En nettside om Nord-Sør-forholdene og Den katolske kirkes sosiallære
Utarbeidet av Caritas Norge i samarbeid med de katolske skolene

Ved å trykke på bildet under kan du lese heftet online. Utskriftvennlig versjon i pdf-format finner du her. Under bildet finner du all teksten uten bilder.

 

1. Introduksjon til nettsiden
2. Den katolske kirkes sosiallære
3. Utvikling
4. Menneskerettigheter
5. Utdanning
6. Miljø og klima
7. Globalisering, verdens befolkning og ressurser
8. Fred og forsoning

1. Introduksjon
Vårt ønske med «Skaperverket tilhører alle» er å samle grunnleggende informasjon om forhold som er avgjørende for at alle mennesker på jorden skal kunne bli inkludert i en positiv utvikling. Vi tenker da på en utvikling som fører til at deres menneskeverd vil bli ivaretatt. Ved å gjøre denne informasjonen nettbasert blir den lettere tilgjengelig.

Vi engasjerer oss i disse temaene fordi Kirken mener at alle mennesker har en verdighet som må ivaretas. Jordens ressurser, som er Guds gave til alle mennesker, må derfor fordeles rettferdig slik at alle får anledning til utvikle seg og leve på en god måte. Menneskene har fått et forvalteransvar for skaperverket, og det pålegger oss å inkludere også kommende generasjoner.

De katolske skolene og Caritas Norge har i 20 år samarbeidet om å formidle informasjon og kunnskap til barn og ungdom om Den katolske kirkes sosiallære og forholdene mellom økonomisk rike land i nord og økonomisk fattige land i sør. Vi fortsetter dette samarbeidet via nettsiden, med de nye mulighetene dette gir.

For hvem?
Nettsiden er laget for ungdom fra 13 år og oppover – den har ingen øvre aldersgrense. Ved bruk i skolen anbefaler vi lærerne å følge opp elevene mens de bruker permen. Det er ønskelig at de får en innføring i det temaet det skal arbeides med. Nettsiden er også et tilbud til Norges Unge Katolikker og de katolske menighetene i Norge, samt alle andre som er interessert i disse viktige temaene.

Nettsidens innhold
Hvert temaområde som nettsiden tar opp, består av fire deler. Først kommer en innledning, deretter følger et avsnitt om Den katolske kirkes sosiallære med oppmerksomhet på hva denne sier om temaet, så kommer en presentasjon av selve temaet med henvisning til nettsider, og til slutt et avsnitt med oppgaver.

1.3 Om Caritas Norge
Caritas Norge er Den katolske kirkes utviklings- og hjelpeorganisasjon. Da denne startet i 1952, fikk den navnet Norsk Katolsk Flyktninghjelp. Fra 1991 er Caritas Norges øverste organ rådsmøtet, som består av utsendinger fra alle landets 35 katolske menigheter. Caritas Norge er en stiftelse, og styret velges av menighetene på rådsmøtet.

Caritas samarbeider med katolikker og alle mennesker av god vilje for å hjelpe mennesker som lever i fattigdom, og organisasjonen ønsker å øke bevisstheten om forhold i samfunnet som hindrer utvikling. Innenlands er den viktigste oppgaven å hjelpe menighetene med å utvikle velferdsarbeid for flyktninger, innvandrere, barn og eldre. Utenlandsarbeidet består i å samarbeide med Kirkens Caritas-organisasjoner i andre land for å:

• hjelpe mennesker i katastrofer som sult, tørke, flom og jordskjelv;
• bidra til at menneskene selv kan forandre sine egne liv gjennom langsiktig utvikling med særlig vekt på skole og utdanning, jordbruksutvikling, helse og aids-arbeid;
• gjøre kjent hvilke rettigheter alle mennesker har ifølge av de universelle menneskerettighetene, nettopp fordi de er mennesker, og lære å bruke disse;
• bistå i freds- og forsoningsprosesser.

For mer informasjon om Caritas Norges utenlandsarbeid se www.caritas.no.

2. Den katolske kirkes sosiallære
Her skal vi se på hva Kirkens sosiallære er, og hvordan den kan veilede oss i måten å leve på. Dette kapitlet kan du bla tilbake til hver gang du har spørsmål om hva sosiallæren går ut på.

Menneskets ukrenkelige verdighet
Den katolske kirke har i løpet av to tusen år utviklet en lære om hvordan menneskets verdighet skal sikres mot å bli krenket. Utgangspunktet er Guds kjærlighet til menneskene. Den kommer til uttrykk ved at vi er skapt i Guds bilde, og at Kristus kom til oss som vår frelser. Dette gir alle mennesker en verdighet som ingen har lov å krenke. Kirken sier videre at en forutsetning for at menneskets verdighet ikke skal bli vanæret er at alle må få utvikle seg på en helhetlig måte. Dette er kjernen i Kirkens sosiallære.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne … (Johannes 3.16)

Helhetlig menneskelig utvikling
Helhetlig menneskelig utvikling omfatter både fysisk, sjelelig og åndelig vekst.
Fysiske utvikling: Først må alle mennesker få anledning til fysisk utvikling gjennom sunne oppvekstforhold. Fysisk utvikling innebærer å få nok og næringsrik mat og lett tilgang på rent vann, å kunne leve i et trygt miljø med helsetilbud, egnet bolig og tilgang på det som er nødvendig for at mennesker skal få vokse og utvikle seg.

Sjelelige utvikling: Dernest må alle mennesker få anledning til å utfolde seg sjelelig. Det forutsetter at vi vokser opp i omgivelser hvor vi kan både lære og motta omsorg. Læring og omsorg får vi i familien, gjennom skolegang og i samvær med andre mennesker. Sosiallæren sier at det er viktig at myndighetene sørger for trygge, gode og forutsigbare forhold for familie, skole og omgivelsene ellers, som vi lever i.

Åndelige utvikling: Det tredje området for menneskelig utvikling er det åndelige. Alle mennesker må få mulighet til å utvikle seg åndelig. Det betyr å kunne utvikle sitt gudsforhold eller livssyn. For kristne betyr åndelig utvikling å la Kristus bli et forbilde, en lærer og vår bror. Åndelig utvikling skjer i stor grad i familien og gjennom Kirken, hvor vi lærer religiøse, moralske og kulturelle verdier.

Sosiallæren veileder oss på to måter
Sosiallæren forteller hvorfor og hvordan alle menneskers verdighet skal bli beskyttet. Dette gjør den på to måter. Den ene er at den lærer oss noen viktige grunnregler som kan veilede oss gjennom livet. Den andre måten er at den viser oss hvordan disse reglene kan brukes på viktige områder av livet og av samfunnet, der vi møter andre mennesker. Dette gjelder blant annet områder som familien, arbeidslivet, økonomi, utvikling, krig og fred, for å nevne noen.

Sosiallærens viktigste prinsipper, som kan veilede oss

Kjærlighet
Kjærlighet er sosiallærens kjerne og utgangspunkt. Sosiallæren ber oss om å gjøre Jesu kjærlighet til menneskene til vårt forbilde. Sosiallæren forklarer også hva kjærlighet betyr, og den sier at for at kjærlighet skal være ekte, må den bygge på sannhet og rettferdighet.

To eksempler:
Tenk på mennesker i et utviklingsland som mangler mat. Vi som bor i Norge, har nok penger, så vi kan hjelpe til at en del av dem får noe å spise. Vi velger derfor å sende pengestøtte for eksempel gjennom Caritas Norge. Dette er en god og solidarisk handling.

Men de som sulter, mangler også arbeid så de kan kjøpe seg mat selv. Dersom vi i Norge og andre rike land også er villige til fjerne toll og avgifter på varer fra land der folk lever i sult og fattigdom, vil mange flere kunne få seg arbeid. Flere arbeidsplasser skapes ved at de får solgt sine varer i våre land. Dette viser at den egentlige årsaken til fattigdommen kan være urettferdige handelssystemer. Også det ber sosiallæren oss om å være med på å forandre.

Rettferdighet
Kjærlighet bygd på sannhet betyr, som eksemplet ovenfor viser, at sann kjærlighet også handler om rettferdighet. Et eksempel på rettferdighet er rettferdige handelssystemer mellom rike og fattige land. Da kan menneskene i utviklingslandene lettere skaffe seg inntekter selv. Å gi penger til mat er også viktig, men det må ikke være en unnskyldning for ikke å arbeide for større rettferdighet i verden. Sosiallæren sier at rettferdighet betyr å gi til andre det som allerede tilhører dem i kraft av det å være menneske, for at deres verdighet ikke skal bli krenket.

Solidaritet
Solidaritet er et annet viktig prinsipp i sosiallæren. Å vise solidaritet betyr at vi gjennom handling uttrykker samhold med andre. Vår handling fører til at andre mennesker kan få et bedre liv. Solidaritet uttrykker nestekjærlighet, vi er villige til å gi av noe som vi selv kan trenge. Det kan være å gi økonomisk støtte, å endre på livsførsel eller å gi av vår tid. Når vi viser solidaritet, blir vi som ”brødre og søstre” og ikke som ”vi og de andre”. Solidaritet er nært knyttet til kjærlighet, sannhet og rettferdighet.

Kirken skal velge å gi kjærlighet og omsorg spesielt til de fattige. De fattiges behov og rettigheter har Guds spesielle oppmerksomhet (Octogesima Adveniens, Paul VI, 1971)

Det felles gode
Det felles gode er en annen viktig grunnregel, som betyr at Gud mener at alle mennesker skal nyte godt av skaperverket og verdens ressurser. Det Gud har skapt, er en gave han har gitt til oss alle. Det innebærer at vi må bygge samfunnet opp på en slik måte at det tar vare på alle mennesker og gir dem mulighet for en god utvikling.

Demokratisk deltakelse ved avgjørelser er den beste måten å respektere menneskets verdighet og frihet på (Pave Pius XIIs julebudskap, 1944)

Subsidiaritet
Avgjørelser skal tas nærmest mulig dem som beslutningene angår, slik at disse menneskene kan få være med å bestemme selv. Det betyr blant annet at samfunnet ikke skal blande seg i å løse spørsmål som familien selv kan finne gode løsninger på. Subsidiaritetsprinsippet er viktig for at vi skal kunne ta ansvar for vårt eget liv, og for at vi skal kunne delta i å utvikle samfunnet. Dersom andre tar avgjørelser som angår oss, uten at vi får være med på å bestemme, blir vi umyndiggjort, og da krenkes vår verdighet som menneske.

Alle mennesker har rett til å ta del i alt det vidunderlige som er gitt oss av en rundhåndet Skaper, og de ting som menneskene selv har frembrakt. (Pave Johannes Paul II, fastebudskapet 1992)

Sosiallærens prinsipper brukes på blant annet disse områdene:

• Familien og dens betydning, og hvordan samfunnet kan verne om den.
• Arbeidet, hva det betyr for mennesket, og hvordan samfunnet kan organiseres for å skape sunne og sikre arbeidsplasser.
• Det økonomiske liv, og hvordan det bør organiseres slik at alle kan bli inkludert.
• Menneskerettigheter, politiske myndigheter og demokrati, som midler for å sette mennesket i sentrum for all utvikling.
• Jordens miljø og klima: Menneskene må ta sitt forvalteransvar for skaperverket på alvor slik at nåværende og kommende generasjoner skal kunne leve med verdighet.
• Fred på jorden: en forutsetning for menneskenes utvikling og for at deres menneskeverd skal kunne bli ivaretatt.

Utvikling er et annet ord for fred (Pave Johannes Paul II).

Hvordan vi kan bruke sosiallæren i vårt liv
Sosiallæren retter seg til katolikker og alle mennesker av god vilje. Med «mennesker av god vilje» mener vi mennesker som ønsker at andre skal ha det godt og viser nestekjærlighet. Vårt ansvar, enten vi er statsledere eller alminnelige mennesker, består i å la våre handlinger være preget av kjærlighet slik at vi ivaretar vår egen og alle menneskers verdighet. Målestokken for dette er om våre handlinger bidrar til at både alle andre mennesker og jeg selv kan få utvikle oss på en helhetlig måte (fysisk, sjelelig og åndelig; se avsnittet i begynnelsen av kapitlet).

Verden har nok ressurser til at alle mennesker skal kunne leve med verdighet og utvikle seg slik Gud har ment. Det er hvordan vi forbruker og fordeler skaperverkets gaver som er feil. Vi må forandre vår oppfatning av skaperverket som noe vi kan bruke for å kjøpe nyttige og unyttige ting bare for å tilfredsstille våre materielle behov og ønsker. I stedet må vi se på det som vårt felles hjem. På jorden skal alle mennesker kunne bo og ha glede av dens rikdommer, for de er gaver til alle. Vi bør derfor gjennomgå vår livsstil og finne frem til verdier som kjærlighet, sannhet, godhet og felles menneskelig vekst. Disse verdiene bør prege livet og samfunnet.

Å være kristen er å være et helt menneske, som lever, ber og engasjerer seg i verden

En katolsk metode for å forandre egne holdninger og samfunnet vi lever i:

• Se og legg merke til hvordan verden fungerer, hvordan våre medmennesker har det.
• Vurder og bedøm om dette er i samsvar med sosiallærens lære om menneskets ukrenkelige verdighet.
• Bestem hva du (og sammen med andre) kan gjøre med situasjonen. Du kan langt fra gjøre alt, men alle kan vi gjøre noe. Nettopp dette noe er viktig. Det hele starter med viljen til å forandre det som er galt. Det betyr ofte at vi må begynne med å forandre oss selv. Bare da vil vi være i stand til å forandre verden utenfor oss selv.

Nyttige lenker om Kirkens sosiallære

Caritas Norge – hefter om sosiallæren:
http://www.caritas.no/global/41/Kj_rlighet_i_sannhet_-_utgave_av__15-03-2010__2_.pdf
http://www.mamut.net/caritas/sosiall%C3%A6re_2009.pdf

Nettsiden til Kommisjonen for rettferdighet og fred, Oslo katolske bispedømme:
http://www.katolsk.no/justitia/

Fra Vatikanets kommisjon for rettferdighet og fred – «Compendium of the Social Doctrine of the Church»:
http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/justpeace/documents/rc_pc_justpeace_doc_20060526_compendio-dott-soc_en.html
Caritas Norge har laget et hefte med et sammendrag av dette i «Den katolske kirkes sosiallære», se ovenfor.
Utvalgte pavers encyklikaer – hvorav noen sosialencyklikaer:

Pave Benedict XVI
http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/encyclicals/index_en.htm
Caritas Norge har laget sammendrag av «Caritas in Veritate» – «Kjærlighet i sannhet», se ovenfor.
Pave Johannes Paul II
http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/encyclicals/index.htm
Se blant annet sosialensyklikaene skrevet fra 1981–1995):
«Evangelium Vitae» (25 March 1995)
«Veritatis Splendor» (6 August 1993)
«Centesimus Annus» (1 May 1991)
«Sollicitudo Rei Socialis» (30 December 1987)
«Laborem Exercens» (14 September 1981)

Pave Paul VI
http://www.vatican.va/holy_father/paul_vi/encyclicals/index.htm
Se spesielt sosialensyklikaene:
«Populorum Progressio (March» 26, 1967)
«Humanae Vitae» (July 25, 1968)

Pave Johannes XXIII
http://www.vatican.va/holy_father/john_xxiii/encyclicals/index.htm
Se spesielt sosialensyklikaene
«Pacem in Terris» (April 11, 1963)
«Mater et Magistra» (May 15, 1961)

Det andre Vatikankonsil: «Gaudium et Spes» – om Kirken i den moderne verden:
http://www.vatican.va/archive/hist_councils/ii_vatican_council/documents/vat-ii_cons_19651207_gaudium-et-spes_en.html

Catholic Social Teaching – livesimply network – Katolsk organisasjon i Storbritannia som fremmer Kirkens sosiallære:
http://www.catholicsocialteaching.org.uk/

Oppgaver knyttet til temaet: Den katolske kirkes sosiallære

a) Hva er den katolske kirkes sosiallære?
b) Hva betyr det at «vi er skapt i Guds bilde»?
c) Forklar hva de fem grunnreglene i sosiallæren betyr.
d) Gi noen konkrete eksempler fra din egen hverdag.
e) Gi også eksempler på hva de fem grunnreglene betyr når vi tar for oss situasjonen i verden (tenk på økonomisk fattige og økonomisk rike land).
Diskusjonsoppgaver
f) Rettferdighet:
Rettferdig handel, hva betyr det?
Hva vil rettferdig handel bety for et utviklingsland?
Hva vil rettferdig handel bety for Norge?
g) Diskuter hva vi (som en del av Kirken) kan gjøre for å rette på verdens urettferdighet.
h) Er det andre ting vi kan gjøre?
i) Hva betyr karitativt arbeid?
j) Se på «To eksempler» i dette kapitlet om forholdet mellom økonomisk hjelp og reglene for handel mellom landene. Er den ene måten å fremme utvikling på riktigere enn den andre? Trenges begge? Hvordan kan vi begynne å vise solidaritet og utøve rettferdighet?

Praktiske oppgaver – gjelder alle punktene ovenfor:
• Skriv en fortelling.
• Skriv et dikt.
• Lag en tegneserie.

k) Les fortellingen «En kvinnes dag»

En Kvinnes dag
Klokken er fire om morgenen på gummiplantasjen. Fru Jana rører på seg. Hun ligger våken i mørket og lytter til mannen Rajens dype pust, mens hun stryker den minste sønnen sin på hodet og kysser skulderen hans.

Hun beveger seg rolig mens hun går fra den delen av huset hvor de sover, og inn i kjøkkenet. Der tenner hun petroleumslampen og setter en fyrstikk bort i de tynne pinnene som er stablet opp i ovnen. Så begynner hun på frokosten. Hun tilbereder ris til mannen, den syvårige datteren Chita og seg selv. Krishnan, det minste barnet, får Dumex babymelk. Det ville vært bedre å gi han bryst, det vet hun. Men hun må arbeide.

Begge barna er våkne nå. Bare faren sover videre, uten å bry seg om disse aktivitetene på begynnelsen av dagen. Han var i baren kvelden før og drakk han kokosnøttbrygg. Nå vil han ikke forstyrres før frokosten er ferdig. Han arbeider ikke lenger på gummiplantasjen. Betalingen er for dårlig. Isteden har han tilfeldige jobber på en byggeplass. Når han er der, tjener han opp til 8 dollar om dagen. Fru Jana er redd han ikke vil gå dit i dag. Hun derimot må arbeide på plantasjen, slik at de fortsatt kan få bo i «arbeiderrekken», den lange rekken med toværelsers skur hvor hele familien bor.

Det er på tide at fru Jana går til arbeidet. Hun stempler inn på plantasjekontoret kl. 05.30. Så blir hun og de 50 andre tapperne og ugressrenserne kjørt i lastebil til plantasjen. Så snart hun er på sitt område med gummitrær, trekker hun opp sokkene. Dette gjør hun for å beskytte seg mot slanger og insekter. Så trekker hun sarongen tettere rundt seg, setter stigen opp mot den smekre trestammen og klatrer opp og skjærer forsiktig i barken. Den melkeaktige væsken pipler frem langs riften og renner ned i den lille samlekoppen. På en god dag vil hun tappe 400–500 trær. For dette blir hun betalt fra 1,80 til 2,60 dollar.

Når klokken er ti, brenner solen grusomt. Trærne gir skygge, men det går ikke an å flykte fra den fuktige luften som klistrer seg til huden mens hun arbeider time etter time.
Klokken er seks før hun er hjemme igjen. Mannen ser hun ikke noe til. Chita sier at han gikk for å få tak i noe barnemat i butikken. Fru Jana vet hva det betyr, butikken ligger ved siden av baren.

Mens Chita går til pumpen for å hente vann, gjør moren hennes i stand et beskjedent kveldsmåltid – ris og noen få grønnsaker. Nå er også Rajen kommet tilbake, han ordner med lys fra et bilbatteri. Han ser ikke ut til å ha drukket, og han har husket melken til babyen. Etter måltidet vasker fru Jana opp og gjør i stand ildstedet til neste morgen. Så steller hun barna og legger dem.

Mannen hennes har allerede lagt seg. Hun står et øyeblikk i døråpningen og ser på at lysene etter hvert blir slukket i de andre husene i nabolaget. Så legger hun seg utmattet ned, mens hun lytter til mannens og barnas pust der de sover.

• Lag en dagsplan over fru Janas dag. Lag en lignende plan for en voksen kvinnes dag i Norge. Husk å ta med fortjenesten begge har gjennom sitt arbeid. Spør en kvinne som du kjenner. Det er fint om dere kan snakke sammen, slik at planen blir så riktig som mulig. Hvordan vil du beskrive forskjellene mellom de to kvinnenes livssituasjon?

• Gjennom sosiallæren oppfordres vi til å arbeide for rettferdighet og at alle menneskers verdighet skal bli ivaretatt. Kan vi gjøre noe for å bedre fru Janas situasjon?

3. Utvikling
I dette kapitlet skal vi først forklare hva vi mener med utvikling. Etter det skal vi undersøke på hva sosiallæren sier om utvikling. Så skal vi se på situasjonen i dag og hva som hindrer utvikling. Til slutt følger noen oppgaver og nyttige lenker til andre sider om temaet.

Hva vi mener med utvikling
Med utvikling mener vi her det å formes og vokse som menneske. Det betyr at mennesket er det viktigste, og at teknisk fremgang er positiv dersom den fremmer menneskelig utvikling. Menneskene er landenes virkelige rikdom. Menneskenes utvikling skjer i forskjellige kulturer på ulike måter ut fra deres særpreg og verdier. Men mange verdier og mål er felles. For eksempel er myndighetenes viktigste oppgave i alle land å utvikle samfunn hvor menneskene kan leve lange, sunne og skapende liv. Verdiene som må styre en slik utvikling, finner vi i stor grad i Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene, Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i broderskapets ånd.

Hva sier sosiallæren om utvikling?
Med utvikling mener Kirken menneskelig vekst, som tar hensyn til hele personen. Sosiallæren forteller oss at Kirken står i Guds tjeneste for å fremme kjærlighet, en kjærlighet som ønsker å utvikle hele mennesket. Utvikling av hele mennesket innebærer fysisk utvikling gjennom sunne oppvekstforhold, psykisk utvikling gjennom skolegang, læring i familien og omsorg, og åndelig utvikling gjennom kunnskap om Gud. Sosiallæren forteller oss at vi har ansvar for å utvikle vårt eget liv, og at vi også har et medansvar for at alle mennesker på jorden skal kunne oppnå helhetlig menneskelig utvikling.

For at slik utvikling skal kunne skje, må samfunnet vi lever i, kunne gi alle menneskene muligheter til selv å delta og utvikle seg. Det betyr at alle grunnleggende menneskerettigheter må være oppfylt. Eksempler på grunnleggende menneskerettigheter er retten til liv, tros- og ytringsfrihet, retten til arbeid, bolig, utdanning og helsestell, retten til rettferdig rettergang, samt retten til å delta i beslutninger og styring av samfunnet.

Johannes Paul II, fastebudskapet i 1992
Det er en forbrytelse mot menneskeverdet å nekte folk de mest grunnleggende rettigheter og goder. Som barn av den samme Gud har vi alle ansvar for å gjøre det vi kan for alle som er blitt forbigått, skal få den plass i skaperverkets gjestebud som var tiltenkt dem.

Kirkens sosiallære sier at alle har plikt til å vise nestekjærlighet og bidra til at alle mennesker får nyte godt av en helhetlig utvikling. Det betyr at alle får ta del i skaperverkets goder. Den sier også at det er nok ressurser i verden til oss alle når vi tar vare på dem på en klok måte. Verden har nok teknologiske kunnskaper til at alle mennesker skal kunne bli inkludert på en god måte. Når verden ser slik ut som den gjør er det fordi noe mangler, nemlig vilje til ekte brorskap mellom menneskene.

Eksempel: Menneskelig utvikling – et bedre liv for familier i Zambia

I Mpika bispedømme på landsbygda i Zambia deltar mange fattige bondefamilier i et utviklingsprogram som gjennomføres av Caritas i Zambia. Det består av forskjellige aktiviteter, og alle har de som mål å bidra til at familiemedlemmenes menneskeverd skal bli bedre ivaretatt.

Aktivitetene som familiene er med i, omfatter metoder for å øke inntektene fra jordbruket, ta vare på miljøet, lære seg lese- og skriveferdigheter og styrke arbeidet i kommunestyret slik at kommunen skal klare å få penger fra statlige myndigheter. Det vil si å skaffe penger til skole, helsestell og veibygging, dessuten opplysnings- og omsorgsarbeid rundt hiv-smitte og aids-syke, hjelp til enker og foreldreløse barn, med mer.

Aktivitetene øker familienes inntekter, og de får et bedre liv. Barna kan gå på skole, miljøet blir sunnere og grønnere, de som mangler familie, finner omsorg hos andre. Utviklingen i Mpika omfatter alle de tre målene som sosiallæren snakker om – fysisk, sjelelig og åndelig utvikling.

Justine, som er leder for landsbyskolens foreldreutvalg, forteller: «For et par år siden kunne jeg ikke lese. Etter å ha deltatt på lese- og skrivekurs lærte jeg ikke bare å lese og skrive, men fordi jeg lærte å lese og skrive, fikk jeg også mye bedre selvtillit. Samtidig får vi muligheten til å sette oss inn i det som foregår i samfunnet rundt oss. Tidligere var det ikke skole i denne landsbyen. Fordi vi bare har hytter her, fikk vi ikke lærere til å ta jobb ved skolen vår. Jeg tok initiativ til å få bygd en lærerbolig, og da det var gjort, fikk vi lærere til å jobbe her. Skoletilbudet er bedre nå. Samtidig er økonomien i landsbyen bedre, og barna kan være i skolen lenger. Vi er nå inne i en positiv spiral istedenfor en negativ.»

Uttrykket menneskelig utvikling har innebygd i seg et syn på mennesket som forteller at det har ansvar for sin egen utvikling. Men for å kunne ha ansvar for egen utvikling er man avhengig av å leve i fellesskap slik som familien og andre nære grupper, og at samfunnet er tilrettelagt med institusjoner som skoler, helsevesen, arbeidsplasser osv.

UNDP, FNs utviklingsprogram forklarer utvikling slik: Utvikling er en prosess som gjør at mennesker får flere valgmuligheter. Jo flere valgmuligheter som finnes og som vi kan ta i bruk, desto mer utviklet er samfunnet vi lever i.

Utvikling: dekke de grunnleggende behov – å ha en anstendig levestandard
Det første vi tenker på når vi hører uttrykket utvikling, er at menneskenes grunnleggende behov må kunne dekkes. For å kunne leve lenge og sunt må vi ha nok næringsrik mat, det må finnes tilfredsstillende helsetjenester vi kan benytte, miljøet som vi lever i, må være fritt for farlig forurensning, alle må kunne få utdanning. En anstendig, eller tilfredsstillende, levestandard krever at vi har arbeid med en rettferdig lønn, og at det finnes sosiale ordninger for arbeidsledige og andre som ikke kan ha lønnet arbeid. Til sammen leder disse tingene til at vi får en anstendig levestandard.

Utvikling – situasjonen i dag
Siden 1990 har det skjedd en betydelig menneskelig utvikling i verden. De fleste har i dag bedre helse, de lever lenger, har mer utdanning og bedre tilgang på varer og tjenester. Dette gjelder land i Øst-Asia, Stillehavs-regionen og Sør-Asia, samt i de arabiske statene.

Men det er også skjedd en øking i forskjellene mellom land og innad i land. I en del stater er det skjedd tilbakegang. Det gjelder land i det sørlige Afrika og land i den tidligere Sovjetunionen. I dag lever rundt én milliard mennesker i ekstrem fattigdom og én milliard mangler tilgang til rent drikkevann. En stor del av verdens befolkning bor i slumområder i storbyer.

Tusenårsmålene
FNs tusenårsmål ble vedtatt i 2000, og 189 statsledere undertegnet en tusenårserklæring. Denne har som mål å utrydde ekstrem fattigdom før 2015. Tusenårsmålene er omfattende, og nå nærmer tidsfristen seg. FN sier at utviklingen går fremover, men det er store forskjeller mellom land og regioner.

Bistand
Utviklingssamarbeid mellom økonomisk rike og økonomisk fattige land, som oftest kalt bistand, er viktig for mange land (se også kapittel 7). Bistand er ett av flere tiltak som kan styrke utviklingen i fattige land. Men vel så viktig er det at man oppretter rettferdige handelssystemer, og at fattige land med stor gjeldsbyrde blir kvitt gjelden. Utvandring er også viktig. Fremmedarbeidere sender faktisk flere penger til familiene i hjemlandet enn de pengesummene som fattige land mottar i bistand. Utvandring er derfor viktig for mange menneskers og lands utvikling.

Hva hindrer utvikling?
Kvinner og barn er hardest rammet av fattigdom. Jenter tas ofte ut av skolen, kvinner har færre økonomiske muligheter og lavere deltakelse i beslutninger i samfunnet enn menn. Det er viktig å endre denne situasjonen slik at deres menneskerettigheter og menneskeverd blir respektert. Et land som ikke praktiserer likeverd mellom kvinner og menn, vil utestenge store deler av befolkningen fra full menneskelig utvikling, og kvinnene utgjør jo minst halvparten av befolkningen. Slike land vil henge etter i utviklingen.

Barn i fattige familier mister ofte muligheten til utdanning. De er også mer utsatt for sykdommer. Det er viktig at myndighetene i et land har stor oppmerksomhet på barns situasjon og rettigheter. Vi kan måle myndighetenes fokusering på menneskelig utvikling utfra hvordan disse svakeste i samfunnet behandles.

Krig og konflikter mellom folkegrupper eller samfunnsgrupper fører ofte til at utviklingsprosessen stopper opp. Det er tilfellet i Zimbabwe og Kongo. Menneskelig utvikling forutsetter fred og stabile forhold, og man oppnår best resultater i land der det er demokrati. Væpnede konflikter og borgerkrig skaper store lidelser og fører til et stort antall flyktninger i eget og andre land – hele 43 millioner mennesker er drevet på flukt. Se mer om årsakene til konflikt i kapittel 8.

Godt styresett og anti-korrupsjonsarbeid er avgjørende for et lands utviklingsmuligheter. Dette innebærer at myndighetene må være åpne og vise ansvar når det gjelder egne handlinger og beslutninger. Alle handlinger av offentlig interesse må være åpne, og ikke hemmelige. For slik kan de kontrolleres av en fri presse, av sivilsamfunnsorganisasjoner (frivillige organisasjoner), av politisk opposisjon osv.

Gjeldsbyrden som plager mange fattige land, hindrer utvikling. Det er derfor viktig for økonomisk fattige lands utvikling å bli kvitt gjeldsbyrden. De har ofte fått denne gjelden gjennom avtaler som vi i dag synes er urettferdige.

Urettferdige handelssystemer hindrer utvikling. Rettferdige handelssystemer er viktigere for menneskelig utvikling enn verdens samlede bistand fra rike land. Rettferdige handelssystemer betyr at rike og dominerende land må tillate at fattige lands vareproduksjon kan få vokse, det bedrer deres økonomier. Det kan best skje ved at de fattige landene får selge sine varer til de rike og innflytelsesrike uten tollhindringer og andre begrensninger, som gjør dem for dyre eller vanskelige å få tak i.

Bærekraftig utvikling er et viktig begrep. Utviklingen er bærekraftig når alle mennesker – både de som lever i dag og de som kommer etter oss – kan leve av jordens ressurser uten å ødelegge miljøet eller klimaet. Klimaendringene er en trussel for menneskenes utvikling. Dette er vi nødt til å ta på alvor. Se kapitlet om miljø og klima, og lenkene.

FNs utviklingsprogram måler et lands utvikling ut fra tre forhold: befolkningens forventede levealder, utdanningsnivå og levestandard.

Lenker

Verdenserklæringen om menneskerettigheter:
Den universelle erklæringen om menneskerettighetene: http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Mer informasjon om FN, kvinner, utvikling og menneskerettigheter:
http://www.unwomen.org/
http://www.fokuskvinner.no/
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/red/2003/0027/ddd/pdfv/184552-kvinnekonvensjonen_norsk.pdf

Mer informasjon FN og barns rettigheter:
UNICEF i Norge: http://www.unicef.no/
FNs konvensjon om barns menneskerettigheter: http://www.unicef.no/Dette+gj%C3%B8r+vi/Barnekonvensjonen

Mer informasjon om FN og FNs utviklingsprogram UNDP: http://www.undp.org/
«Human Development Report 2010» definerer begrepet utvikling: http://hdr.undp.org/en/reports/global/hdr2010/

Mer informasjon om tusenårsmålene:
http://www.unric.org/no/fns-tusenarsmal

Mer informasjon om utvikling og fattigdom:
Norad om utvikling: http://www.utvikling.no/ og http://www.norad.no/
FN-sambandet om fattigdom: http://www.fn.no/Temaer/OEkonomisk-og-sosial-utvikling/Fattigdom/Fattigdom

Mer informasjon om flyktninger:
Jesuit Refugee Services: http://www.jrs.net/
FNs flyktningorganisasjon UNHCR: http://www.unhcr.org/pages/49c3646c2.html
Flyktninghjelpen: http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9079260

Mer informasjon om godt styresett og antikorrupsjonsarbeid:
Transparency International – Norge: http://www.transparency.no/
Norad: http://www.norad.no/Emneord?key=110046 og http://www.utvikling.no/
Publish What You Pay: http://www.publishwhatyoupay.no/

Mer informasjon gjeldsproblematikk: http://www.slettgjelda.no/

Mer informasjon om rettferdige handelssystemer:
Den norske regjeringen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/handelspolitikk/wto/wto—doha-runden/norge-og-wto.html?id=270597
World Trade Organization (WTO): http://www.wto.org/
Forum for utvikling og miljø: http://www.forumfor.no/
Rettferdig Handel: http://www.maxhavelaar.no/

Mer informasjon om bærekraftig utvikling, miljø og klima:
Wikipedia om bærekraftig utvikling: http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rekraftig_utvikling
Rapporter fra FNs klimapanel: http://www.globalis.no/Tema/Miljoe-og-klima/Rapporter-fra-FNs-klimapanel-IPCC
Mer informasjon om UNDP: http://www.undp.org/

Mer informasjon om sosiallæren:
Mer informasjon finner du i kapitlet om sosiallæren. Se også Caritas Norges hefter om sosiallæren:
http://www.caritas.no/global/41/Kj_rlighet_i_sannhet_-_utgave_av__15-03-2010__2_.pdf
http://www.mamut.net/caritas/sosiall%C3%A6re_2009.pdf

Oppgaver knyttet til temaet utvikling

a) Hva mener vi med utvikling?
b) Hva betyr det å ha en anstendig levestandard?
c) Hva kan hindre utvikling?
d) Hva er «tusenårsmålene»?

Utvikling er mer enn å gi penger:
e) Barn og unge i forskjellige kulturer kan få kontakt med hverandre, fortelle hvordan de har det, hvordan de lever, hva de er opptatt av, hva de ønsker seg av framtiden osv. På den måten kan man få venner i andre kulturer. Man oppdager at mye er likt, mye er forskjellig, og alle har noe å lære av hverandre. Slik kontakt kan være veldig spennende.
f) Hvordan kan klassen din skape en slik kontakt?
g) Hva kan dere fortelle om? Tenk på ting som er felles uansett kultur og bosted.
h) Brev bør skrives på engelsk. Hvordan ordner dere det?

i) Utvikling og handel: Noen sier at: «Den beste måten å hjelpe på er å betale skikkelig for de varene som utviklingslandene vil selge til oss. Da vil de tjene penger som også kan brukes til utvikling i landet.»
I virkeligheten legger de rike landene avgifter og toll på varene slik at det blir billigere å kjøpe det som lages i våre land. Er dette rettferdig? Hvorfor – hvorfor ikke? Snakk sammen i klassen.

j) Hva sier Kirkens sosiallære om utvikling?
k) Se på eksemplet «Menneskelig utvikling – et bedre liv for familier i Zambia» – hvilke ulike tiltak er satt i gang?
l) Hva er en god levestandard for deg? Hva er en god levestandard for et menneske i et utviklingsland? Sammenlign svarene dine.
m) Hva betyr «grunnleggende behov»?
n) Slå opp levestandard og finn ut hva det betyr.
o) Hva sier sosiallæren om levestandard?
p) Kvinners og menns utviklingsmuligheter kan være svært forskjellige i ett og samme land. Hva vil fremme utvikling hos kvinner/menn i økonomisk fattige land?
q) Hva kan årsakene til fattigdom i et land være?

4. Menneskerettigheter
I dette kapitlet skal vi først se på hva sosiallæren sier om menneskerettighetene. Vi ser deretter på hva vi mener med menneskerettigheter og hvordan nye menneskerettigheter blir til. Deretter skal vi se på hvem menneskerettighetene gjelder for, og konsekvenser av at de ikke oppfylles. Til slutt følger noen oppgaver og nyttige lenker til andre sider om temaet.

Sosiallæren og menneskerettighetene
Sosiallæren og de grunnleggende menneskerettighetene har mye til felles. Svært viktig er det at begge fremmer menneskets verdighet og likeverd. Begge uttrykker at mennesket er født med grunnleggende rettigheter som ingen kan frata det.

Sosiallæren oppfordrer oss til å hjelpe til så menneskerettighetene blir oppfylt. Ja, den sier at vi som kristne er forpliktet til dette. Plikten består i å bidra til at alle menneskers ukrenkelige verdighet blir ivaretatt, og at vi velger handlinger som bedrer medmenneskers liv. Sosiallæren har nestekjærlighet som sitt grunnlag. Slik kjærlighet må uttrykkes i det vi gjør og skal bygge på rettferdighet. Vi blir bedt om å ha Jesu kjærlighet som forbilde.

Menneskerettighetene pålegger oss ikke plikter. Her er det staten som har plikter overfor sine innbyggere. Staten skal respektere, beskytte og oppfylle menneskerettighetene – disse grunnleggende rettighetene som vi alle har fordi vi er født som mennesker.

For mer informasjon om sosiallæren, se kapitel 2.

FNs verdenserklæring om menneskerettighetene
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene (også kalt Den universelle menneskerettighetserklæringen) gjelder for alle mennesker uansett hvor de bor i verden. Den beskriver de grunnleggende rettighetene som menneskene har i kraft av det å være menneske, og disse rettighetene kan ikke noe lands myndigheter frata oss. Eksempler på noen slike grunnleggende menneskerettigheter er retten til liv, mat, rent vann og utdanning.

