Fredsnasjonen Norge er et av våre viktigste merkenavn.  Det skriver Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, Jørn Lemvik, generalsekretær i DIGNI og Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd i dette innlegget.

Norge er kjent verden over som en fredsnasjon. Dette gir oss en tyngde og innpass i internasjonale fora som størrelsen på vår nasjon normalt ikke skulle tilsi. Den politiske kapitalen dette gir åpner dører der vi fremmer våre politiske og økonomiske interesser.

«Vi er fredsbyggere» står det på t-skjorta til denne kvinna i Colombia. (Foto: Jeanette Olsen/Caritas Norge)  

«Vi er fredsbyggere» står det på t-skjorta til denne kvinna i Colombia. (Foto: Jeanette Olsen/Caritas Norge)

I disse dager er lille Norge en nøkkelspiller for at en av verdens lengste konflikter – borgerkrigen i Colombia – går mot slutten. For første gang i historien er det en reell mulighet for fred i hele Amerika – fra Arktis til Antarktis, og Norge spiller en avgjørende rolle. Verdien er enorm.

På konferansen «Fredsskaping i praksis», arrangert i samarbeid med Utenriksdepartementet 13 juni, hørte vi FN si at sa fredsmeklere er en uunnværlig ressurs. Utenriksminister Brende fastslo at vi må investere mer i fredsmekling.  Men til tross for gode ord og positive resultater, nedprioriteres det norske fredsdiplomatiet med nærmere 40 prosent kutt i statsbudsjettet for i 2016.

Fredsnasjonen Norge er et av våre viktigste merkenavn. Vi har en stolt tradisjon og unik kompetanse i å skape fred i praksis. Å redusere støtten til dette arbeidet, er å redusere Norges omdømme. Det er ikke i vår interesse, og helt klart ikke i de mange millioner mennesker som rammes av krig og konflikt sin interesse.

Vi forventer at utenriksminister Brendes uttalelse om at vi må investere mer i forhandlingssporet reflekteres i statsbudsjettet for 2017.

Innlegget sto først på trykk i Vårt Land 18. juni 2016