sin historie på grunn av den store tilstrømningen av flyktninger fra Myanmar. I løpet av en periode på tre måneder kom mer enn 620 000 flyktninger fra staten Rakhine. De rømte fra grusom vold. I de overfylte leirene får Caritas Bangladesh høre utallige historier om tortur og tap av familiemedlemmer, til og med barn er blitt ofre for volden. Når de endelig kommer frem til flyktningleirene i Bangladesh etter en dramatisk og slitsom flukt, er flyktningenes psykiske og fysiske behov enorme.

Hva som kommer til å skje med disse flyktningene i Bangladesh er foreløpig uvisst. Vil de få muligheten til å livnære seg selv ? Eller får de returnere til Myanmar på en trygg og fredelig måte?

-Situasjonen er veldig utfordrende, sier James Gomes fra Caritas Bangladesh. Organisasjonen har til nå hjulpet 70 000 rohingya-flyktninger.

Caritas Norge har startet en innsamlingsaksjon for rohingyaene.  Gi din støtte ved å sende FOOD til SMS 2160 og Vipps til 12135 – merk betalingen FOOD eller gå til giversiden her

Endeløs lidelse

-Det er viktig for Caritas å ta vare på flyktningenes menneskeverdighet. Barn, eldre mennesker, gravide og funksjonshemmede kommer til Bangladesh etter endeløs lidelse. Da må vi behandle dem med omtanke, legger han til.

Myanmarske regjeringsstyrker og væpnede buddhistiske grupper anklages for massive overgrep mot den muslimske rohingya-minoriteten i delstaten Rakhine. FN har beskrevet situasjonen som etnisk rensing. Myanmar benekter beskyldningene.

Paven kommer

Pave Frans, som er i Asia, vil etter planen møte en gruppe rohingya-flyktninger i Dhaka, Bangladesh kommende fredag 1. desember. Han har tidligere erklært sin støtte til rohingyaene. Pave Frans kommer til landet fra Myanmar der han har møtt regjeringsleder Aung San Suu Kyi og representanter fra militæret og sivilsamfunnet, samt religiøse ledere.

Les hele reportasjen fra Caritas Internationalis på engelsk her