Caritas gleder seg over fantastiske nyheter fra Colombia. Myndighetene og FARC-geriljaen er blitt enige om en fredsavtale etter over 50 år med væpnet konflikt.

Avtalen vil tre i kraft dersom folket sier ja til den i en folkeavstemning i oktober. Sterke politiske krefter jobber for at dette ikke skal skje. Utfordringene vil også stå i kø fremover dersom folket godtar avtalen og den skal settes ut i praksis.

Når avtalen er signert, starter den vanskelige jobben med å skape reell fred mellom colombianerne, sier Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær Caritas Norge. Hun er selv fra Colombia og har også gjennom sitt yrkesliv fulgt tett opp den humanitære situasjonen i landet, de siste årene som leder av Caritas Norge.

Caritas Norge har hatt prosjekter i Colombia siden 1998. Under fredsforhandlingene har vi lagt press på partene for at ofrenes stemme skulle bli tatt hensyn til. I tillegg jobber vi gjennom våre prosjekter med re-integrering av ofre og geriljasoldater i lokalsamfunnene. Dette arbeidet blir nå enda viktigere. Når det gjelder fredsavtalen, mener Skretteberg at det er viktig at at demobiliserte soldater som legger ned våpnene får nødvendige sikkerhetsgarantier og demokratisk handlingsrom slik at de kan delta politisk.

Det blir avgjørende at tidligere FARC-soldater føler seg inkludert når det gjelder muligheter til arbeid, utdanning og inntekt. Det er store utfordringer i forhold til landrettigheter i Colombia. I et land med enorme problemer med narkotikaproduksjon og handel er det selvfølgelig en utfordring å hindre at tidligere geriljasoldater blir rekruttert til kriminell virksomhet på grunn av mangel på alternativer. Samtidig bør de som står bak overgrep stilles til ansvar for sine handlinger. FARC har i årevis begått alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen i form av kidnappinger, drap og rekruttering av barnesoldater. Mange colombianere mener at FARC gjennom fredsavtalen har fått innvilget for mange krav, forteller Skretteberg.