Statsbudsjettet: Tilskudd til nasjonale ressursmiljøer for integrering er på samme nivå som i 2017. Caritas Norge etterlyser en økning for å sikre at også arbeidsinnvandrere og familiegjenforente – som ikke omfattes av introduksjonsprogrammet; også integreres på arbeidsmarkedet.

Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer, fungerende leder for Caritas Innland.

Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer, fungerende leder for Caritas Innland.

De langsiktige konsekvensene av ikke å ha en plan for arbeidsinnvandrere som har oppholdt seg over lengre tid i Norge kan koste oss mer, enn dersom vi forebygger. Budsjettet må speile samfunnets utfordringer på feltet, sier Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer, fungerende leder for Caritas Innland.

En økt bevilgning vil muliggjøre langsiktighet og kvalitet for organisasjoner på integreringsfeltet. Den samlede bevilgning for tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet (kap 496, post 71) reduseres fra 81 millioner til 68 millioner, noe som ikke helt samsvarer med sivilsamfunnets behov for å møte situasjonen.

Behov for strategisk innsats

Caritas etterlyser en sterkere strategisk innsats overfor arbeidsinnvandrere. Det er et økende behov for informasjon, råd og veiledning til bofaste arbeidsinnvandrere med løs tilknytning til norsk samfunns-og arbeidsliv.

Vi mener at tilskuddsordningen til informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere bør styrkes betydelig for å kunne gjøre effektiv bruk av arbeidskraften som allerede er i landet. Tilskuddet har i år økt med 50 000 kr, noe vi mener er alt for lite sett i sammenheng med det enorme behov vi ser gjennom Caritas Ressurssenter for innvandrere. 

Mange EØS-innvandrere står langt fra det norske samfunns- og arbeidsliv fordi de kan for lite om norsk samfunns- og arbeidsliv og mangler språkkompetanse. Det kan igjen føre til dårligere helse, og økte utgifter på helsebudsjettet.

Ønsker mer støtte til brobygging mellom innvandrere og det offentlige

Tilskuddsordning for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere (kap 440, post 70) har blitt kraftig redusert fra 21,2 millioner i 2017 til 12,9 millioner i 2018. Dette bekymrer Caritas.

Migranter som opplever ustabil deltakelse på arbeidsmarkedet, utfordringer med familieliv, språk og kultur, kan koste det offentlig mye, dersom vi ikke forebygger. Vi ber derfor om en økt satsing til sivilsamfunnsorganisasjoner som er brobyggere mot det offentlige.  

Kompetanseplussmidler, som skal styrke grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, formidling, digitale ferdigheter og regning for voksne, har blitt redusert med fem millioner sammenlignet med 2017.

Grunnleggende ferdigheter er viktig for å ha tilgang til arbeidslivet og en god integrering, derfor er vi bekymret for kuttene i Kompetanseplussmidler. Arbeidsinnvandrere får ikke tilbud om dette på linje med andre innvandrergrupper.

Positivt med fortsatt støtte til au pair-ordningen

Vi glade for å se at regjeringen foreslår videre drift av en informasjons- og veiledningstjeneste for au pairer. Vår erfaring i møte med både au pairer og vertsfamilier er at dette er en tjeneste det er stort behov for å opprettholde.

Norge bør ta imot flere kvoteflyktninger

Regjeringen legger opp til å ta inn kun 1120 kvoteflyktninger neste år. Med 65 millioner mennesker er på flukt, er det for dårlig. Norge bør ta et større ansvar i tråd med det FN og EU etterlyser. Caritas Norge ber myndighetene ta imot 5000 kvoteflyktninger i 2018.

Positivt med kvalifiseringstiltak for flyktninger

I statsbudsjettet er bevilgningene knyttet til integrering av asylsøkere nedjustert fra 20 til 9,5 millioner i henhold til de lave asylankomstene. Samtidig er bevilgningene til kvalifiseringstiltak i integreringsmottak på 10 millioner. Det er svært positivt med integreringsmottak da de har en nøkkelposisjon for integrering av flyktninger på vei mot bosetning.

Caritas Norge er samtidig bekymret for at beboerne på mottak utenfor de store byene vil få et dårligere aktivitetstilbud. Som en landsomfattende frivillig organisasjon, når Caritas Norge ut med viktige kurs og kvalifiseringstiltak rettet mot flyktninger på mottak som ikke er integreringsmottak eller sentralt geografisk plassert.

Det er forståelig at bevilgningen til aktiviteter for barn i mottak er redusert grunnet nedgang i antall barn i mottak. Likevel er det viktig å se at disse barna er i en spesielt sårbar situasjon og må tilbys meningsfulle aktiviteter. Med nedleggelsen av en rekke asylmottak, er det spesielt viktig å ivareta barns behov for stabilitet og trygghet.

 

Kontakt for ytterligere informasjon:

Ellen Høvik, kommunikasjonssjef, tlf. 918 61 822, eller ellen.hovik@caritas.no