Etter lange perioder med tørke pleier regnet å komme som en velsignelse. Men hva skjer når klimaet forandres og man får alt for mye regn på en gang?

Tekst og foto Tormod Nuland, spesialrådgiver for Sahel i Caritas Norge

-Jeg måtte så tre ganger etter hverandre. Likevel får jeg ingen avling! 53 år gamle Goba Palou er fortvilet. Han har en familie som teller 17 personer inkludert ham selv, og det er han som er ansvarlig for å mette alle sammen. Det gjør han ved hjelp av åkeren hvor han dyrker hirse, som man kan lage mel av. Goba bor ved landsbyen Makalondi, som ligger på grensen mellom Niger og Burkina Faso. Her er det stort sett sol og tørt fra september til mai. I den korte regntiden blir markene grønne, og kornet høstes for hånd i november. Men i år gikk det ikke bra:

Regnet tok avlingen

-Jeg sådde for første gang i mai. Men alt ble ødelagt av at det kom masse regn i løpet av en dag, noe sånn som 110 millimeter. Elven går rett borti her, og den rant langt over breddene og oversømmet jorden min. Så måtte jeg så igjen da. Men nå kom det ikke mer regn, bakken ble brunsvidd, og såkornene tørket inn. Vi håpet på og ba om regn, og jeg sådde igjen. En natt i juli åpnet himmelen seg. I løpet av tre timer fikk vi over 150 millimeter nedbør! Hus styrtet sammen, veien her borte ble nesten vasket vekk. Og åkeren min med avling ble ødelagt, sier Goba. Han står mellom høye strå i åkeren. På avstand ser det grønt og fint ut, men det er ingen kornaks på plantene. Her er det ingen vits i å høste, og geitene kan fritt løpe rundt i åkeren og spise ugresset uten å skade noe. (Saken fortsetter under bildet.)

Klimaendringene gjør liver vanskelig for bønder som Goba Palou i Niger. Foto: Tormod Nuland

Klimaendringene gjør livet vanskelig for bønder som Goba Palou i Niger. Foto: Tormod Nuland

Kan ikke styre været                                    

-Nå begynner jobben med å rydde opp i dette! Sammen med andre bønder i landsbyen Makalondi har Goba snakket mye om hva de må gjøre for å unngå å stå uten avling i fremtiden. De kan ikke stoppe endringen av hvordan regnet kommer, selv om de lengter tilbake til for cirka 40 år siden, da regnet kom mye jevnere. Men ting kan gjøres for å tilpasse måten de dyrker jorden på til hvordan klimaet er i dag:

Klimasmart jordbruk

-Vi har pleid å så for hånd her, og vi har brukt såkorn fra avlingen vi hadde i fjor. Vi kan bruke nye måter å pløye åkeren på for å så raskere, og vi kan bruke andre og sterkere såkorn. Men enda viktigere enn dette: vi må slutte å hogge ned trærne i området vårt. Når vi hogger trærne, gjør vi det for enten å selge ved som brensel til andre, eller for å bruke det selv til brensel for matlaging. Men når trærne er borte, er det ingenting som kan «holde jorden fast», og den vaskes raskere bort når det regner eller er oversvømmelse. Derfor må vi begynne å plante trær igjen, og beskytte dem bedre mot hogst. Kanskje vi kan forbedre  situasjonen, sier Goba.

Caritas øker matsikkerheten

Caritas Niger arbeider med å øke matsikkerheten til folk på landsbygden gjennom å trene dem opp i klimasmarte måte å dyrke jorden på, og i å bruke mer moderne redskaper. Caritas Norge ønsker å støtte dette viktige arbeidet, og øker derfor samarbeidet med vår partner i Niger. 

Matsikkerhet på klimatoppmøtet

Matsikkerhet knyttet til klimaendringer og fattigdom ble endelig løftet høyt på agendaen under klimatoppmøtet (COP 23) i Bonn i november. Den siste FN-rapporten viser at for første gang på lenge stiger antall mennesker som trues av sult, nærmere 815 millioner globalt. En av hovedårsakene er klimaendringer. Etter intense forhandlinger mellom rike og fattige stater, ble det enighet om å ta tak i dette i oppfølgingen av Paris-avtalen.

– Dette er noe Caritas-nettverket har jobbet intenst for i to år. Håpet er at dette vedtaket skal føre til at de aller fattigste nå får tilgang til nok næringsrik mat. Det forteller Aron Halfen, som er programrådgiver i Caritas, med ansvar for klimasaker.

Halfen legger til at Caritas er veldig fornøyd med at det for første gang ble lagt frem en handlingsplan for likestilling, som skal lede til utviklingen av politikk for å gjøre noe med de negative konsekvensene klimaendringer har for kvinner og jenter. Særlig i utviklingsland, hvor de utgjør 43 prosent av arbeidsstyrken i jordbrukssektoren, er dette viktig. I tillegg ble det under toppmøtet i Bonn rettet mye oppmerksomhet mot menneskerettigheter og klimaendringer, som er grunnleggende premiss for en rettferdig håndtering av klimautfordringene.

– Det er imidlertid fortsatt en lang vei å gå når det gjelder å ferdigstille regelboka for oppfølging av Paris-avtalen. En stor utfordring er også tiltak som gjøres frem til den trer i kraft fra 2020. Det må gis mer penger til klimatilpasning i fattige land i denne perioden. Caritas applauderer Tysklands løfte om å doble andelen til klimafinansiering innen 2020 og oppfordrer Norge til å følge etter. Caritas ber alle regjeringer påse at midlene som gis til klimatilpasning når de som trenger det mest, sier Aron Halfen.