Kvinners rettigheter er viktige elementer i Caritas matsikkerhetsprogram i DR Kongo. Arbeidet gjør ektefeller mer likestilte og barna mettere.

– Etter at jeg ble med i Caritas-programmet har jeg lært at jeg må separere avlingene og så frø på linje, noe som har ført til mye høyere produksjon. Denne nye kunnskapen har betydd enormt mye for meg.

Det forteller Madame Mariamu Ramazani Issa som bor i Lubao i Maniemaprovinsen i DR Kongo. Hun og mannen har ni barn, og familien livnærer seg primært av landbruk.

– Før var avlingene dårlige. På min private jordlapp dyrket jeg mais, kassava, peanøtter og tomat på en uryddig måte, legger hun til.

Madame Mariamu Ramazani Issa som bor i Lubao i Maniemaprovinsen i DR Kongo. Hun og mannen har ni barn, og familien livnærer seg primært av landbruk. Foto: Caritas Norge

Madame Mariamu Ramazani Issa (midt i bildet) bor i Lubao i Maniemaprovinsen i DR Kongo. Hun og mannen har ni barn, og familien livnærer seg primært av landbruk. Foto: Caritas Norge

Mariamu er involvert i  Caritas-matsikkerhetsprosjekt gjennom sin landsbykomité. Etter å ha lært de nye teknikkene på prosjektets felles åker, begynte hun sammen med flere andre i komiteen å bruke disse teknikkene hjemme også. Nå dyrker jeg de ulike avlingene i ulike parseller, sår frø på linje, luker regelmessig og har diker som hjelper meg å samle vann, sier hun. Ved hjelp av disse enkle grepene i måten å dyrke mat på, har Mariamu og familien nå tilstrekkelig med mat. Opplæringen fra Caritas har også ført til bedre samliv for Mariamu og mannen.

– Før pleide mannen min å se på meg som et arbeidsverktøy. Men nå tar vi viktige husholdningsbeslutninger i fellesskap. Mannen min spør meg til råds. Hva skal vi skal gjøre med de tre sekkene med mais som vi har dyrket, kan han for eksempel spørre, forteller Mariamu.

I DR Kongo er det ofte slik at kvinner gjør det tyngste arbeidet på åkeren, mens mannen har ansvar for de mest inntektsbringende avlingene. Kvinnelige bønder har mye dårligere tilgang på jord, kreditt og innsatsvarer enn menn. Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er kvinnelige bønders avkastning 20 til 30 prosent lavere enn menns, mens studier viser at avkastningen ville vært den samme dersom kvinner hadde samme tilgang til ressurser og tjenester som menn. Å tette dette likestillingsgapet vil dermed føre til bedre tilgang til sunn og næringsrik mat.

Historien om Mariamu er i tråd med resultatene vi ser i programmet. I 2015 spiser de familiene som deltar i programmet gjennomsnittlig to til tre måltider om dagen, mot ett til to måltider i 2012. Innhøstingen av mais i Lubao har økt med 70 prosent sammenlignet med tiden før prosjektstart. Også når det gjelder likestilling ser vi framskritt. Flere husholdninger rapporterer nå om at beslutninger blir tatt i fellesskap. I Kindu, inkludert Lubao, var det 22 prosent som tok felles beslutninger i 2015 mot ti i 2014.

Matsikkerhetsprogrammet i DR Kongo når ut til 5700 småskalabønder i Kindu, Kisantu og Kongolo.

Matsikkerhet betyr å ha tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv hele året.  Nærmere 800 millioner mennesker sulter i verden. Å utrydde sult og feilernæring er Caritas Norges hovedmål. Vi mener at en stor del av løsningen finnes i en økt satsning på klimasmart jordbruk for småskalabønder.

Les mer om Caritas arbeid for bedre matsikkerhet her.