Honduras – Retten til rent vann
Tilgang til rent drikkevann er noe vi i Norge kan ta for gitt, men som mange mennesker i Honduras må streve for hver eneste dag. Der har verken stat eller kommune påtatt seg ansvaret for å skaffe folk rent drikkevann. Dette må de sørge for selv. Caritas Honduras har i mange år hjulpet lokalbefolkning med å organisere seg i vannkomiteer. Disse har ansvaret for å sikre at vannkildene i skog og fjell ikke forurenses, og at vannledningene vedlikeholdes.

I Honduras og mange land er vanlig drikkevann et gode som er til salgs. Det betyr at vannkilder kan kjøpes opp av bedrifter, for eksempel utenlandske selskaper. Dette kan føre til at vannkilder ikke lenger kan brukes av lokalbefolkningen, eller at rent vann blir dyrt. Caritas Honduras støtter lokalbefolkninger i å passe på at vannet deres ikke skal bli solgt, og at lokalsamfunnene beholder kontrollen over dem. Caritas Honduras arbeider sammen med vannkomiteene for at den grunnleggende retten til vann skal bli ivaretatt. De er aktive for å påvirke landets lovgivning om vann og ivaretakelse av skoger rundt vannkilder. Nå har nesten alle lokalsamfunn i Honduras en egen vannkomité.
Retten til rent drikkevann følger av en annen menneskerettighet, nemlig retten til liv. I 2010 vedtok FNs menneskerettighetsråd en uttalelse om at retten til drikkevann og sanitærsystemer (at avfallsvann behandles forsvarlig) er en menneskerettighet, som alle stater har plikt til å oppfylle overfor sine innbyggere. 900 millioner mennesker får ikke tak i rent drikkevann, og 2,5 millioner mangler tilgang til sanitærsystemer.

De grunnleggende menneskerettighetene finnes i Verdenserklæringen
I Verdenserklæringens første artikkel (bestemmelse) heter det: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd.»

At menneskene er like mye verdt, og at vi er født med visse grunnleggende rettigheter, det er menneskerettighetenes kjerne. Ved det vil verdenssamfunnet sikre enkeltindividets liv, utvikling og verdighet – verken stater eller enkeltpersoner skal kunne frata oss det.

De mest grunnleggende menneskerettighetene er retten til liv, mat, rent vann, utdanning, helse, tros- og ytringsfrihet, personlig frihet, retten til å delta i styringen av samfunnet gjennom frie valg, retten til en rettferdig rettergang, retten til arbeid og bolig. Grunnleggende er også retten til ikke å bli diskriminert på bakgrunn av kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen mening, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom eller fødsel.

Menneskerettighetene er internasjonale. Det betyr at de fleste landene som er med i FN, er enige om hva vi skal betrakte som menneskerettigheter. Det er også enighet om at menneskerettighetene skal ses på under ett, at de henger sammen og er udelelige på den måten at ingen kan tas ut.

Retten til liv henger for eksempel sammen med retten til mat, rent vann, bolig og helsestell, og et samfunn bygd på rettssikkerhet og trygghet. Dette henger sammen med retten til utdanning og arbeid. En følge av dette er at vi trenger et samfunn som har institusjoner til å sørge for dette. For at samfunnet skal fungere til innbyggernes beste, trenger de blant annet ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og frie valg, og at alle menneskers likeverd blir godtatt. Til sammen kan alle menneskerettighetene samles i begrepet ”retten til menneskelig utvikling”.

De viktigste menneskerettighetskonvensjonene
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene (Den universelle menneskerettighetserklæringen) har vi alt hørt om. I tillegg finnes det viktige menneskerettighetskonvensjoner som tar for seg sivile og politiske rettigheter, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barns rettigheter, kvinners rettigheter, samt konvensjoner mot tortur og rasediskriminering. Menneskerettighetskonvensjon betyr menneskerettighetsavtale som stater er blitt enige om.

Hvordan nye menneskerettigheter blir til
Stater kan bli enige om at nye internasjonale menneskerettigheter skal gjelde for innbyggere i deres land. Slike nye menneskerettigheter har ofte sin opprinnelse i de universelle menneskerettighetene som er nevnt i Verdenserklæringen, men er klarere og ved det også mer avgrenset. Dette skjer når stater under FNs ledelse lager avtaler (konvensjoner) om at statene skal respektere visse fastsatte rettigheter for bestemte grupper. Eksempler på dette er konvensjonene om barns menneskerettigheter og om kvinners rettigheter.

Hvem menneskerettighetene gjelder for
Universelle menneskerettigheter gjelder for alle verdens land. De er så grunnleggende at de skal gjelde for hele verden.

Når menneskerettigheter gjøres bindende for stater gjennom internasjonale konvensjoner, gjelder de i utgangspunktet bare for de landene som har undertegnet dem. Internasjonale menneskerettigheter gir innbyggerne i et land rettigheter overfor staten. Staten får derved plikter overfor innbyggerne. Den enkelte stat får også plikter overfor andre land som har undertegnet den samme menneskerettighetskonvensjonen. Denne plikten går ut på å oppfylle menneskerettighetene som er nevnt i konvensjonen. Menneskerettighetskomiteer kontrollerer at den enkelte stat oppfyller sine forpliktelser.

Menneskerettighetskonvensjonene gjelder som sagt normalt bare for de landene som undertegner dem. Men de viktigste av dem er undertegnet av et stort flertall av verdens nasjoner. Disse anses ofte for å ha alminnelig gyldighet gjennom det som kalles internasjonal sedvanerett. Det betyr at alle land egentlig har godtatt disse menneskerettighetene, selv om ikke alle har undertegnet avtalene.

Statens plikter
Når et land har undertegnet en menneskerettighetskonvensjon, er staten bundet på tre måter:

• Den må respektere rettighetene som er gitt til landets innbyggere, altså ikke selv bryte dem (for eksempel respektere tros-, ytrings- og forsamlingsfrihet).
• Den må beskytte innbyggerne mot brudd på rettighetene som andre kan stå for (for eksempel stoppe voldskriminalitet ut fra alles rett til liv).
• Den må sørge for at rettighetene som er gitt, skal kunne bli virkeliggjort (for eksempel bygge skoler ut fra retten til utdanning).

Konsekvenser av at menneskerettighetene ikke oppfylles
Dersom grupper av mennesker i et land opplever at myndighetene ikke beskytter grunnleggende menneskerettigheter, kan det føre til væpnede konflikter og borgerkrig. Det er svært viktig for et lands utvikling at flest mulig innbyggere har kunnskap om menneskerettighetene og hvordan de skal bli respektert, beskyttet og oppfylt.

En viktig årsak til at mange mennesker flykter fra hjemlandet, er nettopp manglende respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Mer informasjon om dette finner du i kapittel 7 om globalisering.

Torbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, uttalte i kronikk i Aftenposten 2. januar 2012
Mellomkrigstiden var preget av en kamp mellom de store ideologiene (kommunisme, fasisme, nazisme). De hadde én ting til felles, nemlig at borgerne ikke bare skulle adlyde, men også være beredt til å ofre livet for den store sak. Målet helliget middelet. Staten ble organisert i henhold til dette. Borgerne var til for staten.
Lederne i Europa og USA etter den andre verdenskrig forsto at freden måtte organiseres etter det motsatte prinsipp. Nemlig at staten er til for borgerne. Borgerne har noen naturgitte rettigheter. Disse rettighetene kommer ikke fra myndighetene eller loven, de kommer fra det faktum at man er menneske. Disse rettighetene ble skrevet ned i den universelle menneskerettighetserklæringen.
Dette universelle verdigrunnlag ble den sterkeste drivkraft for forandring i verden. Det nyttet ikke lenger for makthavere å si at ”det passer ikke her”. Folk ville det annerledes igjen og igjen. Som da demokratiet kom til Hellas, Spania og Portugal. Som da Berlinmuren falt.

Se hele kronikken i lenken nedenfor

Lenker

Mer informasjon om menneskerettigheter:
Verdenserklæringen om menneskrettighetene: http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Retten til utvikling: http://www2.ohchr.org/english/law/rtd.htm

Torbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, sier om demokrati i kronikken «Nye murer vil falle», i Aftenposten 2. januar 2012: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Nye-murer-vil-falle-6731834.html

FNs verdenskonferanse om menneskerettigheter i 1993: http://www.unhchr.ch/huridocda/huridoca.nsf/(symbol)/a.conf.157.23.en

Menneskerettighetskonvensjonene om:
• sivile og politiske rettigheter: http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om-sivile-og-politiske-rettigheter
• økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter: http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om-oekonomiske-sosiale-og-kulturelle-rettigheter
• barns rettigheter: http://www.unicef.no/Dette+gj%C3%B8r+vi/Barnekonvensjonen
• kvinners rettigheter: http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-kvinnekonvensjon
• tortur: http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-torturkonvensjon
• rasediskriminering: http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-mot-rasediskriminering

Enda mer informasjon om menneskerettighetene finnes på disse nettsidene:
FN-sambandet: http://www.fn.no/
UNICEF: http://www.unicef.no/
UNDP: http://www.undp.org/
Norsk senter for menneskerettigheter: http://www.jus.uio.no/smr/
Amnesty International Norge: http://www.amnesty.no/

Oppgaver knyttet til temaet menneskerettigheter

a) Sjekk på Nettet hva som står i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene. Tenk igjennom hvordan de fungerer for personer i Norge sammenlignet med et valgt utviklingsland.
b) Når ble menneskerettighetene skrevet ned og hvorfor?
c) Har alle land i verden skrevet under på dem?
d) Hvilke av punktene i menneskerettighetene synes du er de viktigste? Nevn fem!
e) Hva er likhetene og hva er forskjellene mellom menneskerettighetene og Den katolske kirkes sosiallære? Hva innebærer dette?
f) En I-landspåstand: Det er befolkningsveksten som er årsak til økt fattigdom og sult i verden.
g) En U-landspåstand: Det er den skjeve og urettferdige fordelingen som er årsak til fattigdom og sult i verden. Diskuter påstandene!
h) Velg én eller flere av artiklene (bestemmelsene) i Konvensjonen om barns rettigheter. Se lenke. Skriv din mening om hvordan barn har det i virkeligheten.
i) Hvorfor flykter mennesker? Hvorfor kommer det flyktninger til Norge? Hvordan tror du det føles å være flyktning? Gjelder menneskerettighetene også for flyktninger?
j) «Jorden, vårt hjem.» Hva betyr dette utsagnet for deg?
k) Her er noen av punktene i FNs erklæring om barnets rettigheter. Les dem som utgangspunkt for å svare på oppgaver.
Alle barn har rett til:
• Kjærlighet og forståelse, en oppvekst i omgivelser der det er moralsk og materiell trygghet under foreldrenes omsorg.
• Sosial trygghet, tilstrekkelig pleie, hensiktsmessig ernæring, bolig, lek og fritid, legebehandling.
• Fri og obligatorisk undervisning, fri adgang til lek og adspredelse, muligheter til å utvikle personlige evner, dømmekraft og sosial ansvarsfølelse.
• Hurtig beskyttelse og hjelp under alle forhold der det er påkrevet, spesiell behandling, opplæring og omsorg dersom det er legemlig, sjelelig eller sosialt hemmet.
l) Barn og unge i Norge har rettigheter og plikter. Vi vet at barn og unge i utviklingsland ofte i praksis ikke har slike rettigheter:
• Diskuter barns rettigheter i Norge.
• Hvordan praktiseres de?
• Hvilke erfaringer har dere?
• Har barn i utviklingsland mer plikter enn barn i Norge?

5. Utdanning
I dette kapitlet skal vi først forklare hvorfor utdanning er viktig for menneskets utvikling. Deretter skal vi se på hva sosiallæren sier om utdanning, og hva vi mener med at utdanning er en menneskerettighet. Etter det vil vi drøfte situasjonen i verden og undersøke hva som hindrer utdanning. Til slutt følger noen oppgaver og nyttige lenker til andre sider om temaet.

Hvorfor utdanning er viktig
Utdanning er nødvendig for at vi skal kunne utvikle oss som mennesker, få kunnskap om livet og kunne delta i utviklingen av samfunnet. Jo mer kunnskap vi har, desto bedre står vi rustet til å ta ansvar for oss selv og andre. Gode utdanningssystemer er nødvendige for samfunnet og et lands utvikling, og de er derfor også lønnsomme investeringer. Jo mer skolegang mødre i et land har, desto høyere er kvinners deltakelse i samfunnslivet og barnedødeligheten synker. At kvinner deltar i samfunnslivet er viktig for å skape trygge og gode samfunn.

Hva sier sosiallæren?
Sosiallæren forteller oss at menneskelig utvikling skal omfatte hele personen, altså både fysisk, sjelelig og åndelig vekst. Det er derfor viktig at samfunnet forstår at utdanning er særlig viktig, at den må ha god kvalitet, og at alle skal kunne skaffe seg den.

Menneskelig utvikling og læring skjer også i stor grad i familien. Det er derfor viktig at familien får gode og stabile muligheter til å fungere godt. I familien lærer barna det mest grunnleggende for sitt senere liv.

Utdanning og skolevesen er det vi kaller samfunnets grunnleggende infrastruktur, og inngår i begrepet ”vårt felles gode”. Infrastruktur i et land er alle viktige systemer som må til for at landet skal fungere godt, slik som blant annet samferdsel, vann- og strømforsyning, og helse- og skolevesen. Sosiallæren sier det felles gode samsvarer med vår nestes behov og med rettferdighet og jo mer vi strever etter dette, desto mer elsker vi dem på en virkningsfull måte. Se mer om sosiallæren i kapitel 2.

Haiti – Gi barna utdanning og en ny sjanse
Haiti er den vestlige halvkules fattigste land. I januar 2010 ble landet herjet av et kraftig jordskjelv, som tok livet av hundretusener av mennesker og gjorde tre millioner hjemløse. Jordskjelvet ødela også mange skoler.

Haitis grunnlov garanterer gratis grunnskoleutdanning til alle, men dessverre gjennomføres dette ikke i praksis. Mange faller fra og slutter underveis. 68 prosent begynner i grunnskolen, men bare 15 prosent fullfører den. Barn og unge må arbeide og hjelpe familien økonomisk. Flere jenter enn gutter slutter på skolen. En tredjedel av alle jenter og kvinner mellom 15 og 49 år har aldri fått gå på skolen.

Caritas Norge og Caritas i andre land bestemte seg derfor for å bistå Den katolske kirke med et utdanningsprogram som har som mål at flest mulig barn skal få gjennomføre grunnskoleutdanningen. Caritas Norge og NUKs Adventsaksjon bidro derfor med gratis skolebøker, forbedring og gjenoppbygging av skoler og klasserom og støtte til læreres videreutdanning. Programmet omfatter 35 skoler og 3000 elever.

Utdanning er en menneskerettighet
Hvert eneste menneske har rett til gratis grunnutdanning – uavhengig av rase, kjønn, nasjonal eller sosial opprinnelse, religion eller politiske oppfatninger, alder eller funksjonsbegrensinger. FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fastslår ikke bare retten til utdanning, men også at den skal være god og nyttig. Hvert enkelt menneske har rett til utdanning i samsvar med behov og interesser, evner og anlegg.

Utdanning i Norge og i land under utvikling
I Norge har vi et utdanningssystem som er gratis helt opp til universitetsnivå. Dette er unikt selv for vestlige land. Av den grunn er det vanligvis ikke økonomiske grunner til at barn og unge i Norge lar være å fullføre videregående skole.

Drop outs i videregående skole i Norge

Fra TV 2 Nyhetene 17/10 2008:

Et stort samfunnsproblem
«Det er egentlig ekstremt alvorlig. Én av tre elever som begynner på videregående skole, slutter, består ikke eksamen eller dropper ut. Jeg mener at det er et av de store samfunnsproblemene vi har, for vi vet at veldig mange av de som dropper ut, ikke kommer i jobb og ikke tar videre utdanning. De blir trygda og faller ut av arbeidslivet i ung alder,» sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

I utviklingsland begynner i gjennomsnitt 89 prosent av alle barn i grunnskolen, mens 87 prosent fullfører de første fem årene. I utviklingslandene sett under ett har andelen barn som begynner på skolen steget sakte, men sikkert. Siden 1999 har andelen som begynner i grunnskolen, steget med 7 prosent frem til i dag. Men fremgangen har nesten stått stille de siste årene; fra 2004 til 2009 var det bare vært en svak oppgang. Dette gjør at det kan bli vanskelig å nå tusenårsmålet til 2015.

FNs tusenårsmål nr. 2
FNs tusenårsmål nr. 2 går ut på å sikre at alle barn får mulighet til å fullføre grunnskolen, dette målet skal være nådd innen 2015. Gratis skolegang betyr flere barn på skole. Se mer om tusenårsmålene under «Utvikling», kapittel 3, og lenker.

Størst prosentvis fremskritt er blitt gjort i Afrika sør for Sahara. Her begynte 78 prosent av barna på skole i 2008/2009 mot kun 58 prosent i 1998/1999.

I 1999 var det 106 millioner barn i verden som ikke gikk på skole. I 2009 var dette tallet redusert til 67 millioner. 32 millioner av disse barna kommer fra land i Afrika sør for Sahara. 16 millioner kommer fra Sør-Asia.

Hvorfor barn ikke får utdanning
Fattigdom og dårlig styring fra myndighetenes side i mange land er den viktigste grunnen til at barns rett til skolegang ikke blir ivaretatt. Det fører til at det er lang vei til skolen for mange, og at kvaliteten på undervisningen er dårlig. Utdanning er ofte ikke myndighetenes viktigste målsetning.

Også dårlig økonomi i familien hindrer foreldre i å sende barna til skolen. Det skyldes at foreldre ofte må betale for skoleuniformer, lærebøker og skrivesaker. Dette innebærer at grunnskoleutdanning i praksis ikke er gratis allikevel. En annen årsak er at familiens fattigdom får foreldre til å bestemme at barna må arbeide istedenfor å gå på skole.

I en del land hindres jenter i å ta utdanning fordi de er jenter. Dette skyldes tradisjonen i landet og kulturelle forhold. En årsak kan være at et økende antall barn, som oftest jenter, må ta seg av foreldre som er syke av aids.

Å være fattig, jente eller å komme fra et land som er preget av konflikt, er de tre viktigste grunnene til at barn ikke går på skole.

Uformell utdanning
Menneskelig utvikling betyr ofte at ungdom og voksne skaffer seg kunnskaper, selv om de sjelden eller aldri har gått på en vanlig skole. Dette kan skje for eksempel ved at noen kommer og forteller om viktige ting i et forsamlingslokale eller under åpen himmel uten at det er en vanlig skole. Formålet kan være at deltakerne skal bli kjent med sine menneskerettigheter og sammen finne løsninger for å komme ut av fattigdom. Slik opplæring er ofte en viktig del av utviklingsprogrammer. Utdanning kan med andre ord foregå på mange ulike måter. Men uansett hvilken form den har, så er utdanning avgjørende for menneskets utvikling og en forutsetning for at menneskerettighetene skal bli kjent og respektert.

Lenker

Mer informasjon om sosiallæren:
http://www.caritas.no/global/41/Kj_rlighet_i_sannhet_-_utgave_av__15-03-2010__2_.pdf
www.newadvent.org

Mer informasjon om FNs tusenårsmål:
Tusenårsmål nr. 2 hos FN-sambandet: http://www.fn.no/Temaer/OEkonomisk-og-sosial-utvikling/FNs-tusenaarsmaal/2011-Status-for-tusenaarsmaal-2
Tusenårsmålene hos FN-sambandet: http://www.fn.no/Temaer/OEkonomisk-og-sosial-utvikling/FNs-tusenaarsmaal/Hva-er-Tusenaarsmaalene

Mer informasjon om barns situasjon:
Hos UNICEF: http://www.unicef.no/Barn+og+unge/Fakta+om+barn

Mer informasjon om utdanning og menneskerettighetene:
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene: http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Barnekonvensjonens artikkel 28 presiserer hva barns rett til utdanning innebærer:
http://www.barneombudet.no/barnekonvensjonen/helekonvensjonen/

Hva Norad sier om utdanning: http://www.norad.no/Satsingsomr%C3%A5der/Utdanning+og+forskning/Alle+har+rett+til+utdanning/Alle+har+rett+til+utdanning.155743.cms

Hva Verdensbanken sier om utdanning: http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/TOPICS/EXTPOVERTY/EXTEMPOWERMENT/0,,contentMDK:20245753~pagePK:210058~piPK:210062~theSitePK:486411,00.html

Oppgaver knyttet til temaet utdanning

a) Hvorfor slutter ungdom på skolen i Norge?
b) Velg et land som er under utvikling, og finn ut hvorfor barn slutter på skolen.
c) Er det forskjellige grunner til at gutter og jenter slutter på skolen i fattige land?
d) Er det forskjeller på utdanningen som trenges i økonomisk rike og fattige land?
e) Skriv om utfordringer i som finnes på utdanningsområdet i Norge og i et økonomisk fattig land.
f) Svært mange utviklingsprosjekter har utdanning som en del av sitt program. Ofte diskuterer man hva slags utdanning. Hva mener du er det mest nødvendige å lære?
g) Dere har sikkert lest om, sett på TV og hørt om hvordan barn har det på skolen i en del andre kulturer.
• Hva er likt og ulikt i forskjellige former for skoletilbud?
• I Norge skal alle gå på skole i 10 år. Det virker ikke alltid som om elevene er glade for det. Finn fordeler og ulemper ved det å gå på skolen.
• Hvem er det som betaler for din skolegang?
h) I utviklingsland må man ofte være kreativ fordi ressurser mangler. Vi tenker at skolen må organiseres slik vi er vant til. Må den det?
Nå skal dere virkelig få bruke fantasien. Lag en plan for en skole slik du/dere ønsker at den skal være. Du bør tenke på følgende:
• Mål for skolen.
• Frihet og rettigheter for elevene krever ansvar og forpliktelser.
• Kunnskaper er det viktigste – hva slags kunnskaper?
• Organisering av skolen – skoledagen.
• Hvem kan undervise? Lærere og foreldre, besteforeldre, fagfolk, medelever.

Denne oppgaven kan være alt fra ønsketenkning til mer konkrete forslag. Det avhenger av hvor mye arbeid dere velger å legge i den. Diskuter resultatet i klassen, lærerråd, med foreldre, inviter skolesjefen og lederen i skolestyret.
Om ikke skolen kan bli slik dere foreslår, så vil det sikkert være mange verdifulle ideer og forslag som lærere og skolens ledelse kan ta hensyn til.
Prøv om dere kan få stoff inn i lokalavisen.

6. Miljø og klima
I dette kapitlet skal vi først forklare hva Den katolske kirkes sosiallære sier om Guds skaperverk, etter dette skal vi se nærmere på begrepene miljø og klima, før vi ser på hvilke utfordringer vi står ovenfor når det gjelder klimaforandringene og forurensing. Til slutt følger noen lenker til andre nyttige sider om disse temaene og noen oppgaver.

Hva sier sosiallæren om Guds skaperverk?
Som enkeltindivider, som mennesker som lever våre liv i Norge, og som kirke i den rike del av verden, bør vi tenke over hvordan våre valg av livsstil påvirker klimaet. Klimaendringene er et verdensomfattende problem, som krever av oss alle en felles innsats for at vi skal finne frem til en rettferdig og bærekraftig løsning for alle.

Sosiallæren bekrefter at å ta vare på miljøet er en utfordring for hele menneskeheten – det er en felles og universell plikt å engasjere seg i dette problemet. Vi må bevare jordens miljø for alle mennesker og for kommende generasjoner. Jordens ressurser er skapt av Gud for å bli brukt til alles beste. Ressursene må behandles på en bærekraftig måte og fordeles rettferdig som et felles gode. Det er bare mulig hvis vi tenker på at vi har et særlig ansvar for de fattige.

I arbeidet for å bevare jordens miljø for alle mennesker og kommende generasjoner etter oss må man arbeide målrettet mot global oppvarming. Vi må se på jorden som vårt hjem, og ikke alene som kilde til de mange naturressurser menneskene kan ha nytte av. Arbeidet for å ivareta miljøet og klimaet må styres ut ifra prinsippene om bærekraftig utvikling og de grunnleggende menneskerettighetene. Kirken uttrykker at markedet må oppmuntres til mer ”ren teknologi” og ”grønn økonomi”. Og forbrukerne må bevisstgjøres om hvordan det de velger å bruke pengene sine på har direkte innvirkning på miljøet. Utfordringene rundt klimaendringene ligger på det personlige, lokale, nasjonale og globale plan. Derfor må man komme til enighet på alle disse nivåene.

Bangladesh – et land med store klimautfordringer
Bangladesh har over 160 millioner innbyggere og ligger i de store elvedeltaene der Ganges og Brahmaputra renner ut i Det indiske hav. Landet dekker et areal på
143 998 kvadratkilometer. Til sammenligning deler Norges 4,8 millioner innbyggere et ganske mye større landareal på 385 179 kvadratkilometer.

Bangladesh ligger utsatt til, det er et sårbart område, samtidig som det er et svært fattig land. Chilna Union ligger vest i landet, like ved Sundarban, bengaltigrenes hjemsted. Området er frodig, friskt og grønt. I landskapet ser man godt syklonbunkerne, som er hevet opp i luften på kraftige betongpåler. Når vannet stiger, må inngangen ligge høyt nok oppe slik at vannet ikke kommer inn. De må også være robuste nok til å tåle de kraftige vindkastene i syklonene. For å håndtere klimaendringene er disse bunkerne ett av flere tiltak for å hindre at liv går tapt.

