Klimatilpassede jordbruksteknikker er avgjørende for å bekjempe sult. 

Nye jordbruksteknikker og forbedrere såfrø har gjort landsbyene i Katea-området bedre rustet til å møte økt tørke på grunn av klimaendringer. Foto: Ingrid Evensmo/Caritas Norge

Nye jordbruksteknikker og forbedrere såfrø har gjort landsbyene i Katea-området bedre rustet til å møte økt tørke på grunn av klimaendringer. Foto: Ingrid Evensmo/Caritas Norge

– Folk her snakker mye om at klimaet har forandret seg. Før visste man når regntiden begynte, nå vet man ingenting lenger. Det gjør det vanskeligere for folk å dyrke jorden, forteller Guylain Ngoy Kayo. Han er prest i området Katea som er en del av Caritas matsikkerhetsprogram i DR Kongo.

Matsikkerhet betyr å ha tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv hele året.

Støtt vårt arbeid for matsikkerhet Send Food til 2160 (kr 200,- pr. SMS)

Regionen Katanga, som Katea ligger i, er i stor grad tørr savanne, og omfatter 80 prosent av DR Kongos rurale befolkning. Ifølge klimaforskere vil det bli enda tørrere her i fremtiden. Det anslås at innen 2020 vil regntiden i Katanga bli forkortet med minst to måneder.

– I Kongo arbeider 90 prosent av befolkningen i jordbruket. Blant de viktigste tiltakene for å redusere sårbarheten for klimaendringene er derfor opplæring i klimatilpassede dyrkingsmetoder og øke folks inntektsgrunnlag, forteller Afrika-koordinator i Caritas Norge, Ingrid Evensmo.

Løsningene finnes
Gjennom programmet lærer lokale bønder agroøkologiske teknikker som å dekke til jorda med planterester og kompost, samplanting av ulike vekster og rotasjon av avlinger. Dette reduserer husholdningenes sårbarhet dersom en avling skulle svikte på grunn av tørke eller plantesykdom. Nå dyrker innbyggerne både bananer og peanøtter og avlingene er større enn før, slik at de kan selge noe av produksjonen til andre landsbyer.

Ifølge Verdensbanken, kan klimaendringer lede til en halvering av inntektene fra landbruket i det sørlige Afrika innen utgangen av århundret.

– De mest optimistiske scenarioene viser et tap på bare seks prosent. Men det er under forutsetning av at man tar i bruk klimatilpassede teknikker og forbedrer infrastrukturen. For å bekjempe sult, må denne innsatsen derfor oppskaleres, sier Evensmo.

Hele verdens karbonlager
Et annet håp for bekjempelsen av fattigdom og klimaendringer finnes i en bærekraftig forvaltning av Kongos enorme regnskog. Kongobassenget rommer så mye som åtte  prosent av karbonlageret som finnes i verdens skoger, tilsvarende tre ganger Tysklands årlige utslipp. Dermed har hele verden en interesse av at denne skogen bevares for å holde den globale oppvarmingen under to grader.

I dag bidrar mangel på økonomiske alternativer for skogsbeboere og flyktninger fra konfliktene øst i DR Kongo, samt behovet for brensel til matlaging til et økt press på regnskogen.

– I DR Kongo har 40 millioner av landets 70 millioner innbyggerne regnskogen som sitt livsgrunnlag. For å bevare skogen og bekjempe fattigdom, må det skapes jobber og lokalbefolkningen må sikres tilgang til fornybar energi, sier Evensmo.