Alle må ha mulighet til å kreve sin lønn!

//Alle må ha mulighet til å kreve sin lønn!

Lønnstyveri er et betydelig samfunnsproblem. Kriminalisering alene løser ikke problemet. Utsatte arbeidstakerne må også få hjelp til å kreve sin lønn.

Av Gabriella Sanzana Pavez, prosjektrådgiver i Caritas Norge

Veiledning: Lønnstyveri i ulike former er noe veilederne på Caritas Ressurssenter ofte får spørsmål om. (Foto: Mathias Ekendahl-Dreyer)

En av dem som har opplevd lønnstyveri er Joao, med opprinnelse fra et afrikansk land. Da han viste meg lønnsslippene sine kan man se at arbeidsgiver har trukket store beløp fra lønnen hans i flere måneder. Arbeidsgiver blir sint når Joao gir beskjed, og presser ham til å signere en oppsigelse der det står at han selv har sagt opp. Joao kom til Norge på søken etter jobb uten familie eller nettverk, snakker kun portugisisk og har begrenset kunnskap om det norske samfunnet. Men han har jobbet hardt og klart seg selv i Norge. Å søke hjelp sitter langt inne, men han er desperat og redd for å ikke klare å betale husleia.

For mange er lønnstyveri normalen

Hos Caritas ressurssenter for innvandrere hører vi dessverre sånne historier ofte. Vi møter daglig innvandrere som har spørsmål om å bo eller jobbe i Norge, og mange forteller om hardt arbeid, dårlige arbeidsvilkår og at de får for lite betalt. Bare i fjor avdekket vi nærmere hundre utnyttelsesforhold i arbeidslivet. De fleste hadde ikke fått lønnen de hadde krav på. De er utsatt for såkalt lønnstyveri. På ressurssenteret gjør vi vårt beste for å hjelpe. Vi kartlegger saken, gir juridisk rådgivning og hjelper med å skrive lønnskrav, og vi   henviser videre til advokater i enkelte saker. Men vi kommer ofte til kort, og opplever at mange saker ikke fører frem. En av hovedutfordringene er at arbeidstakere som utsettes for lønnstyveri i dag har svært begrensede muligheter til å kreve sin rettmessige lønn.

Ekskluderende rettshjelpsordning

De fleste som søker hjelp hos oss har ikke økonomi til å betale en privat advokat. Slik systemet er i dag kan man få fri rettshjelp ved oppsigelse, men ikke i de tilfellene der arbeidsgiver ikke utbetaler lønn. Og mange faller utenfor ordningen dersom de blir sagt opp av arbeidsgiver, ettersom inntektsgrensen for å motta hjelp er lav. Som enslig må man for eksempel tjene under 246 000 kroner i året..

Mange av de vi møter har derfor svært begrenset mulighet til å kreve grunnleggende arbeidstakerrettigheter som lønn eller vern mot usaklig oppsigelse. Det gjøres mye viktig arbeid av organisasjoner og frivillige rettshjelpstilbud, men med dagens regelverk blir det for tilfeldig hvem som får juridisk bistand eller ikke. Slik bør det ikke være. Fri rettshjelp skal gis i saker som regnes som spesielt viktige for folks velferd, noe krav på rettmessig lønn åpenbart er.

Frem til nå har det heller ikke vært noen straff eller konsekvens for arbeidsgivere som ikke utbetaler lønn. Mange useriøse og kriminelle arbeidsgivere har derfor fortsatt praksisen med utenlandske arbeidstakere som kommer og går. De vi møter hos Caritas blir sjokkerte og føler seg maktesløse. Hvordan er det mulig? I Norge, et land de trodde var rettferdig og likestilt. Denne uheldige praksisen kan og må endres.  Fordi det påvirker de mest sårbare i samfunnet vårt, og bryter med grunnleggende sosial rettferdighet, og prinsippet om at loven skal være lik for alle. Og et system som lar de utsatte stå igjen alene uten løsning er ikke samfunnet verdig.

Straff og fri rettshjelp må gå hånd i hånd

Men det finnes løsninger.  Vi mener veien å gå er kriminalisering av lønnstyveri og en rettshjelpsordning som dekker fri rettshjelp for lønnskravsaker. I april i år la regjeringen frem en rekke tiltak i kampen mot arbeidslivskriminalitet, deriblant en egen bestemmelse i straffeloven mot lønnstyveri. Forslagene er nå til behandling i Stortinget, og Caritas ønsker begge velkommen. Kriminalisering av lønnstyveri vil være et viktig skritt i kampen mot arbeidslivskriminalitet og utnyttelse i arbeidslivet. Men kriminalisering alene løser ikke problemet for arbeidstakere som allerede har vært utsatt for lønnstyveri. De må også få hjelp til å kreve sine rettigheter. Kriminalisering av lønnstyveri bør derfor gå hånd i hånd med fri rettshjelp til å innkreve rettmessig lønn.

Nåværende rettshjelpslov har lenge blitt kritisert for at for mange faller utenfor. Våren 2020 fremmet Rettshjelpsutvalget forslag til ny lov. Her er det blant annet foreslått at inntektsgrensen skal økes og at det skal gis fri rettshjelp i lønnskravsaker. Men regjeringen har fremdeles ikke fremmet forslag om ny rettshjelpslov og det er usikkert når den eventuelt vil komme. Vi mener at en ny rettshjelpslov bør gis politisk prioritet. I kampen mot arbeidslivskriminalitet er fri rettshjelp til lønnskravsaker et viktig virkemiddel.

Vi kan og må stoppe dette, og det må gjøres snart. For hver dag som går, blir det flere som Joao.

(Innlegget stod på trykk i Klassekampen 01.06.21)

2021-06-29T11:07:10+00:00 28th juni, 2021|

About the Author: