Enquète: Tre om å utrydde sult

//Enquète: Tre om å utrydde sult

Om 12 år skal ingen mennesker på jorden sulte mer. Det har alle verdens land blitt enige om. Likevel er antallet mennesker som sulter økende. Vi har spurt utviklingsminister Nikolai Astrup (H), biskop Bernt Bernt I. Eidsvig og generalsekretær i KrF, Hilde Frajord Johnson om hva som må gjøres for å snu utviklingen.

 Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) 

Utviklingminister Nikolai Astrup (H) Foto: Sturlasson/UD

 

Hva må til for å utrydde sult innen 2030?

– Med bærekraftsmålene har verden tatt en viktig beslutning om å endre status quo. Bærekraftmålene er udelelige. Vi vil ikke oppnå #Nullsult, bærekraftmål nummer 2, uten at vi arbeider parallelt med flere andre mål. Blant de viktigste er bærekraftmål 17 om samarbeid for å nå målene. For å utrydde sult, må vi tenke utradisjonelt – vi må engasjere nye partnere og allianser, bruke ny teknologi og aktivt gå i partnerskap med utviklingsland. Det sagt, utviklingsland må selv ta eierskap til dette. Vi er rede til å bistå, men det er regjeringene i utviklingsland som må prioritere tiltak innen matsikkerhet, ernæring og klimatilpasset landbruk.

Hva gjør regjeringen for at vi skal nå dette målet?

– Regjeringen jobber med en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. I handlingsplanen sees mat og landbruk i sammenheng med de store norske satsingene. Nøkkelord for prioriteringene er matproduksjon, entreprenørskap, teknologi og innovasjon, forebygging, kvinner og underernæring blant barn. Planen vil identifisere hvor i matsystemene Norge kan bidra. Jeg ser frem til å lansere planen nå i høst. Som ledd i dette arbeidet, blir blant annet Caritas invitert til en matsystemdialog i september.

Biskop Bernt I. Eidsvig, Oslo katolske bispedømme

Biskop Bernt I. Eidsvig. Foto: OKB

Hva må til for å utrydde sult innen 2030?

 – Å utrydde sult er en målsetning som Caritas holder opp for oss og som konkretiseres gjennom Caritas sitt arbeid. Hvis vi tar det alvorlig, lar oss bevege og engasjere, så er det mulig å utrydde sult. Det er et spørsmål om vilje. Det er mat nok til alle i verden. Det er opp til oss å ordne det slik at maten kommer dit den trengs mest. Det betyr selvfølgelig at vi må akseptere forandringer og være villige til å ofre noe, men det er små ofre som skal til. Og hvis vi fordeler ansvaret mellom oss, så klarer vi dette uten å måtte lide. Å få slutt på sult i verden, er en forutsetning for å nå neste mål, som jeg også tror er mulig, å bekjempe fattigdom.

Hva gjør kirken for at vi skal nå dette målet?

– Caritas er vårt initiativ. Det vil si at det er Caritas som er vår formilder av de humanitære behovene og som organisatorisk gjennomfører vår hjelp til de sultende. Alle katolikker vet at Caritas er vår hjelpeorganisasjon, selv om de gjerne kunne ha støttet mer. Dessuten henviser vi i forkynnelsen til evangeliet og til at de fattige og lidende utenfor vår dør er vårt ansvar.

Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i Kristelig Folkeparti

Generalsekretær i KrF, Hilde Frafjord Johnson. Foto: KrF

-Hva må til for å utrydde sult innen 2030?

– Løsningen på sultproblemet er i stor grad politisk. En global mobilisering er helt nødvendig. Nå må politiske ledere våkne! Vi trenger en helt annen innsats på landbruk og matsikkerhet. Det gjelder både ressurser for å øke produksjonen i fattige land, investering i teknologi og kunnskap, slik at bøndene kan tilpasse seg klimaendringene og satsing i hele verdikjeden fra produksjon til videreforedling og marked. Til det trengs en snuoperasjon innen bistand, fra systematisk nedbygging til satsing, og en holdningsendring blant politiske ledere. Hovedvekten av verdens fattige bor på landsbygda og har landbruk som levebrød. Landbruk er avgjørende både for å utrydde sult og fattigdom. Samtidig vil innsats for å stoppe konflikter og bremse klimaendringene være svært viktig for mattilgangen.

Hva gjør KrF for at vi skal nå dette målet?

-Da jeg var utviklingsminister, fremmet vi en handlingsplan for landbruk med et mål om at 15 prosent av norsk bistand skulle gå til landbruk og matsikkerhet. De siste årene har omlag to prosent av norsk bistand gått til denne sektoren. Det er skandaløst lavt. Både i KrFs utviklingsmelding fra 2016 og i Stortinget, har vi kjempet for en langsiktig satsing på denne sektoren. Vi ser dette også i en klimasammenheng. Det er på grunn av vårt pådriverarbeid at regjeringen nå arbeider med en handlingsplan for landbruk og matsikkerhet.

2018-09-26T12:21:16+00:00 1st oktober, 2018|

About the Author: