Barn har rett på skolegang!

//Barn har rett på skolegang!

Selv om det er beundringsverdig at Malala har stått opp og kjempet for sin rett, kan vi ikke godta en verden der barn selv må ta ansvaret for å sikre seg utdanning og beskyttelse.

Av Ingrid Finess Evensmo

Bilde1

Fra en skole i utkanten av San Salvador: Ungdom og unge fra et av de mest voldsutsatte nabolagene får opplæring innen håndkunstverk. Caritas organiserer fritidstilbud for å holde dem unna voldelige ungdomsgjenger. Foto: Caritas Norge.

Med regjeringens satsning på utdanning i utviklingspolitikken og fredsprisen til Malala Yousafzai har Norge tatt viktige initiativ for å sette fokus på barns rett til å gå på skole. Men vi vet også at den vanskeligste jobben gjenstår. FNs arbeid gjennom tusenårsmålene har sikret mange flere barn skolegang, men har blitt kritisert for å ha fokusert på de barna det er enklest å nå. Mer enn halvparten av de 58 millionene barn som i dag ikke går på skole kommer som Malala fra områder med høy grad av vold og konflikt. Den internasjonale innsatsen fremover bør handle om å gi disse barna en god skole der de er beskyttet fra vold.

Barn flykter fra vold

Over hele verden finnes det barn og unge som Malala, som gjør det de kan for å hevde sin rett til utdanning. Ofte innebærer det å flykte. Det siste året har amerikanske myndigheter registrert et rekordantall av barneflyktninger som kommer alene til USA. De rømmer fra en ekstrem voldsbølge og manglende muligheter i hjemlandene i Mellom-Amerika. Barn og unge som Caritas snakker med forteller om en hverdag med skuddvekslinger utenfor skoleportene og om gjenger som kommer inn i klasserommene og terroriserer lærere og elever. De kriminelle gjengene kontrollerer ulike områder, og ungdommene risikerer å bli skutt på vei til skolen hvis de må bevege seg fra et område til et annet.

Prisen for å flykte fra hjemlandet er ofte høy: de unge forlater familie og venner og legger ut på en farefull reise nordover. Som Malala er de villige til å risikere livet for å få muligheten til en trygg skolegang som kan gi dem en bedre fremtid. Det kan virke som om barn oftere enn verdens ledere og voksne forstår hvor avgjørende utdanning kan være. Obama-administrasjonen har prioritert strengere grensekontroll og sikkerhet for å stoppe barneflyktningene fra Mellom-Amerika, med et mindre fokus på å gi barna bedre muligheter i hjemlandene. Tilsvarende går kun 1,4 prosent av den humanitære støtten på verdensbasis til utdanningsprosjekter, langt under det globale målet om fire prosent.

 

SAM_5514-1024x681

Foto: Aina Østreng/Caritas Norge

Inne i borgerkrigsherjede Syria finnes det nå nærmere tre millioner barn som ikke har tilgang til utdanning. I DR Kongo går ett av fire barn ikke på skolen, og militære grupper har brukt skoler som tilholdssted. Dette er ikke bare et brudd på internasjonal humanitær rett, men er også katastrofalt for barns krav om beskyttelse. I en konfliktsituasjon representerer skolen ofte en mer normalisert hverdag der undervisning, lek og psykososial oppfølging kan gi barna en følelse av relativ stabilitet og trygghet midt i krisen.

Det er krevende å sikre skolegang og fremtidsmuligheter til barn i konfliktområder, og det vil koste mye. Men det betyr ikke at vi kan la være. Selv om det er beundringsverdig at Malala har stått opp og kjempet for sin rett, kan vi ikke godta en verden der barn selv må ta ansvaret for å sikre seg utdanning og beskyttelse. At utdanning er en rettighet betyr nettopp at stater og det internasjonale samfunnet står ansvarlige for å gi barn og unge denne muligheten. Norge må fortsette å være en pådriver for at verdenssamfunnet tar dette ansvaret.

 

2018-02-05T14:49:07+00:00 10th desember, 2014|

About the Author: