De er heldige som har kommet seg vekk fra urolighetene i Sør-Sudan. Lucy og hennes fire barn er blant de mer enn 200 000 sør-sudanske flyktninger som nå oppholder seg i nabolandet Uganda. Men på grunn av manglende ressurser kuttes matrasjonene til flyktningene.

Av Ingrid Evensmo programkoordinator i Caritas Norge 

Lucy og barna hennes er blant 200 000 som har flyktet til Uganda etter at uroligheter på ny brøt ut i Sør-Sudan. (Foto: Caritas Norge)

Lucy og barna hennes er blant 200 000 som har flyktet til Uganda fra Sør-Sudan. (Foto: Caritas Norge)

– Jeg mistet mannen min i den siste krigen, forteller Lucy som kom til Bidibidi flyktningleiren i Nord-Uganda i begynnelsen av august.

Hun flyktet alene med sine fire barn fra harde kamper i hjembyen Juba i Sør-Sudan. Fem måneder gamle Judith henger fremdeles på mors arm, mens de tre eldste barna leker stille.

– Vi har fått utdelt telt og tepper i leiren, forklarer Lucy. Familien kjenner ingen andre i leiren, og vet ennå ikke hvordan de skal klare seg videre.

I juli brøt det på ny ut kamper mellom tilhengerne av Sør-Sudans president Salva Kiir og hans rival, den nå avsatte visepresident Riek Machar. I Juba ble flere hundre drept, og mer enn hundre kvinner voldtatt.

Kampene har senere flyttet seg innover i sentrale deler av landet. Siden 2013 har kamphandlinger og matmangel tvunget mer enn 1,7 millioner mennesker på flukt internt i Sør-Sudan og til nabolandene. Over 6 millioner er i dag avhengige av nødhjelp for å overleve. Bare siden juli har 90 000 sør-sudanere flyktet over grensen til Uganda.

Uganda har lenge hatt en av de mest liberale flyktningpolitikkene i verden. Nyankomne flyktninger kan arbeide, og får tildelt et lite stykke land. Men nå nærmer mottaksapparatet seg en smertegrense.

Manglende finansiering gjør også at FN nylig besluttet å halvere matrasjonene til flyktninger som ankom for mer enn et år siden.

Caritas er til stede i enkelte av flyktningleirene i Nord-Uganda. Caritas Norge besøkte nylig Bidibidi-leiren i Yumbe. Det er behov for konfliktdempende tiltak blant flyktningene og opplæring i matproduksjon slik at de på sikt kan klare seg på egenhånd.