Landbruks- og matminister Dale holdt Norges hovedinnlegg på konferansen. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matminister Dale holdt Norges hovedinnlegg på konferansen. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Etter mange år med fremgang i bekjempelsen av sult og underernæring, stiger nå tallet på dem som sulter. Rural utvikling, fredsbygging og hjelp til fattige land for å tilpasse seg klimaendringene løftes frem som løsninger.

Den alvorlige globale matsikkerhetssituasjonen ble diskutert på generalkonferansen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i Roma 3. – 8. juli. Caritas deltok som observatør i den norske delegasjonen, som representant for Forum for utvikling og miljø (ForUM).

– Tallet på dem som sulter har økt siden 2015, og flere år med fremgang er reversert, sa FAOs direktør, Jose Graziano da Silva under åpningen av konferansen.

Han la vekt på at krisene i stor grad er menneskeskapte. Nesten 60 prosent av dem som lider av sult og underernæring i dag, lever i land som er hardt rammet av konflikt eller klimaendringer.

Under konferansen fikk alle FAOs 194 medlemsland holde hvert sitt innlegg der de presenterte sine hovedutfordringer og prioriteringer i arbeidet for matsikkerhet. Rural utvikling, klimaendringer og småbønders muligheter til å tilpasse seg disse var et viktig tema for mange utviklingsland. Flere av landene etterlyste midler til klimatilpasning som de har blitt lovet fra rike land under de internasjonale klimaforhandlingene.

– Det er viktig at de rike landene, inkludert Norge, leverer på forpliktelsene fra Paris-avtalen. I dag går norsk klimabistand først og fremst til å finansiere utslippskutt. Samtidig lever millioner av småbønder på klimaendringenes frontlinje, og opplever at avlingene deres blir ødelagte på grunn av lengre tørke eller for mye regn, sier programrådgiver Ingrid Evensmo i Caritas, som representerte ForUM i den norske delegasjonen.

Norges landbruks- og matminister, Jon Georg Dale, holdt det norske hovedinnlegget under konferansen. Han la spesiell vekt på innsatsen for å nå bærekraftsmålene, styrking av globale løsninger, FAOs innsats for matsikkerhet, skog, hav og genetiske ressurser.

– Vi må forbedre inntektsmulighetene i rurale områder, endre landbruket for å tiltrekke ungdom, og sette inn tiltak mot de underliggende årsakene til migrasjon, sa statsråden.

De siste årene har Norge redusert den langsiktige bistanden til jordbruk. Denne sank fra 4,1 prosent av bistandsbudsjettet i 2013 til 2,3 prosent i 2016*.

Norge benyttet også FAO-konferansen til å fremme initiativet «Handlingsnettverk om bærekraftig mat fra havet for matsikkerhet og ernæring», der Norge ønsker å ta en lederrolle. Fisk og akvakultur blir stadig viktigere som mat- og næringskilde til en økende global befolkning.

Diskusjonene på konferansen baserte seg blant annet på den ferske FAO-rapporten «The future of food and agriculture».

*Bistand over DAC-sektor 311 Agriculture. Kilde: Norad