Ber FN stanse og forebygge sultkriser

//Ber FN stanse og forebygge sultkriser

For tiden er verdensledere samlet til FNs generalforsamling i New York. Globale sultkriser er ett av temaene som diskuteres. Caritas er blant de 238 organisasjonene som har signert et åpent brev der det kreves umiddelbar handling for å stanse lidelsene, og det gis en rekke anbefalinger på hva som skal til for å forebygge og hindre nye sultkatastrofer.

Av Anette Skomsøy, kommunikasjonsrådgiver 

En kvinnelig elev og en mannlig lærer fra Caritas står bøyd over spirer i en åker i ved en landbruksskole i flyktningleiren Bidi Bidi i Uganda. Foto

Dyrker egen mat: Caritas gir småbønder opplæring i klimatilpasset landbruk, som her i flyktningleiren Bidi Bidi i Uganda. (Foto: Caritas Internationalis)

– Vi oppfordrer FNs medlemsland til å vise politisk lederskap rundt den globale matkrisen ved å omsette løfter til umiddelbar handling. Forebygging og begrensning av hungersnød, nå og i fremtiden, må være en topp-prioritet på FNs generalforsamling. Dette betyr å gi nok, rask, fleksibel og flerårig finansiering til å redde liv nå, og et løfte om å jobbe sammen for å nå bærekraftmål 2 og få slutt på sultkriser en gang for alle, skriver organisasjonene.

Fra Somalia til Haiti, Sør-Sudan til Yemen, Afghanistan til Nigeria, er mennesker som allerede lever under ekstreme forhold nå også rammet av sultkriser, påført av konflikter, klimaendringer, økte priser og økonomiske kriser – som igjen er ringvirkningen av Covid-19 og Ukraina-krigen.

– For øyeblikket lever 50 millioner mennesker på randen av sult, mens over 345 millioner sliter med å brødfø familiene sine og risikerer å dø av sult.

Har feilet så langt

Det internasjonale samfunn har så langt feilet i å nå ut til de aller mest sårbare. Fokuset har i stedet vært på å løse politiske og økonomiske kriser. Politiske ledere har kommet med løfter om å gjøre noe, men få endringer er å se så langt.

– I en verden av overflod er det et politisk valg å la folk sulte. Vi ber verdens ledere om hastetiltak og nok finansering til å redde 50 millioner mennesker fra å sulte. I tillegg må den økonomiske støtten for å gjøre utsatte land og samfunn mer motstandsdyktige økes. Og det må settes inn tiltak for å forutse, forhindre og forberede landene på fremtidige kriser, noe som inkluderer klimafinansiering og gjeldslette.

Forebygging lønner seg

Gjentatte ganger går vi glipp av å forhindre sult ved å ikke reagere raskt nok, bygge motstandskraft og investere i å gjøre utviklingsland i stand til å håndtere sultkriser i fremtiden. Er det noe pandemien har lært oss, så er det at forebygging er mer humant og mye rimeligere enn å vente med å handle.

– Vi har allerede mistet altfor mye tid – familiene vi jobber med hver dag trenger handling NÅ. Livene til millioner av jenter, gutter, kvinner og menn avhenger av de dristige og modige handlingene dere, FNs medlemsland, tar – eller unnlater å ta – når dere er samlet i FNs generalforsamling de kommende ukene. Vi må ikke la folk sulte i hjel på vår vakt. Det er ikke plass for hungersnød i det 21. århundre.

Hvordan løse sultkrisene – på kort og lang sikt?

I brevet skisserer organisasjonene en rekke anbefalinger. De får du oversikt over her.

Redd liv nå:

  • Bevilg umiddelbart finansieringen som trengs for å redde livene til 882 000 mennesker som står i akutt fare for å dø av sult, og som kan forhindre at 50 millioner mennesker havner i samme situasjon. Finansieringen må være flerårig, fleksibel og ikke-øremerket. Finansieringen må komme i tillegg, og ikke gå på bekostning av andre humanitære formål.
  • Prioriter støtte til lokale aktører, inkludert kriserammede ideelle organisasjoner, som ofte er best egnet til raskt å forutse og reagere på nødssituasjoner.
  • Sikre humanitær tilgang gjennom økt diplomati, og hindre at sult brukes som våpen.
  • Sikre støtte til kjønns- og alderssensitive multisektorprogrammer som adresserer de ulike konsekvensene som sult kan ha på sårbare mennesker – som behov for økt beskyttelse og helsetilgang, og risiko for seksuell og kjønnsbasert vold.
  • Prioriter innsats for å forebygge varige helseskader hos barn som følge av underernæring, med fokus på de første 1000 dagene.

Bygg motstandskraft:

  • Doble innsatsen for å styrke matsystemer som leverer rimelig, sunn og næringsrik mat til alle på en måte som ikke skader klima og miljø, også på de mest skjøre og konfliktrammede stedene. Dette krever at:
    • Småbønder får mulighet til å øke egen matproduksjonen på en bærekraftig måte.
    • Lokale, regionale og nasjonale landbruksmarkeder og handelssystemer styrkes, slik at matsikkerheten og småbønders levekår øker.
    • Politiske reaksjoner på den globale matkrisen sikrer stabilitet på viktige mat- og råvaremarkeder, og reduserer negative konsekvenser for global, regional og nasjonal landbrukshandel, matsikkerhet og råvarepriser.
    • Internasjonale retningslinjer og prinsipper utviklet av Committee on World Food Security (CFS) og andre internasjonale forpliktelser overholdes.
  • Trappe opp innsatsen for å forebygge og løse konflikter, samt fremskynde klimareduksjon og tilpasningsarbeid. Innsatsen må inkludere støtte til lokalt ledede initiativer for fredsbygging og klimatilpassing.
  • Styrke systemer for tidlig varsling, og sikre at de inkluderer de mest marginaliserte samfunn. Det må også settes av nok finansiering til å følge opp varsler når de utløses.
  • Støtt tverrfaglig samarbeid for å sikre at utviklingstiltak adresserer hovedgrunnen og andre drivere for sultkriser, spesielt i skjøre og konfliktrammede kontekster.

Sikre fremtiden:

  • Doble klimatilpasningsfinansiering i form av tilskudd, inkludert støtte til småbønder, og innfri forpliktelsen til å gi 600 milliarder dollar i klimafinansiering i perioden 2020-2025. Støtte etableringen av en taps- og skadefinansieringsordning.
  • Omfordel minst 100 milliarder dollar i spesielle trekkrettigheter i tråd med det internasjonale pengefondet og multilaterale utviklingsbanker- inkludert det internasjonale fondet for landbruksutvikling. Be Verdensbanken om å gå utover den ekstra forpliktelsen på 12 milliarder dollar over 15 måneder for å svare på den globale sultkrisen; og lede an på gjeldslette.
  • Fullfinansier evidensbaserte ernæringsintervensjoner, tilpasset rammeverket for ernæringsinvestering.
2022-09-22T10:05:28+00:00 22nd september, 2022|

About the Author: