Er det på tide med et skifte fra ensidige industrielle matproduksjonsmetoder til bærekraftige, agroøkologiske produksjonssystemer?

Foto: ForUM for Utvikling og Miljø.

Foto: ForUM for Utvikling og Miljø.

 

Dette spørsmålet ble diskutert på et seminar 22. september arrangert av ForUMs matgruppe om en temarapport utarbeidet av International Panel of Experts on Sustainable Food Systems (IPES-Food) «From Uniformity to Diversity: A Paradigm Shift from Industrial Agriculture to diversified agroecological systems».

Sult – et løsbart problem

Leder av ForUMs matgruppe Aina Østreng (Caritas Norge) innledet seminaret med å minne om at sult er et løsbart problem.

– Vi lever i en verden der nesten 800 millioner mennesker sulter. Da er det et paradoks at fattige matprodusenter i utviklingsland utgjør flesteparten av de som sulter. Dette viser oss hvor viktig det er å se på det globale matsystemet, sa Østreng.

Rapporten tar for seg hvordan dagens matsystemer basert på det industrielle jordbruket til tross for å ha vært i stand til å forsyne det globale markedet med enorme mengder mat, likevel har skapt negative konsekvenser på flere plan. Dette inkluderer en utbredt forringelse av jordsmonnet, vann og økosystemer, høye utslipp av klimagasser, tap av biologisk mangfold, vedvarende sultkatastrofer, ernæringsproblemer og liten grad av fattigdomsreduksjon for småskalabønder i utviklingsland.

Et mer miljøvennlig landbruk

– En rekke studier viser at agroøkologiske metoder kan være like produktive, eller mer produktive enn industrielle metoder og sikrer større biologisk mangfold, forteller forskningsleder Desmond McNeill ved Senter for Utvikling og miljø (SUM), en av paneldeltagerne i IPES-food, som presenterte hovedfunnene og anbefalingene i rapporten.

Andre fordeler ved et agroøkologisk og diversifisert landbruk er at det er mer motstandsdyktig for klimaendringer. Det er mer miljøvennlig fordi det binder sammen karbon i jorden og sikrer mangfold. Det skaper sunnere mat fordi det ikke tilføres sprøytemidler eller antibiotika i jorda. Det sysselsetter flere som følge av større bruk av menneskelig arbeidskraft, og det er kulturelt fordelaktig fordi man i høyere grad utnytter lokal kunnskap og lokale frøsorter.

Mange hindre

Rapporten peker på åtte såkalte» lock-ins»som står i veien for dette paradigmeskiftet, som for eksempel hvordan det globale matproduksjonssystemet i dag er dominert av noen få og store aktører som ikke ønsker å gi slipp på sine respektive monopoler. En viktig årsak er også maktkonsentrasjon som spiller på beretningen om at verdens matvareproduksjon må øke i takt med befolkningsveksten, og at det industrielle landbruket derfor må opprettholdes for å imøtekomme etterspørselen av matproduksjonen.

Et utvalgt panel diskuterte effektene av implementeringen av et agroøkologisk jordbrukssystem. Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet og The More and Better Network poengterte hvordan interessen for agroøkologi har økt de siste årene, og at et økt fokus på landbruk i politikken er helt nødvendig for å skifte modell.

Anne Beathe Tvinnereim fra Norad minnet om at det ikke er det industrielle landbruket som før verden, og at bare litt av maten produsert krysser landegrenser. Hun fremhevet også betydningen av å se dette fra den afrikanske bondens virkelighet hvor produktivitetsøkning er helt nødvendig.

Arne Grønlund fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) mente at debatten ikke bør legge vekt på et industrielt landbruk versus et agriøkologisk landbruk, men heller fremheve forskjellene mellom god og dårlig agronomi. Økte avlinger er helt nødvendig for å imøtekomme verdens matproduksjonskrav, og man bør heller konsentrere seg om å produsere mest mulig mat på minst mulig areal for å spare miljøet.

Eivind Fjellhammer fra AgriAnalyse spesifiserte at man må skattlegge negative eksterne faktorer, for i større grad å legge byrden over på de som skaper problemene.

Det var bred enighet om at det moderne jordbruket har slått feil når det gjelder å imøtekomme behovene for verdens fattige, og at en endring må til for å hindre en fremtidig matproduksjonskrise. For at dette skal bli realitet, må matsikkerhet prioriteres høyere enn hva som er tilfelle i dag. Dette er også nødvendig for at bærekraftsmålene skal oppnås.

Artikkelen ble først publisert av ForUM for Utvikling og Miljø.

Last ned rapporten her