Varslingssystemer
Nå har man varslingssystemer som fungerer, og man har et sted å flykte til der man er trygg. Følgene av orkanen Aila i 2009 var langt mindre enn etter Sidr i 2007. I tillegg til flagg-varsling og varsling via radio opprettes nå også et varslingssystem på sms. Dette vil gjøre at folk kan advares enda raskere.

Oppbevaring av mat
Mat og ferskvann må lagres. Vann tappes i tette tanker slik at sivilbefolkningen har noe å drikke når flomvannet har trukket seg tilbake. Dette hindrer også sykdomssmitte, siden man slipper å drikke skittent flomvann.

Risdyrking i saltvann
I Shymnagar er diker, som har skilt ferskvann fra saltvann, blitt ødelagt. Dermed blir ferskvannet forurenset. Dette har ødelagt risavlinger. Caritas har i denne sammenheng drevet et lite forskningslaboratorium som hjelper til med å finne frem til ristyper som kan sås i saltvann.

Opplevelsen av situasjonen
En kvinne i Bangladesh minner om at de som bor i Vesten, må huske på at de som bor i den fattige delen av verden, også er mennesker. «Det er mange som bor her i Bangladesh, og Bangladesh er et lite land. Vi har ikke så mye plass. Fortsetter klimaendringene som nå, betyr det at vi må flykte herfra, noe vi er blitt fortalt at mange av oss sannsynligvis allerede må, siden temperaturstigningen allerede er i gang,» sier hun, «men hvor skal vi dra?»

Hvordan virker klimasystemet, og hva betyr det naturlige miljøet for oss?
Klimaet er det typiske værmønsteret på et sted gjennom et tidsrom – temperatur, nedbør og vind. Ekstremvær hører også under klima, men dette er værtyper som inntreffer nokså sjelden.

Naturmiljøet kan vi forstå som ressursene i verden som menneskene og alt liv på jorden har fått for å kunne leve. En slik ressurs er vann. Mennesket og alt liv er avhengig av vann. Når vannet forurenses, blir det skittent og udrikkelig. Også andre ting vi er avhengige av, som luft, kan forurenses og føre til sykdom og tidlig død. Også jord kan ødelegges av forurensning og forvitring, slik at den ikke kan brukes til matproduksjon. Verdenshavene forurenses av avrenning fra jordbruk, der plantevernmidler utgjør en fare. Byområder pøser ut avfall fra husholdninger og industri, gjenvinningsanlegg fra kjernekraftreaktorer slipper radioaktive stoffer ut i havet, og skipsfarten forurenser sammen med mange andre. Resultatet er fiskedød og forringet miljø. Skoger hugges ned og fører flere steder til at det danner seg ørkener, og det bidrar til klimaendringer.

Å ta vare på miljøet på en bærekraftig måte står på de fleste regjeringers dagsorden, men svært mange fortsetter allikevel å ødelegge miljøet for sin egen og kommende generasjoner.

Klimaendringene må ses i sammenheng med det man kaller drivhuseffekten. Det betyr at gasser i atmosfæren rundt jorden tar opp energi og holder denne fanget så den ikke slipper vekk. Dette er en naturlig prosess, som er nødvendig for livet på jorden. Men nå viser omfattende forskning at menneskelig aktivitet etter all sannsynlighet forstyrrer sammensetningen av atmosfæren ved å øke nivåene av det vi kaller drivhusgasser. Siden starten på den industrielle revolusjon har gjennomsnittemperaturen på kloden økt med 0,74 grader celsius. Verdens nasjoner forsøker nå å bli enige om tiltak for at temperaturen ikke skal stige med mer enn 2,0 grader.

Når menneskelig atferd endrer klimaet og forurenser miljøet, er dette problematisk. For vi forringer vårt eget livsgrunnlag. Mer regn eller storm i Norge er ikke nødvendigvis en fare i seg selv, men når klimaendringer skapt av mennesker utgjør en fare for manges liv andre steder i verden, så står vi ovenfor et moralsk problem. Svært mange mennesker står i fare for å miste livsgrunnlaget sitt.

Klimaforandringene – de fattigste rammes hardest
Samtidig som temperaturen øker, observerer vi mer ekstremvær som kraftige stormer, skogbranner, tørke, flommer og hetebølger. Værforholdene er blitt mer uforutsigbare, og det er vanskeligere å sikre seg på forhånd. I fattige land har dette ført til mindre avlinger. Mer enn én milliard mennesker mangler tilgang til rent drikkevann allerede før de store klimaendringene setter inn. Hver dag dør 4000 barn på grunn av dette. Fortsetter temperaturøkningen, vil matvareproduksjonen over store deler av kloden kunne bli truet. Klimaendringene fører også til at lavtliggende øyer og byer trues av stigende hav.

Det er de fattige landene – og særlig de fattige i dem – som først og fremst lider. Stadig flere mennesker dør på grunn av klimaendringene, og tallet på klimaflyktninger (de som må flykte fordi endret klima har ødelagt deres livsgrunnlag) vokser fordi jordbruksland legges øde på grunn av flom og tørke. Økt antall naturkatastrofer gjør det vanskeligere å gi humanitær hjelp og gjennomføre utviklingsprosjekter. Siden 1990-årene er mer enn 200 millioner mennesker i utviklingsland blitt rammet av katastrofer som har med klimaforandringer å gjøre. i motsetning til kun 1 million i vestlige land. De 20 mest sårbare nasjonene slipper ut under 1 prosent av klimagassene, mens de 20 minst sårbare industrinasjonene står for nærmere 40 prosent av utslippene. Mangelen på rettferdighet i klimaspørsmål er en av de viktigste grunnene til at vi i fremtiden kan få økt internasjonal spenning og store grupper klimaflyktninger.

Lenker

Mer informasjon om hva sosiallæren sier om miljøet – et kollektivt gode:
http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/justpeace/documents/rc_pc_justpeace_doc_20060526_compendio-dott-soc_en.html#The%20environment,%20a%20collective%20good
• Hefte om sosiallæren på norsk: http://www.mamut.net/caritas/sosiall%C3%A6re_2009.pdf
• Hefte om sosiallæreensyklikaen Caritas in Veritate på norsk: http://www.caritas.no/global/41/Kj_rlighet_i_sannhet_-_utgave_av__15-03-2010__2_.pdf
• Kompendiet av Den katolske kirkes sosiallære på nett: http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/justpeace/documents/rc_pc_justpeace_doc_20060526_compendio-dott-soc_en.html
• Engelsk nettsted om sosiallæren: http://www.catholicsocialteaching.org.uk
• Den katolske organisasjonen CIDSE om klima: http://www.cidse.org/Area_of_work/Climate_change/?id=2643

Andre lenker om klima:
Metrologisk institutt om klima: http://met.no/Klima/Hva_er_klima+/
CICERO om klima: http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11145
CICERO om konsekvenser av klimaendringene: http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11150

Andre nyttige lenker:
• Forum for utvikling og miljø: http://www.forumfor.no/
• Store norske leksikon: www.snl.no
• CICERO – Senter for klimaforskning: http://www.cicero.uio.no/home/
• Rapporter fra FNs klimapanel: http://www.globalis.no/Tema/Miljoe-og-klima/Rapporter-fra-FNs-klimapanel-IPCC
• FN-sambandet om bærekraftig utvikling: http://www.fn.no/Skole/Temasider/Miljoe/Hva-er-baerekraftig-utvikling

Oppgaver knyttet til temaet miljø og klima

a) Finn ut hvordan ulike land på forskjellige måter skaffer seg energien de trenger.
b) Noen energikilder bidrar mye til klimaendringene – hvilke er dette?
c) Hvilke energikilder bidrar lite til at klimaet endres?
d) Hvorfor rammes ofte de fattigste landene og de fattigste i disse landene hardest av klimaendringene?
e) Hva betyr egentlig ordet klima?
f) Hva betyr ordet miljø?
g) Studer verdenskartet og finn ut hva ørkenområdene i verden heter. I hvilke land og verdensdeler finner du dem?
h) Vi vet at ørkenen brer seg, og at det finnes måter å begrense dette på. Hvilke tiltak kan settes i verk?
i) Hva sier sosiallæren om miljøet og klimaet?
j) Hva forstår du med uttrykket »jorden er vårt hjem»
k) Hvordan kan vi bidra til å redusere klimaendringene – både lokalt og globalt?
l) Hvor mange graders temperaturøkning forsøker verdens land å bli enige om at skal være øverste grense for oppvarming av jorden?
m) Hvor mye tror man havvannet vil stige i Norge i dette århundret?
n) Lag karbonfotavtrykk av ditt eget forbruk.

o) Forurensning og forbruk

Når du handler:
• Cola – på flaske eller boks?
• Kosmetikk, papir og kladdebøker. Protesterer du på unødvendig emballasje?
• Finnes det miljøvennlige alternativ til det du vil kjøpe?
• Gjør en «undersøkelse» i forretningen i løpet av en uke. Noter det dere oppdager og reagerer på. Diskuter i klassen etterpå. Kan noe gjøres? Hvordan?

Fyllplasser
• Har dere gamle fyllplasser i kommunen? Hva slags avfall ble lagret der? Hva brukes området til i dag? Hvordan behandles området i dag?
• Ta kontakt med teknisk avdeling i kommunen. Intervju aktuelle personer. Gjør undersøkelser.
• Informer i avisen om det dere jobber med.
• Ta også kontakt med politikere som kan fremme saker dere mener er viktige.

Avfallssortering og gjenbruk
• Hva gjør din kommune for å organisere innsamling av avfall? Kontakt kommunen.
• Ta kontakt med renovasjonsvesenet, og still spørsmål angående søppel og avfall. Hva skjer for eksempel med «farlig» avfall, såkalt spesialavfall?
• Ta en runde i huset for å sjekke/samle inn såkalt spesialavfall. Let i kjøkkenskap, i kjeller, garasjen, boden, på barnerommet osv.
• Hvordan er mottaksapparatet?
• Kan klassen sette i gang en kampanje for å samle inn mer/andre ting?
• Hva med klær, møbler … og annet?

Gjenvinning
Å rense seg fri fra miljøproblemene er en lettvint måte å løse problemene på. Som et av verdens rikeste land har vi økonomi og teknologi til å gjøre det. Likevel står det viktigste spørsmålet ubesvart: Har vi lov til å fortsette vårt enorme forbruk, selv om vi «rydder opp» etter oss?

Diskuter påstanden: Forurensingstiltak alene er ikke nok til å løse miljøproblemene. Vi kan ikke bygge økonomien vår på fortsatt vekst. Forbruket må ned!

p) Frans av Assisi
Den hellige Frans av Assisi, som levde i Italia på 1200-tallet, var en fattig munk som tilbrakte mye tid ute i naturen. Han hadde et spesielt nært forhold til skaperverket. Les diktet som er gjengitt her.

1. Hva mener vi når vi snakker om «skaperverket»?
2. Hva er så spesielt med Frans’ bønn?
3. Hvorfor tror du Frans snakker om broder sol og søster måne?
4. Hva tror du han mente med å skrive «å tjene Herren»?

SKAPNINGENS LOVSANG – SOLSANGEN

Allerhøyeste, allmektige, gode Herre,
din er all lov, ære og all velsignelse.
Deg alene, allerhøyeste, tilkommer de,
og intet menneske er verdig til å nevne ditt navn.

Lovet være du, min Herre,
med alle dine skapninger,
især herr broder Sol, for han er dagen
og ved ham gir du oss lys.
Og han er vakker og strålende med stor glans.
Av deg, allerhøyeste, er han et bilde.

Lovet være du, min Herre
for søster Måne og stjernene.
På himmelen har du skapt dem,
klare og kostelige og vakre.

Lovet være du, min Herre, for broder Vind
og for luften og skyene og for godt vær
og allslags vær.
Ved dem holder du dine skapninger oppe.

Lovet være du, min Herre, for søster Vann,
som er såre nyttig og ydmyk og kostelig og kysk.

Lovet være du, Herre, for broder Ild.
Ved ham opplyser du natten,
og han er vakker og liflig
og kraftig og sterk.

Lovet være du, min Herre
for vår søster, moder Jord,
som nærer oss og bærer oss
og frembringer alle slags frukter
og fargerike blomster og gress.

Lovet være du, min Herre, for dem
som tilgir av kjærlighet til deg
og bærer svakhet og trengsel.
Salig de som bærer det i fred,
for av deg, allerhøyeste, vil de bli kronet.

Lovet være du, min Herre,
for vår søster, den legemlige Død,
som ingen levende kan unnslippe.
Ve dem som dør i dødssynd.
Salige er de som døden finner innesluttet i din allerhelligste vilje,
for dem kan den annen død ikke gjøre noe ondt.

Lov og pris min Herre,
og takk ham og tjen ham i stor ydmykhet.

7. Globalisering, verdens befolkning og ressurser
I dette kapitlet skal vi først se hva Den katolske kirkes sosiallære sier om globalisering. Deretter skal vi definere begrepet, så se på hva jordens befolkning har av ressurser og hvordan disse er fordelt. Deretter skal vi snakke litt om hva som hindrer utvikling i en globalisert verden. Til slutt følger noen oppgaver. Følg lenkene til andre nyttige sider for mer informasjon om dette temaet.

Hva sier sosiallæren?
Ivaretakelsen av det felles gode, som er ett av sosiallærens prinsipper (grunntanker), betyr at vi skal bruke de nye mulighetene vi har til å fordele velstand til jordens forskjellige områder. Det medfører at vi skal dele med de underprivilegerte, med de ekskluderte (utestengte), med dem som ennå ikke har fått muligheten til å delta i den sosiale og økonomiske fremgangen.

Det er en stor utfordring å sikre en solidarisk globalisering – at alle blir inkludert. Varer som er fremstilt på grunnlag av den teknologiske fremgangen, er svært urettferdig fordelt. For eksempel så har ikke den fattige befolkningen i fattige land tilgang på medisiner slik befolkningen i Norge har. I forbindelse med svineinfluensaen i 2009 kjøpte staten i Norge inn det dobbelte av de dosene vaksiner landet trengte, mens mange fattige land ikke engang hadde råd til å kjøpe inn til dem som virkelig trengte dem.

Globaliseringen skal heller ikke være en ny form for kolonialisme. Mangfoldet av kulturer i verden må ivaretas og de innflytelsesrike landene må respektere fattige lands kulturer, Globaliseringen er hverken god eller ond, den blir det menneskene gjør den til. Dersom globaliseringen fører til at flere menneskers ukrenkelige verdighet blir ivaretatt er den et gode.

Sosiallærens prinsipp om det felles gode er en følge av Kirkens syn på menneskets verdighet og på at det må være enhet og likhet mellom alle folk. Det betyr at verdens goder må deles rettferdig mellom alle mennesker.

DR Kongo – rikt på ressurser hele verden har behov for
Svært mange har politiske og økonomiske interesser i DR Kongo. Foruten de nasjonale myndighetene og multinasjonale selskaper har også andre grupper i og utenfor landet et ønske om å kontrollere de store ressursene i DR Kongo. Følgene av det er mange.

Konflikt
Forskjellige geriljagrupper og regjeringshæren inngår skiftende allianser samtidig som de er i konflikt med hverandre. Bildet er uoversiktlig, og det er til enhver tid vanskelig å vite hvem som kjemper mot hvem, og hvem som samarbeider. Til grunn ligger et ønske om å kontrollere naturressurser. Korrupte politikere og multinasjonale selskaper har ingen interesse av å dele gevinsten av disse ressursene med lokalbefolkningen, de ønsker å selge dem på verdensmarkedet og til forbrukere i Vesten. Spesielt gjelder dette mineraler som brukes i elektroniske redskaper som mobiltelefoner.

Flukt
Som en følge av voldelige konflikter tvinges folk på flukt. Enten ender de opp i flyktningleire som Mugunga 1, eller så rømmer de fra landet. De fleste er flyktninger i eget land. Flertallet av flyktningene i Mugunga 1 kommer fra DR Kongo. Dette er den største leiren i Goma, hovedstaden i provinsen Nord-Kivu helt øst i landet. Der bor det 27 000 mennesker. Leiren ble opprettet i 2006. Den er svært godt organisert, og flyktningene er selv med i komiteer for å organisere arbeidet. Caritas deler ut mat for World Food Programme (WFP). Den gjennomsnittlige levealderen i leiren er 46 år.

Hva betyr globalisering?
I Store Norske leksikon defineres globalisering som «en serie utviklingstrekk som kan medføre at stadig større deler av verden på en eller annen måte trekkes inn i og integreres i verdensomspennende krefter og prosesser av forbruksmessig, økonomisk, politisk, sosial, kulturell, religiøs eller kommunikasjonsmessig type».

Dette vil si at i en globalisert verden betyr avstander og statsgrenser mindre enn før. Det tar i dag ikke like lang tid å reise eller skrive til Afrika, Amerika, Asia eller Australia som det gjorde for bare 50 år siden. Vi kan for eksempel ha kontakt med nesten hvem vi vil når som helst ved hjelp av Internett. Globalisering innen økonomi, handel og kultur betyr dermed at virksomhet på disse områdene påvirker og har betydning for folk på tvers av landegrenser – og disse kan være både positive og negative.

Hva mener vi med verdens ressurser?
Forekomster i naturen som vi mennesker kan bruke for å tilfredsstille våre behov, er naturressurser. I Norge har vi for eksempel mye olje, i DR Kongo har de coltan, et mineral som brukes i mobiltelefonproduksjon, og i Danmark bruker de vind for å produsere strøm. I tillegg finnes det svært mange andre ting fra naturen som mennesker bruker for å tilfredsstille sine behov. Noen av ressursene er fornybare – for eksempel vind – og noen er ikke-fornybare – for eksempel olje. Ressursene har gjerne en verdi som måles i penger. Og penger benyttes som middel for å bytte ressurser, eller for å oppnå kontroll over ressurser. Disse ressursene er delt i ulik grad mellom alle som bor i verden.

Er verdens ressursfordeling rettferdig?
Ifølge FN er 40 prosent av jordens tilgjengelige ressurser eid av kun 1 prosent av verdens befolkning. Dette er den absolutt rikeste prosenten. 10 prosent av jordens befolkning eier 85 prosent av verdens totale tilgjengelige ressurser. Den fattigste halvdelen av verdens befolkning eier til sammen ikke mer enn 1 prosent av den globale formuen. Er dette rettferdig?

I en globalisert verden, hva hindrer utvikling?
Innen økonomi betyr globalisering økt handel med varer og tjenester. Det som skjer på det internasjonale finansmarkedet, har betydning for de fleste lands økonomi. Dette viste seg for eksempel under finanskrisen i 2008. Teknologisk utvikling, spesielt innen kommunikasjon, har gjort denne utviklingen mulig, samtidig som den økonomiske utviklingen har styrket den teknologiske utviklingen. Både markeder og mennesker er ”nærmere” hverandre enn de har vært tidligere. Selv om stor velstand er en følge av disse nyvinningene, øker den økonomiske avstanden mellom rike og fattige land, og også innad i industrialiserte land.

Rettferdige handelssystemer er viktigere for menneskelig utvikling enn verdens samlede bistand fra rike land. Rettferdige handelssystemer betyr at de rike og dominerende landene må tillate at fattige lands økonomier og vareproduksjon kan få vokse ved å la dem få tilgang til de rike landenes markeder. I dag blir de hindret markedstilgang på grunn av handelsavtaler som er opprettet av for eksempel WTO (World Trade Organization). Høy toll på varer de fattige landene ønsker å selge til rike, utgjør også hindringer.

I tillegg står illegitim gjeld og den gjeldsbyrden som hviler over mange fattige land, i veien for utvikling. Slik gjeld vurderes ofte som illegitim fordi lånet som i sin tid ble tatt opp, aldri kom befolkningen til gode. Det er derfor viktig for økonomisk fattige lands utvikling å kunne kvitte seg med gjeldsbyrden. – Militærjuntaen som styrte Argentina fra 1976 til 1983, skaffet landet en gjeld på 45 milliarder amerikanske dollar. Juntaen tok livet av 30 000 mennesker og begikk utallige menneskerettighetsbrudd. Den argentinske staten har i ettertid måttet ta opp enda mer lån for å betale gjelden, som nå på grunn av renter er på 132 milliarder dollar.

Migrasjon
En konsekvens av globaliseringen er at stadig flere mennesker utvandrer til andre land for å sikre seg og familien bedre levevilkår. De emigrerer. Emigranters økonomiske hjelp til sine hjemland overgår verdens totale bistand og er dermed en viktig faktor til bedring av menneskers materielle situasjon i hjemlandet.

Norge trenger innvandrere. I vårt land arbeider det mer enn 20.000 polakker i bygningsbransjen. Dersom disse brått skulle finne på å reise tilbake til Polen ville minst en tredjedel av all byggeaktivitet stoppe opp. I fremtiden vil Norge også trenge mange innvandrere til å arbeide i helsesektoren. Migrasjon og globalisering hører sammen. Samtidig er migrasjon ofte problematisk, fordi høyt utdannede personer drar fra sør til nord på grunn av bedre arbeids- og lønnsmuligheter.

Bistand
Økonomisk rike og økonomisk fattige land har gjennom ”partnerskap for utvikling”, som er et element i FNs tusenårsmål, lovet hverandre et nært samarbeid for menneskelig utvikling. Hovedansvaret for dette ligger alltid hos innbyggerne og myndighetene i landene. De rike landenes ansvar består i å hjelpe fattige land i deres utviklingsprosess, basert på hva utviklingslandene selv synes er viktig.

Bistand – det kalles også utviklingssamarbeid – kan skje direkte fra giverland til mottakerland (bilateralt) eller fra giverland til en organisasjon som FN og videre til mottakerne (multilateralt). Bistanden kan bli gitt som budsjettsstøtte til mottakerlandets regjering, for eksempel til utdanningssektoren, eller det kan avtales at den skal gå til bestemte prosjekter. Et eksempel er at Den norske stat gir penger til Caritas for å støtte et prosjekt med en av våre samarbeidsorganisasjoner i sør.

Sivilsamfunnsorganisasjoner (frivillige organisasjoner) spiller en viktig rolle i utviklingssamarbeidet. Eksempler på norske sivilsamfunnsorganisasjoner som samarbeider med tilsvarende organisasjoner i utviklingsland, er Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Røde Kors, Utviklingsfondet og Caritas Norge.

Lenker

Mer informasjon om hva sosiallæren sier om temaet:
Globaliseringens muligheter og risiko: http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/justpeace/documents/rc_pc_justpeace_doc_20060526_compendio-dott-soc_en.html#Globalization:%20opportunities%20and%20risks

Utenlandsgjeld:
http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/justpeace/documents/rc_pc_justpeace_doc_20060526_compendio-dott-soc_en.html#Foreign%20debt

Mennesket, fattigdom og rikdom:
http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/justpeace/documents/rc_pc_justpeace_doc_20060526_compendio-dott-soc_en.html#Man,%20poverty%20and%20riches

Mer informasjon om rettferdig handel og illegitim gjeld:
• Den norske regjeringen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/handelspolitikk/wto/wto—doha-runden/norge-og-wto.html?id=270597
• World Trade Organization (WTO): http://www.wto.org/
• Max Havelaar: http://www.maxhavelaar.no/
• Slett gjelda: http://www.slettgjelda.no/

Mer informasjon om bistand, fattigdom og migrasjon:
• Norad om utvikling: http://www.utvikling.no/ og http://www.norad.no/
• FN-sambandet om fattigdom: http://www.fn.no/Temaer/OEkonomisk-og-sosial-utvikling/Fattigdom/Fattigdom
• Wikipedia om migrasjon: http://no.wikipedia.org/wiki/Migrantoverf%C3%B8ring
• Artikkel fra DinSide om migrasjon og økonomi: http://m.dinside.no/php/art.php?id=265020
• «Bistandsaktuelt» om migrasjon fra Afrika: http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter+og+reportasjer/Arkiv+nyheter+og+reportasjer/Milliarder+fra+Afrika-migranter.284275.cms

Statistikk:
• FNs nettside Globalis tilbyr statistikk om emnet:
http://www.globalis.no/Statistikk

Andre nyttige lenker:
Den katolske kirkes sosiallære:
• Hefte om sosiallæren på norsk: http://www.mamut.net/caritas/sosiall%C3%A6re_2009.pdf
• Hefte om sosiallæreensyklikaen «Caritas in Veritate» på norsk: http://www.caritas.no/global/41/Kj_rlighet_i_sannhet_-_utgave_av__15-03-2010__2_.pdf
• Kompendiet «Den katolske kirkes sosiallære» på nett: http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/justpeace/documents/rc_pc_justpeace_doc_20060526_compendio-dott-soc_en.html
• Engelsk nettsted om sosiallæren: http://www.catholicsocialteaching.org.uk

• Forum for utvikling og miljø: http://www.forumfor.no/

«Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon»: www.snl.no

Oppgaver

• Hvilke elementer er det som står i veien for rettferdig handel?
Tips: http://www.forumfor.no/Artikler/4460.html

• Hva er en vannkilde av god kvalitet? Hvor er det mye rent vann, og hvor er det lite rent vann?
Tips: http://www.globalis.no/Statistikk/Rent-vann#bars

• FNs tusenårsmål nr. 1 er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Hvor i verden er underernæring et stort problem?
Tips: http://www.globalis.no/Statistikk/Underernaering#bars

• Læreren trykker opp disse setningene på små ark og gir til hver elev. Alle reiser seg opp, går rundt i klassen og finner «noen som…» Bruk 5–10 minutter. I oppsummeringen etterpå forteller elevene det de har fått vite.

Finn en som:
har en annen kulturbakgrunn……………………………
kunne tenke seg å bo på Sri Lanka……………………
kan fortelle hva en asylsøker er…………………………
har en utenlandsk venn…………………………………
kan fortelle noe spennende fra et møte med en annen kultur………………………………………………………
har gjort noe aktivt for flyktninger og innvandrere i egen kommune………………………………………

• På skolen din er det barn fra mange forskjellige nasjoner.
Undersøk:
Hvor mange nasjoner er representert på skolen?
Lag en oversikt som viser hvor mange som kommer fra hvert land.
Lag et lite hefte (brett noen A4 ark) med opplysninger fra disse landene: kart, flagg, innbyggertall, historie, om land og folk, kultur m.m.
Lag intervju med barn fra forskjellige land. Spør om familie, tradisjoner, leker, sanger, dans og musikk.
Snakk sammen om fremtiden. Hva tenker dere om den? Er noe likt – er noe ulikt?
Skriv et dikt eller en fortelling om det som er finest ved landet ditt. Sett diktene og fortellingene inn i en «bok» som alle kan få lese.
• Læreren kopierer følgende påbegynte setninger til elevene. De skriver raskt det som faller dem inn for å fullføre setningene. La elevene lese opp setningene sine. Merk variasjoner i innhold og bruk det som utgangspunkt for samtale.
Å være på flukt………………………
Årsakene er……………………………
Norske politikere……………………..
De fleste nordmenn…………………
Mediene………………………………..
Alle mennesker trenger…………..
Jeg ønsker at……………………………
• List opp grunner for at mennesker flykter fra sitt land. Hvilke grunner mener du er gode nok for å kunne flykte til et annet land?

8. Fred og forsoning
I dette kapitlet skal vi først se på hva sosiallæren sier om fred. Vi skal så se på fred og utvikling, og deretter på hva som skal til for å bygge fred og forsoning. Til slutt skal vi vurdere situasjonen i verden i dag.

Sosiallæren om fred
«For at menneskets liv skal aktes og vokse, kreves det fred. Fred er ikke bare fravær av krig og begrenser seg ikke til likevekt mellom motstridende makter. Det kan ikke bli fred på jorden uten at de enkeltes eiendom sikres, uten fritt samkvem mellom mennesker, uten aktelse for den enkeltes og folkenes verdighet, uten aktiv handling i brorskap.» Dette sitatet er hentet fra Den katolske kirkes katekisme, § 2304). Med andre ord handler fred ikke bare om å leve i frihet fra vold, men også å få utvikle seg, kunne gå på skole, skaffe seg et arbeid, danne familie – uten å frykte for å bli utsatt for vold.

Vold er aldri et riktig svar. Vold er ondt og uakseptabelt som løsning på problemer. Vold ødelegger det den hevder å forsvare: menneskets verdighet, livet, menneskets frihet. For å skape fred er det viktig å klarlegge de underliggende årsakene til væpnede konflikter, spesielt de som knytter seg til fattigdom, utnyttelse og strukturell urettferdighet – det er urettferdighet som gjerne er ubevisst og ligger i selve systemet i mange land; den er ofte blitt godtatt av gammel vane. Disse problemene krever handling slik at årsakene kan fjernes. Av denne grunn finnes det et annet navn på fred: utvikling. På samme måte som det er et felles ansvar å unngå krig, er det også et felles ansvar å fremme utvikling. «Hver enkelt borger og hver politisk leder har plikt til å arbeide for å unngå kriger,» sier Den katolske kirkes katekisme, § 2308).

Allikevel har vi rett til å forsvare oss. Retten til selvforsvar er retten til å forsvare seg mot en angriper. Angrepskrig er grunnleggende umoralsk, og den står også i strid med FN-charteret. De væpnede styrker er kalt til å forsvare det gode, sannheten og rettferdigheten, og alle har rett til å nekte å utføre en ordre som strider mot folkeretten. Retten til å bruke makt i lovlig selvforsvar innebærer en plikt til å hjelpe dem som rammes av krigshandlingene, både sårede stridende og sivile. Myndighetene og militært personell har plikt til aktivt å beskytte sivile mot krigens virkninger. Krigens folkerett og retten sivile har til beskyttelse, respekteres i for liten grad, og verden må finne nye måter å forhindre de mange overgrep som begås mot sivilbefolkningen. For at en krig skal kunne kalles rettferdig – rettferdig krig – stilles det en del klare krav: Alle andre midler for å hindre krig har blitt prøvd. Skaden en nasjon blir påført av en annen, må være varig, alvorlig og helt tydelig. Det må foreligge reelle muligheter for å lykkes ved å forsvare seg. Dessuten skal våpenbruk ikke medføre større onder enn det ondet som skal ryddes av veien.

Å fremme fred i verden står sentralt i Kirkens helhetlige misjon. Kirken engasjerer seg i kampen for fred gjennom bønn, å fremme menneskelig utvikling og samtaler med de som er involverte. Å fremme sann fred er et uttrykk for kristen tro på den
kjærlighet som Gud har til alle mennesker.

«Det femte bud forbyr overlagt ødeleggelse av menneskeliv. På grunn av de onder og den urettferdighet all krig fører med seg, formaner Kirken enhver til å be og handle slik at Guds godhet forskåner oss for krigens gamle trelldom,» sier Den katolske kirkes katekisme, § 2307).

Fred og utvikling
Pave Paul VI sa at fred ikke oppnås uten rettferdighet. Altfor ofte ser vi at konflikter blusser opp igjen fordi man ikke har tatt tak i årsakene til konflikten, og fordi man ikke har fulgt opp med utviklingstiltak etter at voldshandlingene opphørte. Bærekraftig fred er mer enn fravær av vold – det er også en forpliktelse til langsiktig utvikling. Uten fred skjer det heller ingen utvikling.

Å skape fred er et vidt begrep. For at den skal bli en virkelig fred, må den omfatte alle aktiviteter som har til formål å redusere en voldelig konflikt og forhindre at en voldelig konflikt oppstår, eller gjenoppstår. Humanitært arbeid og langsiktige utviklingstiltak for å oppnå rettferdighet, sosial velferd og økonomisk sikkerhet er viktige ledd i fredsbygging.

Fredsarbeid på Filippinene
I samarbeid med Catholic Relief Services (CRS – Caritas USA) og Caritas Filippinene (National Secretariat of Social Action – NASSA) støtter Caritas Norge freds- og forsoningsprosjekter på Filippinene. Fredsarbeidets mål er å skape stabile forhold slik at fred kan bli mulig. Lokalsamfunn og sivilsamfunnsorganisasjoner er engasjert i fredsarbeidet. Dette arbeidet er med på å bidra til en fredsbevegelse i landet. Fredsarbeidet har stor deltakelse av barn, unge og voksne. Etableringen av en felles fredsplattform for forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner, urfolk, kristne og muslimer har vært viktig. Den er med på å sikre urbefolkningens jordrettigheter, opprette arenaer for flerreligiøse samtaler og fredsopplæring. Til nå har programmet bidratt til at lokalsamfunn og sivilsamfunnsorganisasjoner nå klarer å få større innflytelse på lokale og i nasjonale fredsprosesser. De lokale fredsforhandlingene har vært med på å bedre forholdet mellom muslimer, kristne og urbefolkning.

Forutsetninger for fred
Fredsbygging betyr å arbeide for at et land i konflikt skal få en langsiktig utvikling og varig fred. For at en konflikt skal snus til varig fred, må fredsløsningen være slik at det er i alles interesse å trygge den. Et bredt lag i befolkningen bør delta i fredsprosessen og i gjennomføringen av de endringene man blir enige om. Dette innebærer at både toppledere og mellomlederne i samfunnet, samt ledere i lokalsamfunnene må arbeide parallelt og koordinert også etter en fredsinngåelse. Man må også sikre at kvinner får delta aktivt på alle nivåer.

Forsoning
Forsoning er et annet viktig begrep i fredsprosessen. Forsoning er å skape rettferdighet, det er å gi kompensasjon, og det er å hindre at konflikten oppstår på nytt. Dette er en langsiktig prosess, der tidligere motstandere i en konflikt får et nytt forhold til hverandre.

Sentralt i en forsoningsprosess ligger evnen og viljen til å tilgi og godta. For å oppnå forsoning i et samfunn må forholdene legges til rette slik at menneskene kan få hjelp til å komme over den smertefulle fortiden. Ofre må få gi uttrykk for sin sorg, skam og smerte, og dette må godtas av motparten. Det må skapes muligheter for overgripere til å be om tilgivelse, og ofrene må få anledning til å tilgi. Partene må skape en felles forståelse av fortiden, som kan bane vei for felles forhåpninger for fremtiden. Slik kan de sammen forholde seg til samtiden. Svært mange fredsavtaler brytes innen kort tid. Undertegnelse av en fredsavtale markerer begynnelsen på en langsiktig freds- og gjenoppbyggingsprosess.

Fred skapes gjennom langvarig samhandling og videreutvikling av et samfunn, den omfatter alle, og alle må føle seg hørt og respektert. Den felles plattformen for dialog som ble skapt for at fredsforhandlinger skulle finne sted, må opprettholdes og videreutvikles også etter at en fredsavtale er inngått. I samfunn der Den katolske kirke nyter tillit fra alle parter i en konflikt, kan den bidra til at slike møteplasser godtas av partene, og til at de opprettholdes. Her må både kvinner og menn fra alle samfunnslag delta i å bygge tillit, definere og videreutvikle freden og gjenoppbygge samfunnet.

Krig i dag
Siden 1950-årene har det vært nedgang i internasjonale konflikter, og siden 90-tallet er også antall borgerkriger blitt færre. I verden i dag er det mindre krig enn det var tidligere, og det er færre som blir drept i dem. På 50-tallet ble det årlig i gjennomsnitt utkjempet seks internasjonale konflikter, med omtrent 20 000 døde hvert år. I verden i dag er det gjennomsnittlig én internasjonal konflikt hvert år med rundt 3000 døde som følge av konflikten. Dette er godt nytt. Men hva er årsaken? Det er som regel mer enn én enkelt grunn, men det at flere land er blitt demokratier, og det at statenes økonomi i større grad avhenger av hverandre, fører til færre konflikter. Demokratier går i dag svært sjelden til krig mot hverandre. Dessuten er krig dyrt, og økonomiske grunner for å gå til krig finnes neppe lenger. En annen årsak til at det utkjempes færre kriger, er folk rundt om i verden har fått et nytt syn på krig – de synes ikke lenger dette er ærerikt. Krig er ikke lenger godtatt på samme måte som før første verdenskrig.

Borgerkrig
Fra 1960 til 1990 økte antall borgerkriger, deretter var det en nedgang frem mot 2003, da antall borgerkriger igjen økte frem mot 2008. Det er allikevel færre konflikter i dag enn det var i 1998. Forferdelige konflikter i disse periodene er de som har vært i det tidligere Jugoslavia, Somalia, Rwanda, DR Kongo og Sri Lanka. I Rwanda forsøkte den etniske majoriteten å utrydde den etniske minoriteten, i de andre landene førte konfliktene til titusenvis av døde sivile som følge av alvorlige krigsforbrytelser.

Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til borgerkriger, men vi kan se at det er en sammenheng mellom brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger og faren for konflikt. Jo lavere BNP er, desto mer sannsynlig er det at en borgerkrig vil kunne bryte ut. Der det skjer utvikling og BNP vokser, er det mindre sannsynlig at voldelig konflikt oppstår. Utvikling er dermed en langsiktig form for fredsarbeid.

En fredeligere verden oppstår ikke av seg selv, vi må ville ha det slik. I 1988 bidro 51 land med fredsbevarende styrker, i 2008 hadde dette tallet steget til 200. Dessuten har operasjoner som arbeider med avvæpning og reintegrering, økt. Det er ni ganger så mange slike operasjoner i verden i dag, som det var i 1989. Antall mennesker som blir holdt ansvarlige for sine handlinger og menneskerettighetsbrudd utført i krigstider har også økt. Det internasjonale samfunnet, og spesielt FN, arbeider for å skape fred. Selv om det i stor grad lykkes med dette, har vi ingen garantier for at det ikke vil oppstå nye, store konflikter i fremtiden. Vi må fortsette å jobbe for fred.

Lenker

FN om fred og sikkerhet: http://www.fn.no/Temaer/Fred-og-sikkerhet
Om krig på «Wikipedia»: http://en.wikipedia.org/wiki/War
Human Security Report Project: http://www.hsrgroup.org/
ForUM for utvikling og miljøs sider fred og sikkerhet: http://www.forumfor.no/Tema/Fred_og_menneskelig_sikkerhet/index.html
Den katolske kirkes sosiallære om fred:
http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/justpeace/documents/rc_pc_justpeace_doc_20060526_compendio-dott-soc_en.html#CHAPTER%20ELEVEN
«Den katolske kirkes katekisme» om fred: http://www.katolsk.no/tro/kkk/k3_23

Oppgaver

• Hva synes du er det viktigste som sosiallæren sier om fred?
• Hva betyr borgerkrig?
• Hvorfor er det færre internasjonale konflikter i dag enn det var før?
• Hvor i verden pågår det store konflikter i dag? Tips: www.fn.no
• Hva innebærer begrepet forsoning?
• Benytt Internett, og prøv å finne ut hva som skjedde i Rwanda, DR Kongo og på Sri Lanka.