Å utrydde sult og feilernæring er Caritas Norges hovedmål. Vi er inspirert av Pave Frans sitt engasjement for fattigdom og matsikkerhet.

aksjonhoest2016

«Antall sultne i dag er verdens største skandale. Planeten har nok mat til alle, men viljen til rettferdig fordeling mangler» (Pave Frans til FAO, 2014 og 2015,)

Rundt 800 millioner mennesker sulter i verden (FAO). I tillegg er et økende antall mennesker feilernært fordi de ikke har råd eller tilgang til nok næringsrik mat. Årsaken til at folk sulter er ikke nødvendigvis mangel på mat i seg selv, men henger sammen med fattigdomsproblematikk og fordelingsstrukturer. 70 prosent av verdens fattige er avhengig av landbruk for inntekt og arbeid (Verdensbanken). Vi mener at en stor del av løsningen finnes i en økt satsning på klimasmart jordbruk for småskalabønder.

Matsikkerhet betyr å ha tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv hele året (FN). Retten til mat er nedfelt i FN Verdenserklæring om menneskerettighetene art. 25. Gjennom FNs bærekraftighetsmål har alle stater forpliktet seg til å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk innen 2030. 

Konsekvenser av sult

Sult er en av de største kildene til sykdom, og påvirker både menneskers fysiske og psykiske tilstand og utfoldelse. Barn som sulter i løpet av de to første leveårene får ofte skader som hemmer deres utvikling livet ut. Av disse grunnene regnes sult og feilernæring som den største helsetrusselen på verdensbasis – større enn HIV/AIDS, malaria og tuberkulose til sammen.

Barn som sulter har problemer med å følge med på skolen. Sult gjør arbeidsstyrken mindre produktiv fordi søken etter mat overskygger alt annet. Sult kan også bidra til å øke spenningene i et samfunn og utløse kriger og konflikt.

 Visste du at?

  • 98 prosent av menneskene som sulter bor i utviklingsland
  • 45 prosent av alle dødsfall blant barn under fem år er sultrelatert
  • 33 prosent av alle verdens barn har kognitive funksjonshemminger på grunn av sult
  • 60 prosent av de som sulter i verden er kvinner
  • Det store flertallet av de 800 millionene som sulter i verden i dag selv er matprodusenter

Kilde: (WFP/FAO)

Årsaker til sult

Fattigdom

Flertallet av de som sulter er selv matprodusenter, noe som fremstår som et paradoks. Årsaken er at fattige bønder med små åkerlapper i utviklingsland mangler gode såfrø, redskaper, vanningsanlegg og tilgang til kreditt for å kunne drive effektivt jordbruk. Mange fattige bønder får heller ikke den utdannelsen og veiledningen de trenger. Dårlig infrastruktur, samt manglende muligheter for transport, lagring og foredling av avlingene gjør det i tillegg vanskelig for bønder som produserer med overskudd å få solgt varene sine på markedet og skape seg en inntekt.

Klimaendringene

FN spår at verdens matproduksjon kan bli redusert med så mye som 25 prosent innen 2050 på grunn av klimaendringer. For en småbonde som er totalt avhengig av naturen og været er dette katastrofalt. Med befolkningsvekst har presset økt på verdens skoger og landjord. Avskoging, forurensning og lite bærekraftige dyrkingsmetoder bidrar til at matjorda utarmes og gjør bønder mange steder ute av stand til å øke produksjonen. Mer enn 80 prosent av verdens mest matusikre mennesker lever i land som er spesielt utsatt for naturkatastrofer. Værfenomenet El Niño har ført til tørke, flom og ekstremvær mange steder i 2015 og 2016. Rundt 60 millioner mennesker er i dag truet av sult som en direkte følge av El Niño. På grunn av klimaendringene, kan vi derfor forvente en økning i antall klimaflyktninger.

Sult dreper oftere enn kuler i krig

Sult og konflikt er kriser som forsterker hverandre. Konflikt har ofte katastrofale konsekvenser for befolkningens tilgang på mat. En vanskelig sikkerhetssituasjon og mangel på ressurser gjør ofte at den lokale matproduksjonen i krigsområder stopper opp. Samtidig kan det være vanskelig å frakte mat inn utenfra, og prisene på den maten som er tilgjengelig stiger så dramatisk at de færreste har råd til den. I Madaya i Syria ble for eksempel en bil forsøkt solgt for 15 kilo ris. Det er derfor ofte ikke våpen, men sult som dreper flest mennesker i en konflikt. Dersom hele systemet for matproduksjon bryter fullstendig sammen, kan en konflikt påvirke sultsituasjonen i et område også i lang tid etter at den er over.

Diskriminering

Sult handler også om maktforhold, diskriminering og ujevn fordeling av ressurser i et samfunn. Kvinner, urfolk og andre marginaliserte grupper er mer utsatt for sult enn andre på grunn av vanskeligere tilgang på ressurser, manglende utdanning og utestenging fra det øvrige samfunnet. I utviklingsland er flertallet av de som jobber i landbruket kvinner. De kvinnelige småbøndene har dårligere tilgang enn menn til jord, kreditt og andre innsatsfaktorer som vil øke produksjonen. Utdannelse og veiledningstjenester for bønder er oftere tilgjengelig for menn. Resultatet er at kvinner produserer mindre mat på tilsvarende areal. Det er anslått at hvis kvinner hadde lik tilgang til ressurser og kunnskap som menn, ville 150 millioner færre mennesker sultet i verden.

Hva gjør Caritas?

Støtte til småskalabønder

Caritas sikrer fattige småbønder i utviklingsland:

  • opplæring i effektive og klimarobuste dyrkingsteknikker, husdyrhold og akvakultur.
  • tilgang til kreditt som gjør det mulig for bøndene å investere i produksjonen og andre inntektsbringende aktiviteter.
  • tilgang til markeder gjennom organisering av bøndene i kooperativer.

Slik bedres matsikkerheten til både bonden, familien og lokalsamfunnet. Programmene har et særlig fokus på å forbedre situasjonen for kvinner og kvinnelige bønder.

Matvarehjelp i humanitære kriser

I humanitære kriser samarbeider Caritas med myndigheter og FN om å gi befolkningen mat og annen livsnødvendig hjelp. Det legges vekt på at distribusjonen ikke skal undergrave lokale markeder og matproduksjon. Kapasitetsbygging av lokale aktører bidrar også til at disse blir bedre rustet til å forebygge og respondere på fremtidige kriser.

 Ansvarliggjøring av myndigheter

Både på lokalt og nasjonalt plan stiller Caritas krav om at myndighetene må sikre egen befolkningens rett til mat. Vi jobber samtidig for at Norge og verdenssamfunnet skal øke sin innsats for å bekjempe sult, og bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål