8. mars er det den internasjonale kvinnedagen, men Caritas Norge jobber hver dag for å bedre kvinners rettigheter i krise og konflikt. Her kan du lese mer om hvordan vi gjør det.

Deltagere i Caritas matsikkerhets-programmer i DR Kongo. (Foto: Catherine Trautes/Caritas Norge)

Deltagere i Caritas matsikkerhets-programmer i DR Kongo. (Foto: Catherine Trautes/Caritas Norge)

I Caritas Norge jobber vi i dag i 19 land – både med humanitære og med langsiktige bistandsprosjekter. Integrering av kjønnsperspektivet er viktig i begge typer program og bør ses i sammenheng.

70 % av verdens fattige er kvinner.

Caritas jobber først og fremst i rurale områder med å sikre sårbare gruppers tilgang til mat. Grunnen er at 70 % av verdens fattige finnes på landsbygda. Her lider mange av kronisk sult og underernæring år etter år.

Når det oppstår humanitære kriser, enten de skyldes krig og konflikt, naturkatastrofer eller klimaendringer, forverres matsituasjonen i disse områdene ytterligere. I de humanitære situasjonene vi er inne i, befinner som regel flyktninger seg i «host communities» av fattige jordbrukere.

I en slik kontekst, er det helt avgjørende med kjønnsperspektiv. For det første er flertallet av fattige småbønder Sør for Sahara kvinner. For det andre vet vi dessverre at når familier har for lite mat, så er det ofte kvinnene som begynner å redusere porsjonene sine slik at resten av familien skal få spise. Vi vet også at manglende likestilling gjør at kvinnelige bønder ikke har samme mulighet til å øke produksjonen som menn.

Hvis vi vil oppnå varig forbedring av situasjonen for kvinner og menn i kriser, er det aller viktigste å jobbe med lokale humanitære aktører. Det er de som er der før, under og etter krisen. Styrket kapasitet hos disse på integrering av kjønnsperspektivet og til å forebygge og respondere på kriser generelt, er den absolutt mest bærekraftige og effektive måten å oppnå resultater på. Det er i tråd med anbefalingene fra World Humanitarian Summit, og her må Norge fortsette å være en viktig pådriver.

Mødre og barn må sikres nok mat

Vi må rette oss spesielt mot kvinner, både for å sikre deres spesielle behov, og for å sikre kvinner like muligheter som menn.  Kvinner med underernærte barn, gravide og ammende må i humanitære kriser få tildelt spesiell mat med ekstra høyt næringsinnhold. Når mat og andre nødhjelpsartikler skal deles ut, er det viktig å sikre at kvinnene også blir hørt. Kvinnene kan ofte ha større kunnskap om hva husholdet trenger enn menn.

Det viktigste når Caritas integrerer et kjønnsperspektiv er derfor å sørge for lik representasjon av kvinner og menn i organer som er med på å koordinere nødhjelpsarbeidet. Det skal for eksempel være halvparten kvinner i lokale komiteer som opprettes for å velge hvem som skal få delta i et prosjekt. Det finnes gode humanitære veiledere for hvordan man kan gjøre dette, for eksempel Sphere standards, som vi følger.

Utdanning og yrkesopplæring er sentralt i Caritas arbeid. (Foto: Catherine Trautes /Caritas Norge)

Utdanning og yrkesopplæring er sentralt i Caritas arbeid. (Foto: Catherine Trautes /Caritas Norge)

Kvinner, fred og sikkerhet

Det samme gjelder i fredsbyggingsinitiativ der vi jobber aktivt med å sikre representasjon av kvinner på alle nivåer. Her følger vi pilarene i FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det grunnleggende er å se kvinner som ressurser, ikke ofre. Vi må se på deres deltakelse som helt sentralt for å få til fred og sikkerhet – ikke bare som et tiltak for å fremme likestilling.

I en humanitær kontekst er det avgjørende å tenke beskyttelse, for eksempel i flyktningleirer. Dette går på tiltak som å sikre at kvinner ikke må gå langt for å utføre sine daglige gjøremål, plassering av leirens funksjoner i trygge omgivelser, for eksempel latriner.

Vi fokuserer også strategisk på å styrke de områdene der kvinner allerede spiller en viktig rolle i samfunnet. For eksempel har kvinner i Niger tradisjonelt hatt ansvar for handel med og videreforedling av mat. Det er derfor akseptert at vi gir vouchers for mat og smådyr til kvinnene, og dette kan igjen bidra til å styrke kvinnenes rolle.

Vi møter utfordringer i dette arbeidet – både eksterne, knyttet til for eksempel holdninger til kvinners rolle i samfunnet – og interne. I konservative, patriarkalske samfunn, som for eksempel Niger eller Dr Kongo, kan det være utfordrende å sikre lik deltakelse av kvinner og menn. Da blir det arbeidet vi som Caritas gjør for å endre holdninger hos religiøse ledere viktig. Får man disse med på laget er det ofte lettere å få aksept for å jobbe direkte med kvinnene. Utdanning og yrkesopplæring for kvinner er også helt sentralt for oss.

Caritas Norge har også – sammen med andre nordiske Caritas – brukt våre erfaringer til å påvirke våre paraplyorganisasjoner til å gi likestilling mer oppmerksomhet. Vi har lykkes med å få likestilling integrert i Caritas Europas og Caritas Internationalis’ nye strategier for både humanitært og langsiktig arbeid. Det er viktig at vi fortsetter dette likestillingsarbeidet, inkludert arbeidet med å få opp andelen kvinnelige ledere i vårt eget internasjonale Caritas-nettverk.

Teksten tar utgangspunkt i et innlegg generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg holdt på et arrangement i regi av Utenriksdepartementet ved Nobels Fredssenter 8. mars.