Caritas Trondheim har delt ut over 50 tonn mat

Hver onsdag deler frivillige ved Caritas Trondheim ut mat til vanskeligstilte i byen. Pågangen øker i takt med prisstigningen. Til nå i år har de delt ut 53 tonn mat, eller 8177 poser til 6816 familier.

Av Birgit Vartdal, kommunikasjonsrådgiver

Viktig mathjelp: Caritas-frivillige sorterer maten fra Matsentralen i poser som de deler ut til folk som trenger hjelp. (Foto: Ivan Vu/Caritas Norge)

Prosjektleder for matutdelingen, Amanda Nilsen Ervik er bekymret og frykter at situasjonen vil bli enda vanskeligere utover vinteren.

– Særlig flyktninger som bor på asylmottak er helt avhengig av maten de får utdelt. Det er umulig for asylsøkere i mottak å opprettholde et forsvarlig kosthold på de lave ytelsene de får utbetalt, legger Ervik til.

En voksen på akuttmottak med matservering får i 2022 under 15 kroner dagen, som skal dekke klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. På akuttmottak uten matservering, gis det under 70 kroner dagen.

Flere ganger i løpet av høsten har Amanda Ervik og styreleder i Caritas Trondheim, Marie Florence Moufack, vært ute i media og satt økende sult og fattigdom i Norge på dagsorden. De har fortalt om de voksende matkøene, om foreldre som lar være å spise for at barna skal ha nok mat, og om asylsøkere som de tydelig har sett gå ned i vekt når matutdelingen har hatt feriestengt.

Amanda Ervik forteller at det var under pandemien Caritas Trondheim startet med matutdeling.

– Mange av dem som var blitt permittert, og som kjente til oss gjennom andre tilbud, spurte om vi kunne hjelpe til med mat. I starten var det rundt 30 familier som fikk hjelp, så fikk andre høre om tilbudet og kom til oss og sa at de også trengte hjelp. Etter hvert ble mange av dem som mottok mathjelp fra oss også frivillige for Caritas, fordi de så gjerne ville gi noe tilbake. Vi har nå et team på 15 frivillige til matutdelingen. Hver onsdag leier vi en varebil som vi kjører til Matsentralen og henter maten i. I tillegg leier vi lokaler hos Mangfoldshuset, som har lokalene under oss, til å sortere maten i poser. Våre egne lokaler er ikke store nok, sier hun.

Sist Caritas Trondheim hadde matutdeling, pakket de 257 poser.

– Det bare øker. En dag må vi si stopp, fordi vi ikke har plass til mer i varebilen. Vi har allerede sett oss nødt til å bli strengere i forhold til hvem som kan få mathjelp, slik at vi er sikre på at hjelpen går til dem som trenger den aller mest, forteller Ervik.

Økende nød:: På grunn av økende pågang, er vi blitt strengere i forhold til hvem som kan få mathjelp, forteller prosjektleder Amanda Ervik (i midten)(Foto: Ivan Vu/Caritas Norge)

Alle som søker mathjelp må gjennom grundige kartleggingssamtaler, hvor Caritas går gjennom familiens situasjon: økonomi, arbeid og skole. Gjennom disse samtalene, har de oppdaget at det er mange som ikke kjenner sine rettigheter, selv etter mange år i Norge.

– Vi har hjulpet mange med å be NAV om barnetrygd, søke Husbanken om støtte til å få dekket husleie, og kommunen om støtte til skolefritidsordning f.eks. Vi har også hjulpet noen med å skifte strømleverandør. Andre har vi skaffet jobb, slik at de har kommet seg ut av en vanskelig situasjon.

Tilbudet blir finansiert av Trondheim kommune og av sporadiske gaver fra støttespillere. Annenhver uke er det utdeling til asylsøkere som bor i mottak og annen hver uke til bosatte flyktninger og arbeidsinnvandrere. Noen uføre og eldre nordmenn med lav pensjon kommer også. Trygden de får utbetalt rekker ikke alltid til både medisiner og mat. Når kjøleskapet er tomt, kan det for noen oppleves lettere å stille seg i matkø enn å søke om økonomisk nødhjelp fra NAV. Den siste tiden har Caritas Trondheim også sett en stor økning av ukrainere som ber om hjelp.

– Bare forrige uke registrerte vi mellom 30-35 nye ukrainere på lista vår. Mange kommer fra steder ganske langt fra Trondheim, fra Oppdal, Fosen og Steinkjer, forteller Ervik.

– Hva syns du om at matkøene vokser i Norge?

– Jeg syns det er bekymringsfullt. Matutdeling skulle være et supplement, men nå ser vi at folk er helt avhengige av denne hjelpen. Jeg hadde ikke trodd at det skulle bli sånn i Norge. Jeg mener vi har midler og muligheten til å fordele vår velstand og velferd på en mer rettferdig måte, sier hun.

– Og snart er det jul. Hva tenker du om tiden vi nå går inn i når du ser de voksende matkøene?

– For de som står i matkø, handler det om å komme seg gjennom dagen og uka. Jula tror jeg ikke de har begynt å tenke på ennå. Men når den begynner å nærme seg, med alt av tradisjoner, mat, gaver og familietid, tenker jeg det blir ekstra krevende for mange familier som mangler det helt nødvendige.

Matposer: Caritas Trondheim må leie lokaler hver onsdag, for å få plass til matutdelingen (Foto: Ivan Vu/Caritas Norge)

Ifølge en rapport fra forbruksinstituttet SIFO fra august i år, «Dyrtid under oppseiling II, «har man her i landet aldri tidligere sett en så rask og markant forverring av husholdningenes økonomiske trygghet».

Mindre enn halvparten av norske husholdninger befinner seg nå i den økonomiske kategorien «trygge». 400 000 sliter økonomisk eller har alvorlige økonomiske problemer.

De som er hardest rammet av prisstigningen er de som lever på lavinntekt, barnefamilier, husholdninger med usikre arbeidskontrakter, de som ble rammet økonomisk under pandemien og husholdninger hvor det bor personer med funksjonshemming eller alvorlig sykdom.

Denne artikkelen, som først sto på trykk i Caritas Info nummer 3 2022, ble laget før statsbudsjettet for 2023 ble endelig vedtatt. På direkte spørsmål fra Caritas om hva regjeringen gjør i forhold til de voksende matkøene og den økende fattigdommen i Norge, svarte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen da at  de jobber med å kartlegge situasjonen for å få bedre oversikt over behovet, og for at de bedre kan hjelpe dem som trenger veiledning og bistand fra NAV.

– Regjeringen er opptatt av å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. For å få til det, må vi få folk i jobb, sikre gode og universelle velferdsordninger, og sørge for mer rettferdig og omfordelende skatt. Vi har foreslått flere tiltak i neste års budsjett. I tillegg til en bred innsats for å få flere i jobb, vil vi styrke tilskuddet til fritidsaktiviteter for utsatte barn og unge. Vi har også innført gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger, redusert maksprisen i barnehagen og økt satsene for sosialhjelp, sier Persen.

I etterkant av dette intervjuet har budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti gitt noen ekstra goder til dem som har aller minst, blant annet i form av økt støtte til matsentralene, 50 prosent økning i ytelsene for asylsøkere i asylmottak, et løft til minstepensjonistene og økt barnetillegg til personer på arbeidsavklaringspenger og dagpenger.