Omtrent en gang i måneden møter norske Lizette Dahle (28) eritreiske Tewelde Zerit (32). Formålet med møtene er å hjelpe Tewelde som er flyktning i jobb. Initiativet er en del av Caritas Norges arbeidslivsfadder-prosjekt.

Arbeidslivsfadder Lizette Dahle (28) og prosjektdeltager Tewelde Zerit (32) møtes cirka en gang i måneden. (Foto: Caritas Norge)

Arbeidslivsfadder Lizette Dahle (28) og prosjektdeltager Tewelde Zerit (32) møtes cirka en gang i måneden. (Foto: Caritas Norge)

– Jeg ble arbeidslivsfadder fordi jeg likte dette prosjektet. Jeg er selv glad i jobben min og tenker at det å ha en jobb å gå til er viktig for å klare seg. I tillegg har jeg reist mye i fattige land, så jeg forstår hvor heldige vi er i Norge. Derfor vil jeg at flyktningene som kommer hit skal møte litt hjelpsomhet og noen utenfra det offentlige tilbudet, sier Lizette, som til daglig jobber som produktsjef.

Tewelde Zerit er 32 år og kommer opprinnelig fra Eritrea. Nå har han vært tre år i Norge Fra hjemlandet er han utdannet elektriker, men mangler noen papirer som gjør det vanskelig å få utdannelsen godkjent her. Han har hatt ulike jobber, som møbelmonterer og som konferansevert på hotell, men enten har det vært praksis i regi av NAV eller midlertidige kontrakter og sporadiske oppdrag. Nå er målet å skaffe seg mer jobb når han endelig blir ferdig med introduksjonskurset for flyktninger til våren.

Caritas arbeidslivsfadder-prosjekt er ment å være et tillegg til hva det offentlige kan tilby og skal være en enkel måte for deltakeren å lære mer om norsk arbeidsliv. Sosiale normer og ansettelsesprosesser kan være ganske forskjellig fra deltakerens hjemland og Norge.

Snakker norsk sammen.

Tewelde og Lizette har hatt fem møter hittil. Tewelde setter særlig pris på muligheten til å snakke norsk. Når han jobber er det ofte sammen med polakker og da får han ikke trent så mye på norsken.

– Nå forstår jeg norsk bedre, men før var det veldig vanskelig, sier han og legger til:

– Jeg vil ikke klage. Jeg får hjelp fra NAV, men jeg vil helst jobbe, derfor er jeg alltid på jobbjakt. Jeg har kontaktet over 50 bedrifter, men jeg får ikke svar, sier han.

Når Tewelde og Lizette møtes jobber de gjerne med Teweldes CV eller går gjennom brev og dokumenter han har fått som kan være kompliserte.

– Vi prøver å prioritere CVen. Det må man ha på plass for å bli vurdert på arbeidsmarkedet, men ofte foregår ansettelsene gjennom bekjentskaper og da er det vanskelig for en nykommer å komme i betraktning, mener Lizette.

Mange vil bli arbeidslivsfadder

Anna-Sofie Ekendahl, daglig leder av Caritas Ressurssenter i Oslo, forteller at det har vært stor interesse for å bli arbeidslivsfadder. Så mange har meldt seg at Caritas ikke har deltagere nok.

– Mange har meldt seg som arbeidslivsfadder, fordi de gjerne vil bidra, men ikke kan binde seg til et fast tidspunkt. Dette opplegget er veldig fleksibelt og det er helt opp til arbeidslivsfadderen og deltagerne når og hvor de vil møtes, men en gang per måned bør være et minimum. De fleste møtes langt oftere, forteller Ekendahl.

Caritas samarbeider med flere organisasjoner og bedrifter som Virke, Sats Elixia, Accenture, HM og Meny om opplegget som Oslo Kommune leder.

– Hvem kan bli arbeidslivsfadder?

– For arbeidslivsfaddere er det et krav at du har god tilknytning og kjennskap til det norske arbeidsmarkedet, men du må ikke kunne alt. I forkant får man opplæring og i tillegg får man den hjelpen man måtte trenge gjennom våre rådgivere ved Caritas Ressurssenter, som jobber med slike spørsmål til daglig.  Vi prøver å koble arbeidslivsfaddere og deltagere som er interessert i den samme bransjen, men det er ikke alltid vi klare det, forteller hun.

– Hvilke krav stiller dere til deltagerne?

De må først og fremst ha oppriktig lyst til å komme seg ut i jobb. Dessuten må de kunne et minimum av norsk. Hvis de er flyktninger, må de ha fått oppholdstillatelse, sier Ekendahl. Hun har stor tro på prosjektet

– Det kan være tungt å søke jobb og motta avslag på avslag uten at man får noen forklaring på hva man gjør feil. Da kan det være godt å ha noen å snakke med, som kan hjelpe en med å holde motivasjonen oppe og i å nå frem i konkurransen på arbeidsmarkedet. Selv etter at man har funnet seg jobb, kan det være fint å ha noen å snakke med om ting som skjer på arbeidsplassen som man kanskje ikke føler seg komfortabel med å diskutere med kollegaer og arbeidsgiver, mener hun.