Fasteaksjonen 2020

//Fasteaksjonen 2020

Fastetiden er i gang og påsken står for døra. Vi i nord kan bryte fasten, men mange i verden er fanget i en evig og ufrivillig faste det blir stadig flere mennesker i verden som sulter. Koronaviruset setter vårt samfunn på store prøver – vi må ikke glemme at de som allerede er sårbare vil bli ekstra hardt rammet – verdens sultende er blant bant disse. 

FN bærekraftsmål 2 sier at vi skal utrydde sult innen 2030. Dette er også Caritas Norges hovedmål for vårt internasjonale arbeid. Dessverre er vi i dag lengre fra dette målet enn da bærekraftsmålene ble vedtatt av verdens ledere i 2015.  I 2018 manglet 821 millioner mennesker sikker tilgang til mat. Det var tredje året på rad at antallet økte. Når vi får tallene for 2019 forventer vi en ytterligere forverring.

De fleste som dør av klimaendringene i dag, dør av under- og feilernæring 

De aller fleste som sulter er selv matprodusenter. De er småskala bønder som er helt avhengige av godt vær og stabile sesonger for at frøet skal spire og kornet skal kunne høstes. I mange av våre prosjektland har bøndene bare en innhøsting per år. Feiler avlingene så har de ikke mat det kommende året. og klimaendringene fører til at dette skjer stadig oftere.

Bildene av de brennende skogene i Amazonas og Australia har gått verden rundt. De enorme skogbrannene er både resultat av, og årsak til, klimaendringer. Lengre tørkeperioder gjør skogen lettere antennelig, og de enorme Co2-utslippene fra brannene fører til enda hardere tørkeperioder. Miljøødeleggelsene er uopprettelige. Regnskogene huser mellom 50 og 70 prosent av alle verdens plante og dyrearter. For hver kvadratmeter som blir tapt i brann mister vårt felles hjem sitt fantastiske mangfold.

Klimaendringene gir også andre uventede utslag. I det østlige Afrika har kaldere og våtere forhold gitt mer nedbør og flom. Dette har skapt ideelle forhold for enorme svermer av ørkengresshopper. Svermene er som bibelske landeplager som blir 40 km brede og 60 km lange, og de legger enorme arealer øde. Etiopia, Kenya og de andre østafrikanske landene er hardest rammet. Svermene på opptil 40 millioner innsekter spiser like mye som 35 tusen mennesker, og det er forventet at over 25 millioner mennesker vil sulte som følge at ørkengresshoppenes oppblomstring, i årets første måneder.

Vårt felles hjem – vårt felles ansvar

Det er nå snart fem år siden Paven kom med sitt lærebrev «Laudato Si; omsorgen for vårt felles hjem». I lærebrevet beskriver Pave Frans Skaperverkets situasjon som kritisk, og ber alle ta individuelle og felles valg for å beskytte vårt felles hjem. Laudato Si fikk raskt stor oppmerksomhet og har inspirert troende og ikke troende, institusjoner og stater til å ta klimasaken på større alvor. Alle de store verdensreligionene har fulgt Pave Frans sitt eksempel. Dette interreligiøse samarbeidet bidro opp mot klimaforhandlingene i Paris i 2015 og fikk gjennomslag for 1,5 graders målet som alle verdens ledere i dag etterstreber. Effekten Av Laudato Si var umiddelbar og Laudato Si fortsetter å være retningsgivende for millioner av mennesker.

Det siste året har også ungdommen virkelig begynt å ta utfordringene på alvor. Ungdomsopprøret for klima startet da en ung svensk jente, Greta Thunberg, innledet en skolestreik for klimaet utenfor det svenske parlamentet. Ett år senere streiket mange titalls tusen ungdommer i Europa og USA med krav beskyttelse av vårt felles hjem. Det økende engasjementet for klimaet gir håp.

Vi er alle medansvarlig for klimaendringene. Vi har også alle et ansvar for å beskytte vårt felles hjem og sikre livsgrunnlaget til våre barn og barnebarn. Som individer kan vi enklest bidra med å redusere forbruket slik som Pave Frans oppfordrer oss til i Laudato Si. Norge som land har også et ansvar for de pågående klimaendringene som følge av at vi er en av verdens største eksportører av fossil energi – for utslippene fra produksjon av olje og bruken av oljen. Vi er samtidig i en unik posisjon til å fremme endring. Norge er fremst på bruk av miljøvennlig teknologi som elektriske biler, og verdensledende på de viktigste rene energi kildene, vann-, vind- og solkraft. Vi i Caritas mener at Oljefondet (Statens Pensjonsfond Norge) bør brukes strategisk for å beskytte vårt felles hjem. Verdier skapt av fossil energi bør i mye større grad brukes til å utvikle fornybar energi og fremtidens teknologier.

Vi påvirkes alle av endringene i de globale økosystemene, men endringene påvirker de mest sårbare blant oss mest. Kampen mot sult vil ikke vinnes uten at vi samtidig klarer å bremse den globale oppvarmingen.

Din hjelp er uvurderlig i kampen mot sult. Gi en gave i dag og bli med på årets digitale fasteaksjon; det er mulig å hjelpe også uten å forlate hus eller leilighet.

2020-04-03T08:33:04+00:00 16th mars, 2020|

About the Author: