De har vokst opp med krig, men har klare meninger om hva som skal til for å skape fred. Caritas Norge har vært i Bogotá og møtt colombiansk ungdom.
Av Aron Halfen, programkoordinator i Caritas Norge
Her er ungdommene Maria, Marlon og Alejandro sammen med sin prosjektkoordinator Carolina fra Ficonpaz. Bildet er tatt i utkanten av en marginalisert forstad med Bogotá i bakgrunnen. (Foto: Caritas Norge)
Colombia har vært preget av en 50 år lang konflikt med FARC som endelig har munnet ut i en fredsavtale, men det er fortsatt en vei å gå for en varig og rettferdig fred i landet. Caritas er engasjert i programmer som skal bidra til en positiv utvikling fremover. Helt sentralt står alternativer for ungdom.
Jeg var på prosjektbesøk i Bogotá i midten av januar og hadde et oppløftende møte med ungdommer vi støtter gjennom vårt program for utvikling i konfliktsituasjoner. Dette er ungdommer som kommer fra, eller er engasjert i fattige og marginaliserte bydeler dominert av gjenger og alvorlig kriminalitet. Noen av dem har selv vært gjengmedlemmer, lokket inn med lovnader om raske penger. Men gjennom Caritas’ program har de nå fått et alternativ til en hverdag preget av brutalitet og vold. Hos Caritas får ungdommene tilbud om utdanning, sosiale aktiviteter og psykososial støtte.
Under mitt opphold var det spesielt tre unge lærerstudenter som markerte seg med sitt engasjement og sin kjennskap til utfordringene i sine bydeler og for sin generasjon. Det er inspirerende å møte unge mennesker som engasjerer seg for andre, for sine lokalsamfunn og tar på seg oppgaver som ofte er både krevende og risikable. Kirken og Caritas er de eneste som kan drive organisert arbeid i de mest voldelige og utsatte områdene i Bogotá og Medellín. Men det hjelper. Flere av områdene har blitt mye sikrere og mer levelige de siste årene.
Her følger en kort presentasjon av ungdommene:
Marlon Rivera, 20 år fra Bogotá.
Marlon (Foto: Caritas Norge)
Marlon får støtte gjennom programmet til å ta høyere utdanning. Han vil bli lærer og er allerede i gang med det sjuende semesteret ved Universitetet «Fransisco José de Caldas» i Bogotá. Han spesialiserer seg innen samfunnsvitenskap og ønsker å bruke rollen som lærer til å forandre Colombia i en positiv retning. Troen på at dette er mulig er grunnen til at han ble med i programmet vårt og ungdomsbevegelsen JAFET – Jóvenes animadores con una fe transformadora/engasjert ungdom som tror det er mulig å forandre verden
Marlon, kan du fortelle litt om hvor du kommer fra og hvilke utfordringer dere har der?
– Jeg er fra et område som kalles Bosa. Her bor det mange mennesker som har status som internt fordrevne og andre ofre for den voldelige konflikten som har preget landet. Myndighetene har tatt lite ansvar og lokalsamfunnet er preget av vold og voldelige historier. Vi har store utfordringer knyttet til gjenger, vold og narkotika. Dette rammer spesielt ungdommen.
Var det dette som fikk deg til å bli engasjert i JAFET?
– Ja, å endre denne triste situasjonen er vår drøm og vårt mål. Vi tror det er mulig ved å organisere oss i JAFET og med den hjelpen vi får fra Caritas. Nå befinner vi oss i en postkonflikt, eller post-avtale situasjon, som er ny for Colombia. Vi ønsker å fokusere på å styrke lokalsamfunn, fremme sosiale prosesser og utvikle landet i en retning hvor vi får mer selvbestemmelse og hvor alle hjelper hverandre.
Maria Camila Santa, 19 år fra Bogotá
Maria (Foto: Caritas Norge)
Maria studerer også for å bli lærer og har et brennende sosialt engasjement. Hun blir rød i kinnene når hun snakker om alt fra urfolks rettigheter, kvinners rettigheter og den muren som mange har bygget rundt seg etter å ha levd et liv i en voldelig konflikt. En konflikt som har rammet alle på samfunnsnivå og mange ekstra hardt som familier og enkeltindivid. Hun mener at det å bo i Colombia er som å bo i et land av drømmere. Det er mange som jobber hardt og dedikert for landet sitt og for fred.
Maria, kan du fortelle litt om arbeidet JAFET gjør og utfordringene der hvor du er engasjert?
-Vi ser det som vårt mål i JAFET å jobbe for å forandre våre lokalsamfunn gjennom sosialt arbeid på en måte som forebygger vold og skaper fred. Jeg er engasjert i en gruppe som jobber i Bosa Sør, med utfordringer knyttet til internt fordrevne, urfolk og fattigdom. Vi ønsker først og fremst og bli godt kjent med vårt lokalsamfunn og finne rom hvor vi kan bli hørt og bidra til en positiv endring.
Hva er det som motiverer deg til å jobbe med en ungdomsbevegelse som JAFET?
-Jeg opplever at Colombia, i den postkonflikt-situasjonen vi nå befinner oss i, har et stort behov for en bevegelse der mange går sammen med et felles mål om å forandre vårt land. Det kommer til å bli mange kamper fremover og jeg tror det kan bli for tøft uten en bevegelse som JAFET. Det er nødvendig med en felles plattform og vi må ha et klart mål for å ikke gå oss vill på veien. Det er dette som motiverer meg og som gjør at jeg har stor tro på JAFET: Hender, hjerter og hoder som står klare for en positiv forvandling.
Alejandro Guenero Cubedes, 20 år fra Bogotá
Alejandro (Foto: Caritas Norge)
Alejandro har en drøm om å løfte JAFET inn i akademia gjennom sin lærerutdanning. Han ønsker å være en lærer som fremmer kjærligheten til hele menneskeheten og han drømmer om at barna i hans nabolag skal kunne få oppfylt sine drømmer.
Hvilke drømmer har du for JAFET og hva mener du er det viktigste for ungdomsbevegelsen?
– Den store drømmen til JAFET og min gruppe, Michel, er å gjenskape «den store familien som rommer hele menneskeheten». Det er en bevegelse som vil løse utfordringene knyttet til sult, krig, mangelen på utdanning, mangel på helsetjenester og mangelen på steder hvor barn kan leke. Men dette er en drøm som krever at vi kjemper hver dag og som utspiller seg i hvert kvartal, hver bydel, hver by og i verden i sin helhet.
Hvordan kjemper dere denne kampen fra dag til dag for å oppnå drømmen?
-Vi har et spesielt fokus på å utvikle ledere som kan bidra til å mobilisere andre ungdommer og lokalsamfunnene hvor de er engasjert. Det er viktig at vi har en tilknytning til lokalsamfunnet og får folkene der til å samarbeide og gå sammen med oss for en bedre fremtid. Utdanning er viktig, men for å sitere Paulo Freire «Utdanning endrer ikke verden, den endrer personen som skal endre verden».
