– Hvis du kan språket, har et nettverk og har lært om samfunnet, har du mange gode muligheter i Norge. Det sier Eciet Gytem, som er frivillig for Caritas og tidligere flyktning fra Eritrea.

I forbindelse med den internasjonale flyktningdagen tok Caritas en prat med Eciet Gytem, for å formidle hans historie.

I forbindelse med den internasjonale flyktningdagen, tok Caritas en prat med Eciet Gytem, for å formidle hans historie. (Foto: Anders Stenersen/Caritas Norge

 Av flyktningrådgiver Anders Stenersen

 I Caritas samarbeider vi med mange talentfulle personer som på ulike måter jobber frivillig og bistår Caritas Norge i arbeidet med integrering og inkludering av flyktninger.

Eciet er 48 år og kom til Norge i 2009. Han har fullført introduksjonsprogrammet for flyktninger og lært seg godt norsk. I år fikk han til vår store glede innvilget søknaden sin om norsk statsborgerskap. Grunnet en skade fra tiden i Eritrea, sliter Eciet med å få seg fast jobb som er tilrettelagt hans behov. Likevel er han svært motivert til å fylle tiden sin med meningsfulle aktiviteter – og han er en av de frivillige i Caritas som har bidratt mest i vårt arbeid.

I forbindelse med den internasjonale flyktningdagen, tok Caritas en prat med Eciet for å formidle hans historie. En historie som både kan inspirere og fascinere.

 Hva gjorde du i Eritrea? 

– I Eritrea jobbet jeg som lærer i forskjellige organisasjoner. Men det ble krig mellom Eritrea og Etiopia på grunn av grensene. Loven sa da at jeg var nødt til å verve meg til militæret. I Eritrea er det en regel at alle må ha nasjonaltjeneste i 18 måneder. Da jeg hadde vært i militæret i to år, ønsket jeg å slutte i militæret og fortsette som lærer, men myndighetene nektet meg det og beordret meg til å fortsette tjeneste fordi vi var i krig. Jeg var åtte år i militæret, så bestemte jeg meg for å rømme til Sudan.

 Hadde du tenkt å reise til Norge fra Sudan? 

 – Jeg ønsket å komme meg ut av Eritrea fordi det var en så dårlig livssituasjon for meg i militæret. Jeg tenkte at livet kunne bli bedre i Sudan. Jeg traff noen venner der som jeg fortalte at jeg ønsket å jobbe. Planen min var å få litt bedre betalt i Sudan og sende penger hjem til familien min. I Eritrea har jeg to barn. Jobben min i militæret ga ikke nok lønn til å forsørge både meg og barna mine. Vi var en fattig familie. I Khartoum (hovedstaden i Sudan) møtte jeg en venn som sa til meg at han ville hjelpe meg til Europa om jeg betalte 10 000 dollar. I eritreisk kultur er det slik at dersom man har problemer, så går folk sammen økonomisk for å hjelpe deg. Jeg kontaktet en eritreisk familie i USA, som samlet sammen penger for meg og lånte meg pengesummen. Da jeg hadde pengene, traff jeg en businessmann som lagde et falskt pass til meg, og jeg reiste til en slags transittcamp i Europa. Jeg tror jeg da var i Tyskland, men jeg er ikke sikker. Businessmannen spurte hvor jeg ville dra videre. På den tiden snakket alle om Norge. Norge er at bra land, det er fred og mye penger der, sa alle. Jeg valgte derfor å reise videre med tog til Norge. Og nå er jeg her i dag.

 Fortell om hvordan du kom i kontakt med Caritas? 

– Mitt første møte med Caritas var faktisk ikke i Norge. Jeg er fra en fattig familie i Eritrea. Vi bodde i nærheten av en katolsk kirke som heter St. Fransisco. Vi var der ofte og spiste og lærte om Bibelen. De ga oss klær og mat – og hver søndag dro vi i kirken. Caritas støttet familien min i to-tre år. Vi var i en veldig dårlig situasjon da jeg var barn.  I Norge møtte jeg Caritas igjen ved en tilfeldighet. Jeg gikk på et kurs arrangert av Hero kompetanse. Det var barnehageassistentkurs for minoritetsspråklige i Norge. På kurset kom Per fra Caritas og snakket om de ulike aktivitetene Caritas arrangerer. Han fortalte at Caritas trengte frivillige tolker fra Eritrea. Jeg ønsket å hjelpe til i den situasjonen flyktninger er i når de kommer til Norge, så jeg møtte opp på Caritas fem dager senere. Jeg tenkte at siden jeg fikk hjelp fra Caritas da jeg var liten, vil jeg gi hjelp tilbake som frivillig i Caritas i dag.

Kan du fortelle hva du gjør som frivillig? 

– I Caritas er det et prosjekt som heter «flyktningprosjektet». Der jobber jeg, og vi hjelper dem som kommer som nye til Norge i forskjellige asylmottak. Vi gir dem kurs om hvordan det er å jobbe i Norge, hvordan leve i Norge og ting som det. I tillegg til kursene, gir vi også veiledning. Jeg jobber med dem som snakker tigrinja – som tolk. Vi gir dem fire forskjellige kurs som jeg holder. Kurs om arbeid, utdanning og to kurs om rettigheter.  Da jeg kom til Norge, visste jeg ingenting om rettighetene mine, men de som kommer nå lærer om rettighetene sine gjennom Caritas. Jeg mener det er veldig, veldig bra å kunne dette. Når du har denne informasjonen, er det lettere å komme seg frem i samfunnet. For eksempel da jeg kom til Norge, ante jeg ikke noe om NOKUT (Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen). Nå vet jeg det, og nå vet jeg at andre som kommer til Norge får slik informasjon.

Har du noen tips til nye flyktninger i Norge? 

– Når du kommer hit, er alt stengt for deg, men min anbefaling er å se alle mulighetene og alternativene for å lære nye ting. Først må man lære seg norsk. Norsk språk er veldig viktig. Det aller viktigste er å lære norsk. Språk er nøkkelen! Mitt andre tips er nettverk. Nettverk med andre mennesker er veldig viktig.

Hvordan kan man få et nettverk som ny i Norge?  

– Istedenfor å sitte hjemme må du kontakte mennesker. Dugnad i borettslaget for eksempel, og så finnes det steder med folk som jobber frivillig som du kan prate med. Jeg tror mennesker som jobber i frivillige organisasjoner er veldig ærlige. Hvis folk kommer til en språkkafé for å jobbe frivillig, tror jeg de er veldig ærlige og gode mennesker. Hvis du treffer dem der, kan de hjelpe deg med mange ting. Det er spesielle mennesker som jobber slike steder. Hvis du finner et slikt sted, kan du få hjelp som kan åpne opp andre muligheter.  Mitt tredje tips er å lære om samfunnet i Norge. Det norske samfunnet er veldig forskjellige fra for eksempel Eritrea. Så hvis du kan språket, har et nettverk og har lært om samfunnet har du mange gode muligheter i Norge. Norge er det beste landet for meg.