Uten sikkerhet for verdens mest utsatte

//Uten sikkerhet for verdens mest utsatte

Klimaavtalen som ble undertegnet i Paris er historisk, men mangler viktige aspekter som sivilsamfunnet har kjempet for. Mens det har vært en økende støtte til et ambisiøst langsiktig mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1.5 grader, har henvisning til menneskerettigheter og matsikkerhet blitt kraftig svekket.

Noen land er mer berørt og sårbare for klimaendringer enn andre, spesielt i sør.Foto: Caritas Internationalis

Noen land er mer berørt og sårbare for klimaendringer enn andre, spesielt i sør. Foto: Caritas Internationalis

Krevende forhandlinger
Norge har dessverre ikke hatt matsikkerhet høyt på agendaen under forhandlingene. Dette har derimot vært et sentralt område for mange sivilsamfunnsorganisasjoner, spesielt Caritas-nettverket.   Nå står 50 millioner i fare for å sulte som følge tørke og flom knyttet til klimaendringer. Noen land har imidlertid gått imot en klar henvisning til matsikkerhet fordi de opplever at det kan true deres interesser knyttet til eksport av mat basert på et industrialisert landbruk. Her har de søramerikanske landene markert seg sterkt. Spesielt Argentina og Brasil har vært veldig tydelige på at de vil ha henvisninger til matproduksjon fremfor matsikkerhet. Det har da vært vanskelig å få Norge, EU og andre aktører til å fremme matsikkerhet ettersom avtalen krever konsensus fra alle parter. Landsektoren har generelt vært et krevende forhandlingstema.

Skuffende
Avtalen blir stående uten bindene referanser til menneskerettigheter og matsikkerhet, dette er svært skuffende og kan svekke hele formålet med avtalen. Henvisninger til menneskerettigheter og matsikkerhet er viktige aspekter fordi det kan sikre de mest utsatte og marginaliserte gruppene en bærekraftig utvikling. Nærmere 70 prosent av maten som blir konsumert produseres i dag av småbønder verden over. Mange av dem er svært utsatt for klimaendringer. Samtidig er industrilandbruket, spesielt produksjon av soya i Brasil og palmeolje i Indonesia på enorme plantasjer som har medført avskoging, en av de største bidragsyterne til utslipp av klimagasser og forringelse av økosystemer.

Historisk avtale
Caritas Norge mener avtalen i Paris burde hatt mye tydeligere henvisninger til menneskerettigheter og matsikkerhet. Begge disse aspektene vil være sentrale for å realisere det langsiktige målet om å begrense den globale oppvaringen til 1.5 grader. Det ville også gitt et tydelig signal om at de som blir hardest rammet av klimaendringer vil bli tatt hensyn til. Caritas Norge applauderer den historiske klimaavtalen og vil fortsette arbeidet for en bedre strategi for matsikkerhet i de videre forhandlingene.

Av Knut Andreas Lid, leder for internasjonal avdeling, Caritas Norge og Aron Halfen, programkoordinator for Asia og Afrika, Caritas Norge

Innlegget sto først på trykk i avisa Vårt land 

 

 

 

2018-02-05T14:48:53+00:00 22nd desember, 2015|

About the Author: