Det er  i disse dager to måneder siden det kraftige jordskjelvet i Ecuador der 661 mennesker mistet livet, men behovene for hjelp er fortsatt store.

-Jeg stod og laget kveldsmat da huset begynte å skjelve. Min mann hadde akkurat kommet inn, han hadde vært ute på markene og jobbet. Vi løp ut, men jeg ble stående igjen i døråpningen, helt fastfrosset. Min mann ropte at jeg måtte komme. Jeg løp ned trappen mens huset raste sammen bak meg. Lyset gikk med en gang, og det skal vi være glade for, ellers hadde nok mange hus blitt satt i brann.

Cruz Mejia, fra den lille landsbyen Tres Caminos utenfor Portoviejo, hovedstaden i provinsen Manabi, forteller at hun og familien lever i konstant angst for nye skjelv. (Foto: Marit Sørheim/Caritas Norge)

Cruz Mejia, fra den lille landsbyen Tres Caminos utenfor Portoviejo, hovedstaden i provinsen Manabi, forteller at hun og familien lever i konstant angst for nye skjelv. (Foto: Marit Sørheim/Caritas Norge)

Dette forteller Cruz Mejia, en kvinne på 55 år som bor i den lille landsbyen Tres Caminos utenfor Portoviejo, hovedstaden i provinsen Manabi, som ble hardt rammet av jordskjelvet i Ecuador den 16. april. Tres Caminos ligger avsides til, og befolkningen har ikke mottatt noen hjelp fra hverken myndigheter eller andre utenom matrasjoner fra Caritas.

Cruz Mejia sier at hun fortsatt blir redd når hun tenker på det kraftige jordskjelvet.

– Det første døgnet var svært vanskelig, vi hadde ingen telefondekning, alt lå nede, og vi fikk ikke kontakt med familie andre steder i provinsen for å finne ut hvordan det hadde gått med dem. Nå er vår største bekymring hvordan vi skal få bygget opp huset igjen. Jeg er veldig takknemlig for å være i live, og for at ingen av mine nærmeste mistet livet. Jeg vet at det er store ødeleggelser i min hjemby, men har ikke klart å reise dit for å se enda, det er for trist. Her er vi fattige fra før, og situasjonen har blitt ekstra vanskelig for mange etter jordskjelvet. I tillegg lever vi med redselen for nye skjelv, legger hun til.

Alvorlig humanitær situasjon
Caritas Norges nødhjelpskoordinator, Marit Sørheim møtte Cruz Mejia og flere andre jordskjelvofre da hun nylig var  i landet for å følge opp nødhjelpsarbeidet organisasjonen har satt i gang sammen med Caritas Ecuador.

– Ecuador er fortsatt i en komplisert humanitær situasjon. Minst 78 000 mistet hjemmene sine og bor enten i telt, i leirer eller hos familie og venner. Mange har også mistet levebrødet sitt i jordskjelvet, og trenger hjelp til å komme økonomisk på fote igjen. Det er fortsatt behov for humanitær hjelp, og selv om livet så smått begynner å vende tilbake til det vanlige, er mange preget av det de har vært gjennom og redde for nye skjelv, sier hun.

Ifølge Sørheim hadde flere omkommet om det ikke var for at jordskjelvet skjedde lørdag kveld (16. april) lokal tid, på en tid da barna ikke var på skolen og få var på arbeid. Menneskene hun har møtt på sin reise i de jordskjelvrammede områdene uttrykker lettelse over å være i live, men sier at de er redde for sterke etterskjelv. De forteller om opplevelsen av at jorden åpnet seg og om angsten for tsunami.

Problemer med koordineringen av hjelpearbeidet
– Ødeleggelsene er store, hele småbyer er nesten borte og bydeler i større byer er avstengt med bygninger som må rives. Det vil bli en enorm oppgave å bygge opp igjen det som er ødelagt. Mange relativt nye bygg som skulle vært konstruert etter retningslinjene for jordskjelvsikker konstruksjon falt ned, blant annet en rekke skoler i myndighetenes såkalte Milleniumsskole-initiativ, forteller hun.

Sørheim legger til at myndighetene får ros for at strømforsyning, vann og veier er blitt raskt reparert. Militæret og politiet får også ros for rask reaksjon og bistand med å sette opp leirer osv. Men det har vært problemer med koordineringen av det humanitære arbeidet, sier hun:

-Vi ser at nasjonale myndigheter, i et forsøk på å vise handlekraft idet landet går inn i et valgår, har overkjørt litt de gode lokale risikohåndterings-mekanismene som finnes, slik at vi har en situasjon der hjelpen har kommet seint frem til en del utkantstrøk.

  Estela Ruiz får utdelt ris fra Caritasi landsbyen Tres Caminos, et stykke utenfor Portoviejo i provinsen Manabí.

Estela Ruiz får utdelt ris fra Caritas i landsbyen Tres Caminos, et stykke utenfor Portoviejo i provinsen Manabí.

Caritas Ecuador deler i samarbeid med Caritas Norge ut mat til de jordskjelvrammede. (Foto: Marit Sørheim/Caritas Norge)

Caritas Ecuador deler i samarbeid med Caritas Norge ut mat til de jordskjelvrammede. (Foto: Marit Sørheim/Caritas Norge)

 Gjenoppbygging vil ta tid
Både nasjonale og internasjonale organisasjoner yter hjelp, og spesielt Caritas og andre lokale organisasjoner var tidlig ute med redningsarbeid og mat og husly de første dagene etter skjelvet. Hjelpen dreies nå sakte mot gjenoppbygging og støtte til å starte opp igjen næringsvirksomhet, fiske o.l, men det er fortsatt et behov for mat, hygieneartikler og klær.

Caritas Norge har fått støtte fra Utenriksdepartementet til å drive nødhjelp etter jordskjelvet. Bevilgningen på 8 192 296 kroner, vil dekke mat og hygieneartikler for to måneder til 20 000 mennesker. I tillegg vil organisasjonen gi psykososial hjelp og støtte til å bygge opp igjen økonomisk aktivitet. Mange som driver små familiebedrifter mistet alt i jordskjelvet. Når det gjelder gjenoppbygging av hus, så vil dette ta noe tid fordi det fortsatt er mange etterskjelv. I tillegg hersker det uklarhet om standarder, noe myndighetene, FN og organisasjoner som Caritas er i dialog om.