Behovet for mat på kloden øker i takt med befolkningsvekst og endrede forbruksvaner. En større global satsing på fiskeoppdrett og akvakultur er nødvendig dersom vi skal klare å mette alle. Her kan Norge gi et vesentlig bidrag.

(Foto: Philip Laubner/CRS)

(Foto: Philip Laubner/CRS)

Verden er nødt til å øke matproduksjonen med 70 prosent innen 2050 for å kunne fø om lag ni milliarder mennesker, ifølge verdens landbruksorganisasjon, FAO. Hvor skal denne maten komme fra?

Fisk er en viktig kilde til proteiner og mineraler som vi mennesker trenger. Både i den rike delen av verden og i mange fattige lokalsamfunn i Sør er fisk en viktig del av kostholdet. Etterspørselen etter fisk øker, og fisk er nå den raskest voksende sektoren i det globale matsystemet. Samtidig er verdens fiskebestander nesten fullt utnyttet, og overfiske setter mange bestanders fremtid i fare. Fremtidens fisk vil derfor i økende grad være oppdrettsfisk, både i Nord og i Sør.

Økt interesse for akvakultur

Norge er et av landene i verden som har lyktes best med å utvikle en industriell oppdrettsnæring. Kombinasjonen av høy kompetanse, teknologi og velutviklede regulatoriske rammeverk har gjort oss til en stormakt innen fiske og akvakultur. Flere utviklingsland ønsker å følge i våre fotspor. Særlig i Afrika ligger det et enormt uutnyttet potensiale, og interessen er stor blant afrikanske regjeringer som ser muligheter for å skape nye arbeidsplasser og fø en voksende befolkning med akvakultur. Norge og norske fiskerifaglige miljøer bør støtte en slik prioritering gjennom overføring av teknologi, kompetanse og ikke minst investeringer.

Fisk som fattigdomsbekjempelse

I fjor lanserte den norske regjeringen bistandsprogrammet «Fisk for utvikling». Det er et positivt initiativ for å møte de globale matsikkerhetsutfordringene. Lik de tidligere programmene «Olje for utvikling» og «Skatt for Utvikling», anerkjenner man Norges komparative fortrinn innen en bestemt sektor, og bestemmer seg for å bruke denne kunnskapen for å oppnå effektiv bistand.

Den norske suksessoppskriften for akvakultur og fiskeoppdrett kan ikke uten videre overføres direkte til afrikanske land. Dette vet vi altfor godt fra tidligere mindre vellykkede utviklingsprosjekter, også innen fiskerisektoren. Prosjekter må tilpasses lokale forhold, være bærekraftige og ikke minst økonomisk lønnsomme. Samtidig må lokalsamfunn og småbønder kunne kobles direkte til slike aktiviteter for å sikre positiv effekt på matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse.

En rolle for norsk næringsliv

Norske aktører har mye å bidra med i utviklingen av fiskerinæringen i Sør. Det er stor etterspørsel etter både investeringer og kompetanse fra Norge innen akvakultur – fra myndigheter, kommersielle aktører, og fra lokalsamfunn og bønder som har småskala fiskeoppdrett som viktigste inntektskilde.

Undertegnede inngikk nylig et samarbeid om akvakultur i Uganda. Hauge Aqua investerer i Uganda med håp om å etablere lønnsom næringsdrift, men ønsker samtidig å bidra til kompetanseoverføring og utvikling av sektoren i Øst-Afrika. Sammen kan Hauge Aqua og bistandsorganisasjonen Caritas sikre at investeringene også har en positiv effekt for de aller fattigste, blant annet gjennom småskala oppdrett for spare- og lånegrupper.

Vi håper andre deler av norsk næringsliv og fiskerifaglige miljøer kjenner sin besøkelsestid og bidrar aktivt inn mot regjeringens «Fisk for utvikling»-initiativ. Slik kan vi være med på å sikre både nåtidens og fremtidens matbehov.

Av Cato Lyngøy, administrerende direktør i Hauge Aqua og Martha Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge

Kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet Fiskaren 15. august 2016