Det kommer trolig rundt 14 000 færre asylsøkere til Norge i år enn det er budsjettert med i statsbudsjettet. Dermed kan flere millioner kroner bli frigitt til andre formål. Hva bør disse pengene brukes til?

Knut Arild Hareide, partileder, KrF  

Knut Arild Hareide (Foto: KrF)

Knut Arild Hareide (Foto: KrF)

– Selv om det kommer færre flyktningene frem til Norge, betyr det ikke at det er færre som trenger vår hjelp. I mai kom det nesten 20.000 mennesker over Middelhavet. Det lave antallet asylankomster til Norge hittil i år, åpner for at vi i forbindelse med høstens statsbudsjett kan ta imot flere kvoteflyktninger. Regjeringen har i sine prognoser regnet med at 25.000 mennesker vil søke asyl i Norge i 2016. Halvveis i året kan vi telle snaut 1500 asylsøkere. Kommunene har bygget opp mottakskapasitet til å ta imot flere. Jeg mener vi derfor bør åpne for et større antall kvoteflyktninger. Likeså kan det være aktuelt å se på enda mer hjelp til nærområdene.

Hanne C. S. Iversen, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Frp

Hanne C.S. Iversen (Foto: Fotovisjon/Olav Heggo)

Hanne C.S. Iversen (Foto: Fotovisjon/Olav Heggo)

Regjeringen prioriterer fortløpende omdisponeringer i budsjettet, men det er også slik at man ikke trenger bruke opp alt. Det er alltid lurt å ha en buffer for å sikre seg i tilfelle økte ankomsttall utover høsten. Det er også slik at vi må sørge for å ha en tilstrekkelig beredskap på antall mottaksplasser, noe som medfører utgifter.
I tillegg har man oppskalert UDI for å redusere saksbehandlingstiden, det satses mye på integrering og forskjellige aktiviteter rundt dette: Frivillighetskoordinatorer, kultur- og samfunnskunnskap, karriereveiledning, ekstratilskudd til kommuner som bosetter.
Listen er lang, og dessverre er svært lite av det gratis, noe som betyr sterke prioriteringer, og at vi neppe vil havne i den situasjonen at vi har for mye ressurser tilgjengelig.
Hjelp til nærområdene, spesielt Syria er prioritert, blant annet gjennom giverlandskonferansen tidligere i år.

 Helga Pedersen, stortingsrepresentant, Ap

Helga Pedersen (Foto: Stortinget/ Terje Heistad)

Helga Pedersen (Foto: Stortinget/ Terje Heistad)

Arbeiderpartiet mener at behovet må styre hvor mange mottaksplasser vi har og hvilket nivå kapasiteten ligger på. Det er imidlertid også svært viktig at vi bruker penger for å sørge for verdige tilbud i de ulike mottakene, slik at tiden der brukes så godt som mulig og at folk som venter på å komme i gang med sine liv ute i kommunene får begynne integreringen allerede mens de venter. Videre vil jeg peke på at Arbeiderpartiet tidligere har foreslått flere tiltak i denne retning, som å reversere kuttene i dagpenger, øke norskundervisningen i mottakene og styrke frivillighetens arbeid for en bedre integrering. Deretter er det avgjørende at nyankomne flyktningene kommer seg raskt ut i arbeidslivet og lærer seg norsk. For Arbeiderpartiet er saken klar: Vi skal stille krav, men vi skal også stille opp.

Når det gjelder dagens situasjon og pengene som eventuelt frigis som følge av lavere ankomsttall, så har ikke Arbeiderpartiet konkludert på hva disse skal brukes til. Vi mener det er viktig å ha en beredskap som tar høyde for økte ankomster, ettersom situasjonen fortsatt er uforutsigbar. Vi kan ikke stille oss i en situasjon som i fjor høst da regjeringen ikke hadde kontroll. Samtidig må det gå en grense for hvor lenge vi kan opprettholde en svært høy mottakskapasitet med så lave ankomsttall som vi har nå. Dersom asylankomstene holder seg lave, vil det være naturlig å sette i gang en større nedbygging av mottakskapasiteten, noe også UDI-direktøren har påpekt. Arbeiderpartiet skal tidsnok komme tilbake til hvordan vi ønsker at disse pengene skal brukes.

Saken ble først publisert i Caritas Info nummer 2/2016