FNs migrasjonsplattform er ikke en trussel

//FNs migrasjonsplattform er ikke en trussel

Kritikere av FNs nye migrasjonsplattform har rett i at avtalen omtaler migrasjon og migranter­ på en positiv måte. Det er et viktig signal til verdens ledere.

Rohingyaer bærer sine eiendeler i land på halvøya Teknaf i bangladesh etter å ha krysset elven Naf fra Myanmar. Foto: Aurélie Marrier d’Unienville/Caritas Internationalis

Skrevet av Anders Stenersen, flyktningrådgiver i Caritas Norge

Om få dager skal norske myndigheter slutte seg til FNs nye migrasjonsplattform, The Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration (GCM). Migrasjonsplattformen skal danne grunnlaget for et godt samarbeid mellom stater i håndteringen av migrasjonsspørsmål.

Kritikerne i Norge, med Frp i spissen, ønsker ikke å stille seg bak avtalen fordi den er for positiv til migrasjon, og mener at «sterke krefter i samfunnet gjennom avtalen vil finne påskudd for å myke opp innvandringspolitikken».

Selektivt utvalg. 

Christian Tybring-Gjedde frykter i Aftenposten 29. november at avtalen vil bli juridisk bindene – selv om hans egen regjering stadfester at den ikke er det. Han refererer til artikkel 41 som sier at avtalepartene skal slutte seg til målsetningene og forpliktelsene og implementere dem. Han utelater at artikkel 41 i neste setningen presiserer at nasjonal politikk og prioriteringer skal respekteres.

Artikkel 33 handler om å stoppe diskriminering, rasisme, vold og fremmedfrykt. Tybring-Gjedde sin forbløffende tolkning er at myndighetene pålegges­ å omtale migrasjon positivt i befolkningen. Plattformen sier at man forplikter seg til å fremme en åpen og evidensbasert offentlig diskurs om migrasjon. Med andre ord skal de faktiske forhold løftes fram, slik at det offentlige ordskiftet rundt migrasjon ikke baserer seg på fordommer. Artikkelen understreker at man skal beskytte ytringsfriheten.

Hardnet retorikk. 

Europeisk retorikk rundt innvandring har de siste årene hardnet og man ser polarisering knyttet til diskusjoner om migrasjonsspørsmål. Dessverre
passer Frp’s fremstøt inn i utviklingen av det Sylo Taraku beskriver som en «balkanisering av Europa» – der nasjonale grupper i større og større grad ønsker å sikre nasjonalstatens grenser mot multikulturalisme, samt en generell motvilje mot minoriteters rettigheter.

Migrasjon forsvinner ikke. En samlet forskningsfront er enig i at migrasjon til Europa vil bli en økende utfordring i årene som kommer. Gjennom våre aktiviteter, møter vi i Caritas tusenvis av flyktninger og andre migranter i sårbare situasjoner hvert eneste år, både her i Norge, i landene de reiser fra eller i transittland. Migrasjonsplattformen fokuserer på migranter som ressurser for samfunnet, enten det er en migrant som har returnert til sitt hjemland, eller som har lovlig opphold i Norge.

Flyktningrådgiver Anders Stenersen Foto: Caritas Norge

Samfunnsøkonomisk lønnsomt. 

Om verdenssamfunnet skal dra nytte­ av denne ressursen, trenger vi å legge til rette for at migrantene tar i bruk og videreutvikler kompetansen de tok med seg på reisen. Det vil si at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi dem som returnerer verktøy for å lykkes i landene de skal reintegreres i. De vil være med på å bidra i sine egne samfunn og på den måten sikre­ en bærekraftig tilbakevending. De som skal bli her, må vi hjelpe med å tilpasse medbrakt kompetanse til vår europeiske kontekst. Ved å se på migranter­ som ressurser heller enn problemer, kan vi skape vekst og muligheter langs hele migrasjonskjeden og redusere sjansen for at folk må flykte fra sult og fattigdom.

Vi burde la oss inspirere av den respektfulle­ og det anerkjennende budskapet som preger migrasjonsplattformen inn i de nasjonale diskusjoner om migrasjon, innvandring og integrering.

Innlegget sto først på trykk i Vårt land 7. desember 2018

 

2018-12-11T10:35:36+00:00 11th desember, 2018|

About the Author: