Caritas Norge støtter det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalgets oppfordring til myndighetene om å kartlegge hvordan stat, kommuner og sivilsamfunn kan samarbeide mer effektivt om integrering av flyktninger i Norge.

Arbeidslivskurs ved Hobøl asylmottak (Foto: Caritas Norge)

Arbeidslivskurs ved Hobøl asylmottak (Foto: Herman Dreyer/Caritas Norge)

Det råder bred enighet om at nøkkelen til god integrering er hurtig integrering. Dette påpeker også Brochmann-utvalget i sin rapport som ble lagt fram for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i dag.

I utredningen heter det blant annet:

«Tiltak som bidrar til aktivisering og fremmer integrering på sikt, bør starte allerede i asylmottakene for å utnytte ventetiden og motvirke passivisering. Noen slike tiltak – norskopplæring, informasjon om norske samfunnsforhold og kompetansekartlegging – bør også omfatte asylsøkere som venter på utfallet av asylsøknaden, ikke bare flyktninger som venter på bosetting».

Et av hovedbudskapene i rapporten er at utdanning, kvalifisering og inkludering i arbeidslivet er selve oppskriften for å hindre at et høyt antall flyktninger truer den sosiale tilliten i samfunnet. Slik tillit, mener utvalget, er en betingelse for den norske samfunnsmodellen med en velferdsstat med sjenerøse ytelser.

Norge har så langt ikke lyktes godt nok med å innlemme flyktninger i arbeidslivet slår utvalget fast og påpeker at den gjeldende integreringspolitikken har forbedringspotensial. Betydningen av å få de mange elementene i integrasjonsarbeidet til å henge bedre sammen, blir fremhevet. Dette er et argument Caritas Norge stiller seg bak.

Karriereveiledning for flyktninger

Caritas Norge startet våren 2016 et prosjekt som handler om å gi arbeids- og karriereveiledning til flyktninger i asylmottak, for å forberede dem på et liv som student eller arbeidstaker i kommunen hvor de blir bosatt. I samarbeid med over 50 frivillige har Caritas holdt kurs på 28 mottak og har vært i kontakt med over 4000 kunnskapstørste flyktninger.

Vi er glade for at vi får mulighet til å bidra med viktig informasjonsarbeid til nyankomne flyktninger, samtidig er vi bekymret over hvor lite informasjon mange av dem får på asylmottakene utenom møtene med oss.  Vi har møtt mange som etter lang tid i asylmottak fremdeles mangler helt grunnleggende informasjon om introduksjonsprogrammet, krav til norsk og engelskkunnskaper i det norske utdanningssystemet, eller  om at vitnemålene de var så heldige å få med seg på flukten må godkjennes i Norge før de får noen som helst verdi i jobbsøking eller videre utdanning.

Flaskehalser

Denne mangelen på informasjon blir et unødvendig hinder som får store konsekvenser for den enkeltes liv. Det hjelper for eksempel ikke at NOKUT forenkler saksbehandlingen og korter ned behandlingstiden for godkjenning av utdanning fra utlandet, når høyt kvalifiserte asylsøkere kan sitte i måneder og år på norske mottak før de får vite at NOKUT finnes. Hvordan skal de da klare å komme seg raskt inn i arbeidslivet?

Langsom integrering gjør at folk mister motivasjon og kompetanse. Vi trenger et fleksibelt system der alle flyktninger som sannsynligvis får oppholdstillatelse får viktig tilpasset informasjon om det norske samfunnet på et tidlig stadium i asylsøkerprosessen. For å lykkes med dette, kan samarbeidet med frivillige organisasjoner om informasjonsarbeid styrkes. Et gjennomført kursopplegg driftet av spisskompetente organisasjonsansatte i samarbeid med frivillige, kan respondere på raske endringer i antallet asylsøkere som kommer til Norge. Dessuten kan frivillighet virke integrerende i seg selv.

Idealet er rask integrering, men i Norge går det uhyre langsomt. Det skriver flyktningrådgiver Anders Stenersen  på vg.no. Les kronikken her

Pressemelding og rapport fra Brochmann-utvalget kan du lese her

Les om hvordan du kan bidra som frivillig i asylmottak her

Pressemelding fra innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug her

NRK Dagsnytt atten  om Brochmann-rapporten her