– Det er en stor seier og glede for Colombia. Generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg er optimistisk, men sier likevel at utfordringene står i kø for at partene skal klare å skape en reell fred i Colombia.

Martha Rubiano Skretteberg (Foto: Caritas Norge )

Martha Rubiano Skretteberg (Foto: Caritas Norge )

Myndighetene og FARC-geriljaen er blitt enige om en fredsavtale etter over 50 år med væpnet konflikt.

Mange colombianere var ute i gatene og feiret at regjeringen og FARC i natt norsk tid ble enige om en fredsavtale, etter forhandlinger som har pågått siden 2012.  Men det er også mange i Colombia som ikke er fornøyde med avtalen. Noen mener at regjeringen har gitt etter for alt for mange av kravene til FARC.

Avtalen vil tre i kraft dersom folket sier ja til den i en folkeavstemning i begynnelsen av oktober. Utfordringene vil likevel stå i kø fremover. Når avtalen er signert starter jobben med å skape reell fred mellom colombianerne.

– Det er viktig at demobiliserte soldater som legger ned våpnene får nødvendige garantier og demokratisk handlingsrom slik at de kan delta politisk. Det er avgjørende at tidligere FARC-soldater føler seg inkludert når det gjelder muligheter til arbeid, utdanning og inntekt. I et land med enorme problemer med narkotikaproduksjon og handel er det selvfølgelig en utfordring å hindre at tidligere geriljasoldater tar del i dette eller annen kriminell virksomhet på grunn av manglende alternativer, mener Skretteberg.

Like viktig mener hun det er at ofrenes rettigheter blir ivaretatt og at de får rettslig oppfølging og oppreisning for sine tap. Konflikten har i en periode på over 50 år ført til at 220.000 mennesker har mistet livet og millioner mennesker er blitt drevet på flukt. I tillegg er det stor usikkerhet rundt erstatninger til etterlatte og til ofrene, og hvordan hindre hevnangrep mot de demobiliserte geriljasoldatene.

En avtale om å finne savnede som ble vedtatt i oktober 2015 skal iverksettes etter press fra pårørende. Sivilsamfunnsorganisasjoner er involvert i denne prosessen, sammen med en nyopprettet kommisjon for savnede.

– Norge har spilt en viktig rolle som tilrettelegger for forhandlingene og har engasjert seg sterkt for fred i regionen og i Colombia. Det er veldig viktig at norske myndigheter fortsetter dette engasjementet nå som freden skal bygges. Dersom man virkelig vil høste frukter av dette arbeidet, bør det investeres i langsiktig støtte til inkluderende dialog og grasrotarbeid, slik at varig fred forankres og bygges nedenifra og mellom lokalsamfunn i Colombia. Viljen, kompetansen, og engasjementet for å skape freden finnes lokalt og kun dersom lokale krefter blir inkludert på samme måte som krigens aktører – med midler og andre ressurser – vil freden i Colombia bli en realitet, sier Skretteberg.

Caritas Norge har hatt prosjekter i Colombia siden 1998. Under fredsforhandlingene har vi lagt press på partene for at ofrenes stemme skulle bli tatt hensyn til. I tillegg jobber vi gjennom våre prosjekter med re-integrering av ofre, geriljasoldater og paramilitære i lokalsamfunnene. Disse prosjektene vil bli enda mer aktuelle i perioden etter fredsavtalen, når implementeringsprosessen kan begynne.

Dette har partene blitt enige om:

Siden fredssamtalene ble innledet i 2012 har partene forhandlet seg frem til og inngått 5 delavtaler:

  • Jordbruksreform: Den colombianske regjeringen har forpliktet seg til å gjøre vesentlige investeringer i småskala jordbruk og innenfor landrettigheter
  • Politisk deltakelse: FARC og andre grupperinger skal få mulighet til å danne politiske partier og ikke bli utestengt fra politikken
  • Narkotika: penger fra narkohandel har finansiert konflikten på begge sider, nå skal de jobbe sammen for å få slutt på narkotikahandelen
  • Ofrene: Ofrenes rettigheter og overgangsjustis utgjør den mest polemiske delen av hele diskusjonen i løpet av fredsprosessen og er et ekstremt sensitivt tema i Colombia. Det har blitt enighet om å opprette en internasjonal overgangsdomstol og en sannhetskommisjon. Dette vil garantere mildere eller alternative straffer for geriljasoldater som ikke har utført krigsforbrytelser, mens dømte krigsforbrytere – på alle sider av konflikten – vil ikke sone mer enn 8 år hvis de innrømmer.
  • Våpenhvilen: partene har blitt enige om en avvæpningsprosess av geriljasoldatene gjennom FN og en gjenintegreringsprosess av eks-geriljasoldater.

Før endelig signering og iverksetting av avtalen gjenstår 4 steg. Avtalen skal først offisielt godkjennes på den Nasjonale Konferansen for Geriljagruppene i midten av september, påfulgt av den offisielle signeringen av avtalen. To uker etter signering holdes en folkeavstemning der folket i Colombia vil godkjenne eller avvise avtalen. Dersom folket stemmer ja til avtalen setter regjeringen i gang med de juridiske prosessene med å omforme avtalen til landets nye politikk. Og til slutt gjenstår det reelle arbeidet med å sette ut i livet alle tiltakene og jobbe sammen for fred.