30 år som president stopper ikke Yoweri Museveni fra å stille til valg i dag. Hans sterke kontroll over maktapparatet, frustrasjon i folket og ­nyopprettede borgervernsgrupper kan bli farlig cocktail.

Av Ingrid Finess Evensmo fungerende programkoordinator for Afrika. Artikkelen er skrevet  i samarbeid med Caritas Uganda 

Illustrasjonsfoto: Sara A. Fajardo/Catholic Relief Services

Illustrasjonsfoto: Sara A. Fajardo/Catholic Relief Services

I dag er det presidentvalg i Uganda. Vi minnes hva en ung Yoweri Museveni uttalte da han i 1986 ble president i Uganda etter en blodig geriljakrig: Han lovet å overlate makten til en demokratisk valgt regjering innen tre år. Og han slo fast: «Afrikas problem er ledere som klamrer seg til makten altfor lenge». 30 år senere er han blitt en av Afrikas lengst sittende presidenter. Selv om lokale og nasjonale valg finner sted hvert femte år, er det svært vanskelig for opposisjonen å delta på lik linje som regjeringspartiet.

Til valg for sjette gang
I presidentvalget 18. februar stiller Museveni til valg for sjette gang, og utfordres av syv kandidater. Selv om valgkampen så langt har vært relativt fredelig, er det gode grunner til å frykte at det bryter ut voldeligheter når vinneren annonseres. Myndighetene har benyttet seg av en rekke uredelige metoder i valgkampen, ­inkludert trusler mot og avbrytelser av opposisjonens valgkampanjer, utdeling av penger og gaver for å vinne velgere, og det mange ser på som ulovlige forsøk på å kontrollere oppo­si­sjonskandidatenes bevegelser. Nylig forbød valgkommisjonen presidentkandidatene å besøke­ helsesentre, kirker og skoler ­etter at en av utfordrerne pekte på dårlige forhold ved flere av landets sykehus. Det har også vært tilfeller der kandidater er blitt nektet å besøke flyktningleirer, og flere ganger har dette ­ledet til konfrontasjoner mellom politiet og kandidatenes støttespillere.

Caritas og mange ugandere ser med spesielt stor bekymring på den massive rekrutteringen av unge arbeidsløse til det ugandisk politi kaller «crime preventers». Ungdommene, som nå teller ­omlag 1,7 millioner, rekrutteres angivelig for å bevare freden og sikkerheten i sine landsbyer. Dersom Museveni og hans parti NRM skulle tape valget, frykter vi at denne militsen isteden kan bli brukt til å undertrykke ­opposisjonen og skape kaos. Også blant ­opposisjonspartiene opprettes det nå borgerverngrupper. Selv om styrken til disse gruppene foreløpig er ukjent, forbereder de seg sakte men sikkert mot et oppgjør, med støtte fra radikale­ elementer i de ulike politiske partiene.

Trussel om vold
Trusselen om vold fra opposisjonsgruppene drives ­hovedsakelig av sviktende tillit til Ugandas valgsystem. Forsøk på å reformere landets valgkommisjon har gang på gang blitt stoppet av NRM som fremdeles har majoriteten av setene i parlamentet. Opposisjonen be­tviler sterkt kommisjonens evne til å organisere frie og rettferdige valg, og kritiserer den for å ­tjene regjeringens interesser. Museveni­ utnevner i dag selv valgkommisjonens medlemmer med støtte fra parlamentet. Opposisjonsgrupper har allerede truet med å starte folkelig opprør dersom valget blir styrt til fordel for Museveni.

Ingrid. F. Evensmo (Foto: Caritas Norge/Trine Lejon)

Ingrid. F. Evensmo (Foto: Caritas Norge)

Risikoen for vold etter valget er høyere enn tidligere gitt muligheten for at det ikke kåres en vinner umiddelbart. Et valgbarometer nylig gjennomført av Research World International viser at ingen av kandidatene har en klar ledelse, og peker mot muligheten for en andre valgomgang. En kandidat må få minst 51 prosent av stemmene for å vinne valget.

Med utgangspunkt i denne situasjonen har Caritas Uganda og andre sivilsamfunnsorganisasjoner bedt valgkommisjonen om å utvise stor grad av upartiskhet, og at myndighetene og politiske grupper stopper å rekruttere «crime preventers» og borgervernsgrupper, avstår fra fristelsen om å kjøpe velgere, og oppfordrer sine støttespillere til å ikke ta i bruk vold. En stor utfordring er samtidig mangel på kunnskap om valgprosessen og valgdatoen blant velgerne, og en stor innsats må gjøres i innspurten for å gi velgerne korrekt informasjon.

Valget bør følges tett
Caritas ber det internasjonale samfunnet om å følge tett med på utviklingen og legge press på alle aktører slik at valget i Uganda går fredelig og rettferdig for seg. Verden har ikke råd til en ny voldelig konflikt i en region som allerede preges av en grusom borgerkrig i Sør-Sudan og en stadig mer urovekkende ­utvikling i Burundi, der mer enn 200.000 mennesker så langt er på flukt fra politisk vold.

Ugandas rolle som en stabil aktør i regionen har gjort at USA og det internasjonale samfunnet lenge har sett mellom fingrene på Musevenis maktmisbruk og gitt ham støtte, selv om dette etter hvert har blitt vanskeligere å forsvare og mange donorer nå trapper ned direkte bistand til den ugandiske staten. Støtte til de demokratiske kreft­ene og arbeidet for et representativt og ukorrupt styre i Uganda i tiden fremover er en langt bedre måte å sikre langsiktig fred på, både i landet og i regionen.

Først publisert i Vårt Land 18.2.2016