Krig og konflikt har redusert kraftig kvaliteten på undervisningen for barn i DR Kongo de siste 20 årene. Det prøver Caritas Norge og lokale organisasjoner å gjøre noe med.

Barna ved Masereka barneskole

Barna ved Masereka barneskole

– Alle barna mine bestod eksamen ved skoleårets slutt, forteller Kahindo Ngereve stolt.

Tidligere måtte familien ofte holde barna hjemme fordi de ikke hadde råd til å betale skolepenger eller kjøpe nye skoleuniformer. I tillegg gjorde ødelagte klasserom, mangel på utstyr og lav kvalitet på undervisningen at barna fikk lite ut av skolegangen og strøk på de fleste prøver.

Situasjonen er den samme for mange fattige familier i de østlige delene av DR Kongo. På grunn av krig og konflikt har kvaliteten på utdanningen blitt redusert kraftig de siste 20 årene, og tilgangen til utdanning er blitt dårligere. På landsbasis står 7, 4 millioner barn og unge i DR Kongo utenfor skolesystemet i dag. Bare halvparten av barna fullfører 5. klasse i grunnskolen.

Positiv forandring
For Kahindo og barna hennes kom den positive forandringen med Caritas’ utdanningsprosjekt i landsbyen. Nå er klasserommene pusset opp, det er bygget toaletter og vaskestasjoner, og de fattigste familiene har fått det mest nødvendige utstyret for å kunne sende barna på skolen.

Kahindo Ngereve forteller hvordan barna hennes nå lykkes på skolen. (Foto: Ingrid Evensmo/Caritas Norge)

Kahindo Ngereve forteller hvordan barna hennes nå lykkes på skolen. (Foto: Ingrid Evensmo/Caritas Norge)

Prosjektet fokuserer samtidig på å bedre kvaliteten på undervisningen gjennom opplæring av lærerne i pedagogikk, barns rettigheter og psykososial utvikling og fredsundervisning. Også foreldrene lærer om hvordan de kan beskytte barna sine fra å bli rekruttert til væpnede grupper, og viktigheten av kontinuitet i barnas skolegang.

-Det forbedrede fysiske og psykiske læringsmiljøet gjør at skolen er blitt veldig populær og at flere foreldre sender barna sine hit, forteller en av lærerne ved Masereka.

 25 prosent flere elever
På de syv skolene Caritas Norge støtter i det konfliktherjede Øst-Kongo har det vært 25 prosent økning i elever dette skoleåret sammenliknet med året før. I tillegg er det færre barn som dropper ut av skolen.

– Den største utfordringen nå er at pågangen av elever er større enn det skolene har kapasitet til å motta. Behovet for nye skoler i området er stort, særlig på grunn av tilstrømming av flyktninger fra andre deler av regionen. Det er et enormt udekket behov og mange tusen barn står fremdeles utenfor skolesystemet, forteller programkoordinator for Afrika i Caritas Norge, Ingrid Evensmo.

Den utrygge situasjonen i mange områder i det østlige DR Kongo gjør at familier ofte må bryte opp og flykte. Dermed avbrytes barnas skolegang gang på gang. Konfliktene gjør det også vanskelig for det internasjonale samfunnet å nå frem til befolkningen.

 Samarbeider med lokale
– Caritas Norge driver prosjektene sammen med Caritas Congo som består av lokale folk fra området. På denne måtene har vi en tilgang som få andre aktører har, og skolene drives videre av lokalsamfunnet selv etter at prosjektene er avsluttet, forteller Evensmo.

Programmet samarbeider med lokale og regionale myndigheter, og involverer foreldrekomiteer, lærerkomiteer og elevkomiteer. Foreldrene til barna er svært engasjerte i programmet, og har tatt initiativ til selv å bygge flere klasserom enn opprinnelig planlagt, i samarbeid med lokale ingeniører, forteller programansvarlig i Caritas Congo, André Mathunabo.

Fordi fattigdom er blant de viktigste årsakene til at foreldre ikke sender barna på skolen, jobbes det også med å gi familiene mulighet til inntektsgivende arbeid gjennom mikrokredittordninger.

– Tilgangen på mikrokreditt har gitt meg muligheten til å starte en liten forretning. Med inntektene klarer jeg å betale skolepenger og kjøpe skoleuniformer til alle barna mine, forteller Kavira Vumilia Leontine, enke og mor til fem barn i alderen 8-16 år.

Lave lærerlønninger

I DR Kongo er det et problem med lave lønninger og mangel på utbetalinger til lærerne som påvirker deres motivasjon og evne til å undervise. For å sikre lærerne mat og en ekstra inntekt, har skolehager for dyrking av grønnsaker blitt opprettet på alle skolene.

– Skolehagene gir også elevene muligheten til å lære praktiske ferdigheter og nye teknikker innen jordbruk som kan spres til familiene som stort sett livnærer seg av dette, sier André Mathunabo.

Støtt Fasteaksjonen 2016 og Caritas arbeid for utdanning av barn og unge rammet av krig og konflikt.