Caritas Norge om bistandsbudsjettet

//Caritas Norge om bistandsbudsjettet

Pressemelding: Regjeringen er prinsippfast og viser solidaritet i en krevende tid

Til tross for et kutt bistandsbudsjettet på 1,3 milliarder, opprettholdes målet om 1 prosent av BNI øremerkes bistand. I en tid med økonomisk nedgang, økt arbeidsledighet og stor usikkerhet, synes Caritas at det er beundringsverdig at regjeringen er prinsippfast og viser solidaritet med de mest sårbare i verden. Kuttet i bistand medfører økt behov for å prioritere riktig. Regjeringen må sikre at bistanden blir mest mulig effektiv i en tid der fattigdom og sult øker drastisk globalt.  

Antall mennesker som risikerer å sulte i hjel doblet seg i 2020 

Regjeringens svar er et potensielt kutt på 476 millioner til matsikkerhet, fisk og landbruk. Dette er foruroligende. Dettskyldes at midler overføres regionsbevilgningen, men øremerkes ikke matsikkerhet. Caritas mener at regjeringen må øremerke disse midlene i kommende tildelingsbrev.  

Etterslepet er stort, og behovet er raskt voksende som følge av pandemien. Med dette budsjettforslaget vil vi bevege oss enda lenger vekk fra å nå målet om å utrydde sult innen 2030. Livsgrunnlag har falt bort for millioner og matpriser har skutt i været på grunn av pandemien. Kombinasjonen har ført at en kvart milliard mennesker vil lide akutt underernæring og risikerer å dø av sult i 2020, en dobling fra året før. Norges satsning på helse og utdanning vil ikke lykkes uten at innsatsen for å bekjempe sult økes

Behov for effektivisering i møte med reduksjon i bistanden   

Valg av innsatsområde i krisetider er viktig, likeså valg av kanal for å få bistanden frem til de som trenger den. For at bistandsmidlene skal brukes mest mulig effektivt er sivilsamfunnsorganisasjonene nøkkelen understreker Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge:

– Andelene av budsjettet som går til sivilsamfunnsorganisasjoner øker, dette er en annerkjennelse av at vi er den raskeste, mest effektive, og minst kostnadsdrivende kanalen for forvaltning av midler til de som trenger dem mest. Få mellomledd og stor grad av frivillighet reduserer svinn.  

Pandemien har vist at lokale organisasjoner har best tilgang til sårbare grupper og når frem med hjelp raskt. De er også langt mer kostnadseffektive enn internasjonale organisasjonerErfaringen tilsier at arbeidet for å kanalisere mer bistandsmidler så direkte som mulig til lokale aktører må trappes opp. Dette er sentralt for å tette et stadig økende gap mellom humanitære behov og tilgjengelige midler

Klimakampen må trappes opp 

COVID19 pandemien kommer på toppen av en enda større global krise – klimakrisen – som også er medvirkende til at antall mennesker som lider av underernæring har vært økende de siste fem årene
Caritas mener at klimakrisen fordrer ekstraordinære tiltak og at det er viktig å trappe opp arbeidet med gode klimafinansieringsmekanismer – med lik fordeling til utslippsreduksjon og klimatilpassing i henhold til Norges forpliktelsen i Parisavtalen. Klimakampen handler ikke om solidaritet. Klimakampen en er kamp for våre egeninteresser  for dagens og fremtidige generasjoner. Strategien for klimatilpasning og bekjempelse av sult som regjeringen skal presentere i 2020 gir mulighet til å fremme god politikk, understreker generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg:

– Strategien for klimatilpassing skaper en mulighet for å begynne arbeidet med å tilpasse finansieringsmekanismene og ta globalt lederskap arbeidet for å stoppe og reversere klimaendringene.  

 

For ytterligere kommentarer eller intervjuer kontakt:  

 

 

2020-10-07T11:53:45+00:00 7th oktober, 2020|

About the Author: