Det globale matsystemet – visste du at sesongarbeidere ikke er et norsk fenomen?

//Det globale matsystemet – visste du at sesongarbeidere ikke er et norsk fenomen?

Årets fredsprisvinner, WFP, anslår at det innen slutten av 2020 vil være over en kvart milliard mennesker som lider av akutt underernæring på verdensbasis. Mange av de samme som bidrar til at vi har mat i Norge, lever selv under krevende forhold i sine hjemland. For at vi skal forstå bakgrunnen til sesongarbeidere bedre har Caritas Norge laget en minidokumentar der vi møter Truc – en vietnamesisk sesongarbeider som har jobbet i Norge i 16 sesonger.

FNs bærekraftsmål nr. 2 – Utrydde Sult. At vi utrydder sult er en forutsetning for at vi skal nå de andre bærekraftsmålene.

Norges Bondelag anslår at det hvert år kommer mellom 15.000 og 20.000 sesongarbeidere til Norge. Da landet stengte ned i mars 2020 gikk alarmen i det norske landbruket – hvordan skulle vi greie å produsere maten uten utenlandsk arbeidskraft? Til slutt ble det gitt dispensasjoner for innreise for å opprettholde matproduksjonen.

I Norge er selvforsyningsgraden varierende, fra år til år, på rundt 50 prosent. Dette vil si at halvparten av det norske matforbruket er importerte varer. I Norge er vi avhengige av det de globale verdikjedene for matproduksjon.

Det globale matsystemet og sesongarbeidere

På verdensbasis arbeider over 1 milliard mennesker i landbrukssektoren. Dette tilsvarer én tredel av alle arbeidere, ifølge FAO.

I 2014 anslo ILO at det var over 100 millioner gjestearbeidere globalt. De fleste av dem arbeider under fysisk krevende forhold og med begrensede rettigheter – mange av dem i landbrukssektoren der de bidrar til at vi får mat på bordet.

Det globale matsystemet er avhengig av millioner av gjestearbeidere. I mange land, spesielt i utviklede land, som Norge, er matproduksjonen avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Det anslås at mer enn én fjerdedel av det globale gårdsarbeidet gjøres av gjestearbeidere. Spesielt avhengige av gjestearbeidere er land som USA, Tyskland, Australia, Canada og Spania – land som er viktige matleverandører for Norge. Det er gjestearbeiderne som opprettholder matproduksjonen. (IOM 2020).

Antallet sultende stiger

Antallet mennesker som sulter i verden har økt eksponentielt under COVID-19 pandemien. Allerede før pandemien døde ett barn under fem år hvert tiende sekund. Status i dag er at hvert femte menneske i verden ikke vet når de får sitt neste måltid. 270 millioner mennesker er akutt underernærte og står i fare for å dø av sult.

Sultkatastrofen koster liv og hemmer økonomisk vekst. FN estimerer at kostnaden for underernæring i Afrika og Asia utgjør om lag 11 prosent av BNP på grunn av tapt produktivitet. Dette er en direkte følge av matmangel i de første leveår som påvirker barnets fysiske og kognitive utvikling. Å investere i bærekraftige matsystem redder ikke bare liv. Det ivaretar klima og vårt felles ressursgrunnlag og sikrer raskere økonomisk vekst i Sør.

Å utrydde sult vil ifølge beregninger fra FN (FAO), International Food Policy Research Institute og Cornell Universitetet koste 3300 milliarder kroner. Det er en betydelig investering, men der forventet fortjeneste er ti ganger som stor målt i økt produktivitet og reduserte helsekostnader. Til sammenligning vil COVID-19 pandemien koste minst 80 000 milliarder, ifølge en studie fra Boston University.

Se filmen «Det globale matsystemet – fra Nah Trang til Nøtterøy»


Filmen er laget i samarbeid med dokumentarfilmskaper Nils Wærstad og opptakene er gjort hos Bjertnæs & Hoel på Nøtterøy.

For mer lesestoff om tematikken:

2020-12-22T12:01:11+00:00 22nd desember, 2020|

About the Author: