Caritas Norge på Sri Lanka

/Caritas Norge på Sri Lanka
Caritas Norge på Sri Lanka 2019-04-29T11:19:30+00:00

Caritas Norge jobber med bærekraftig landbruk for å bedre matsikkerheten på Sri Lanka, og med å bygge fredelige relasjoner blant mennesker fra ulike etniske og religiøse grupper.

Sri Lanka er i dag et mellominntektsland, men preges fremdeles av underutvikling i rurale områder og ettervirkningene av en blodig borgerkrig. I 1979 startet en 30 år lang borgerkrig mellom tamiltigrene (LTTE) og regjeringen. Krigen gikk spesielt hardt utover befolkningen i den nordlige delen av landet. Da tsunamikatastrofen inntraff i 2004, ble den sosiale og økonomiske situasjonen i landet ytterligere forverret, og de fattigste blir hardest rammet. Borgerkrigen tok omlag 100 000 menneskeliv og tsunamikatastrofen 35 000 menneskeliv, og 835 000 ble fordrevet fra sine hjem. Den vanskelige situasjonen etter borgerkrigen har vist tegn til forbedring de siste årene, spesielt med et skifte etter at Maithripala Sirisena ble valgt til president i 2015. Sivilsamfunnet fikk større rom og Caritas var positiv til utviklingen og mulighetene for økt norsk engasjement. Den konstitusjonelle krisen i 2018 og terrorangrepene første påskedag 2019 viser imidlertid at det fortsatt er store utfordringer og behov for internasjonalt engasjement på Sri Lanka.

Matsikkerhetsprogram

Caritas Norges matsikkerhetsprogram på Sri Lanka startet opp i 2013, og har som mål å bedre matsikkerheten og bidra til en helhetlig utvikling, sosialt, kulturelt, politisk og økonomisk for den marginaliserte delen av befolkningen. Det er viktig for Caritas Norge å ha en balansert tilnærming til utviklingen på Sri Lanka, og vi har derfor valgt å støtte prosjekter i både tamilske og singalesiske områder. I programmet er det dessuten en målsetning å involvere srilankisk diaspora i Norge. Bakgrunnen for dette er at det her finnes et aktivt engasjement, stor språklig – og kulturell kompetanse og inngående kjennskap til de utfordringer befolkningen på Sri Lanka møter i hverdagen. Caritas Norge (CN) og Caritas Sri Lanka (CSL) har i samarbeid med regionale Caritas-organisasjoner organisert selvhjelpsgrupper i lokalsamfunnene og vil bruke disse i implementeringen av programmet. Det er organisert mikrokredittordninger som medlemmene har tilgang til. Noen av de mest fremgangsrike selvhjelpsgruppene har inngått strategiske partnerskap for å fremme utvikling i distriktet.   I tillegg til å være sårbare overfor klimaendringer og påfølgende variasjoner i landets to regntider (Yala og Maha), er eiendom ofte ikke registrert og deres juridiske rettigheter til landet er svake. Inntektsgrunnlaget er dermed lavt, ustabilt og usikkert.

Resultater:

  • 13 000 husholdninger har økt sin matproduksjon ved å administrere lokale ressurser uten å måtte stole på eksterne, eller matdistribusjonssystemer som de har liten kontroll og/ eller tilgang til. Programmet vil nå 26 000 familier over hele landet i 2021.
  • Etablert 13 000 kjøkkenhager og 14 markedsplasser som gir bøndene tilgangen på kreditt og utviklet uproduktive grønnsakhager og rismarker.
  • Lokalsamfunn er mobilisert og hittil har vi formet 1 000 selvhjelpsgrupper. Disse gruppene styrkes innen ledelse, økonomistyring, gruppedynamikk og blir motivert til å starte sine egne økologiske grønnsakhager – «hjemmehager».
  • Bøndene blir gjort oppmerksomme på de negative virkningene av agro-kjemikalier og fordelene ved økologiske landbruksteknikker.
  • Workshops med deltakere. Gjennom workshopene identifiseres muligheter og hindringer for å oppnå bedre matsikkerhet og ernæring på husholdningsnivå.
  • Så langt har det blitt etablert 300 lokalsamfunnsbaserte organisasjoner i forlengelsen av selvhjelpsgruppene i de utvalgte landsbyene. Noen av organisasjonene har spart Rs. 100,00 per måned for å danne et felles sparefond.

Utdanningsprogram

Caritas Norge har siden 2014 støttet den nordøstlige delen av Sri Lanka gjennom lokale partnere. Disse områdene var åstedet for de hardeste kampene under borgerkrigen og bærer sterkt preg av dette. Det marginaliserte samfunnets behov og aktiviteter som styrker fellesskapet blir derfor prioritert. Caritas Norge har støttet et program i nord i nærheten av Jaffna der vi hjelper enker etter borgerkrigen og deres barn.  Flere av de etterlatte enkene har problemer med å brødfø seg og sin familie, blant annet har mange av kvinnene vanskelig for å skaffe seg inntektsgivende arbeid. Gjennom Caritas yrkesrettede tiltak, får enkene opplæring og bistand til å starte sine egne hjemmebedrifter (for eksempel systuer, matleveranser til ulike butikker, restauranter m.m.) og bli med i selvhjelpsgrupper og sparegrupper. Enkene får også tilbud om psykososial assistanse. Deres barn får støtte til utdanning, leksehjelp og psykososial assistanse. Programmet får siden 2018 ikke lenger direkte støtte fra Caritas Norge, men er innlemmet arbeidet med matsikkerhet i dette området.

Religiøs forsoning og fredsprogram

Prosjektet bidrar til å redusere konfliktnivået og sikre livene til religiøse minoriteter på Sri Lanka. Prosjektet har som mål å forstå og motvirke årsakene til diskriminering av religiøse minoriteter på Sri Lanka. Caritas Sri Lanka er kjent som en troverdig og nøytral organisasjon, og har muligheten til å jobbe med alle etniske grupper, uavhengig av rase, religion, økonomisk og sosial status. Tradisjonelt sett har de ulike religionene på Sri Lanka eksistert fredelig side om side. Men de siste årene har religiøs ekstremisme og religiøst motivert vold blitt mer og mer synlig. Det dreier seg særlig om økende spenninger mellom muslimer og ekstremistiske buddhister. Kirker og moskeer er mål for nedbrenning og religiøse minoriteter blir trakassert, diskriminert og truet.  Målgruppene er særlig muslimer og pinsevenner, som utgjør henholdsvis 9,7 prosent og 1,3 prosent av befolkningen (om lag 70 prosent er buddhister). Økende ekstremisme og fundamentalisme truet freden frem til presidentvalget i januar 2015.

I 2014 valgte Caritas Sri Lanka derfor å starte opp et dialogprosjekt, for å forsøke å gjøre noe med den situasjonen som var i ferd med å utvikle seg. I alle de ulike regionene settes det opp dialogfora for religiøse ledere, representanter for trosbaserte organisasjoner, lærere og religionslærere, ungdomsgrupper og andre. Forumene er et møtested for å skape forståelse og spre et alternativt budskap for å hindre misforståelser og fremmedgjøring. Siden 2015 har programmet blitt stadig utvidet med flere aktiviteter og stor gjennomslagskraft for å redusere konfliktnivået og løse lokale konflikter. Med ny og reformvennlig president tok forsoningsarbeidet en mer positiv retning i 2015. Men den konstitusjonelle krisen i 2018 og terrorangrepene første påskedag 2019 viser hvor sårbart dette arbeidet er.

Resultater:

  • Aktivitetene utføres i alle 13 bispedømmene, hvor vi når ut til totalt 24 585 deltagere gjennom dette prosjektet.
  • 65 inter-religiøse forumsgrupper har blitt dannet på landsbynivå med 6 068 medlemmer.
  • Det avholdes jevnlige møter, hvor de jobber med å bryte ned isolasjon, polarisering, divisjon og fordommer mellom og blant ulike samfunn.
  • Felles feiring av tradisjonelle religiøse festivaler med totalt 10 000 deltakere. Det inviteres ulike religiøse grupper og familier til å vise og lære dem deres tradisjoner og kultur.
  • Produserer guideboken “Respecting Human Dignity – Expressions from Religious Teachings” på engelsk, singalesisk og tamilsk. Detter er en ny tilnærming til å bringeforståelse og respekt for ulike religioner og etnisiteter.
  • Omtrent 650 skole/søndagsskolelærere med omtrent 15 600 studenter tar i bruk guideboken.
  • 486 elever og 377 lærere deltar i fremmedspråklig undervisningsopplegg i singalesisk og tamilsk.
  • Det er gjennomført flere nasjonale symposium med religiøse ledere og utveksling av erfaringer mellom ulike områder.

 

Mer om Sri Lanka:

 

Massebegravelser på Sri Lanka etter terrorrangrep (25. april 2019)

Innsamling for de etterlatte på Sri Lanka (23.april 2019)

Trygg mat på Sri Lanka (24. november 2017)

Skjebnevalg på Sri Lanka (14. august 2015)