– Forsoning på Sri Lanka viktigere enn noensinne

//– Forsoning på Sri Lanka viktigere enn noensinne

Det er fire måneder siden terrorangrepet som tok livet av 253 mennesker og såret enda flere på Sri Lanka. Generalsekretær i Caritas, Martha Rubiano Skretteberg kom nylig hjem fra et besøk i landet, med sterke inntrykk i bagasjen.

Generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg blir tatt imot i St Anthony’s Kirken i Colombo. Foto: Caritas Sri Lanka

Sammen med biskop Bernt Eidsvig og pater Bharath Villavarayen fra Den katolske kirke, biskop Kari Veiteberg og andre representanter for blant andre Den norske kirke, Mellomkirkelig råd og sri-lankiske dialogfora i Norge, var Skretteberg del av en delegasjon som var på solidaritetsbesøk på Sri Lanka, det første økumeniske kirkelederbesøket fra Norge til landet. Hensikten med besøket var å møte religiøse ledere fra ulike trossamfunn, og å støtte og oppmuntre dem til interreligiøs dialog og fredelig sameksistens i alle deler av landet.

Delegasjonen, som ble mottatt av Caritas Sri Lanka, deltok i møter og seminarer i Kandy, Jaffna og Colombo. Skretteberg besøkte i tillegg Caritas Norges prosjekter i landet. Reisen var planlagt før påskens terrorangrep, men tragedien preget naturlig nok følget og menneskene de møtte på turen.

Skretteberg besøkte blant annet St. Sebastian kirke, en av kirkene utenfor Colombo som ble rammet av terroren. Kirken er nå nyrenovert, men noen av skadene etter bombene som gikk av vises ennå på gulvet. Kristusfiguren fremme kirken er flekkete av blod. I stedet for å fjerne flekkene, har menigheten satt den i en glassmonter og gjort den til et minnesmerke om den grufulle påskemorgenen da selvmordsbombere angrep tre kirker og tre hoteller.

Folk som var til stede under terrorangrepet er fremdeles traumatiserte.

-Jeg møtte blant annet en dame som var vitne til at en av selvmordsbomberne sprengte seg selv. Hun opplevde forferdelige scener etter eksplosjonen og var med på å samle kroppsdeler som lå sprengt rundt omkring. Hun virket traumatisert og veldig engstelig. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg. Folk er redde for at angrep som dette kan skje igjen, sier hun.

Martha Rubiano Skretteberg i samtale med Mrs Mali Peris som var til stede i St. Sebastian-kirken i Negombo da en selvmordsbomber sprengte seg selv i lufta påskemorgen. Foto: Caritas Sri Lanka

Terrorofrene trenger hjelp lenge

Konsekvensene for de rammede familiene er store.

-En av de prestene, som også var til stede under angrepet, fortalte meg at mange barn ble foreldreløse. Det er mange som fortsatt trenger støtte, for å kunne gå på skolen eller ha et sted å bo. Noen trenger fosterforeldre. Mange av de som ble rammet er svært fattige, forteller Skretteberg.

Caritas Sri Lanka er i gang med et oppfølgingsprosjekt for de etterlatte etter terroren og gavene innsamlet i Norge kommer godt med. Pengene går til traumebehandling, økonomisk støtte til ofrene og utdanning. I vår fikk Caritas Norge gjennom Norad også økt sin støtte til arbeid for tros- og livssynsminoriteter i landet. Norad har en egen tilskuddsordning for å styrke tros- og livssynsminoriteters rettigheter og bekjempe diskriminering på bakgrunn av tro og livssyn. I 2018 fikk Caritas 2,1 millioner kroner av denne potten, mens vi i år vil få om lag 3,5 millioner kroner.

Martha Skretteberg syns det var godt å se at opprydningsarbeidet er godt i gang og at gudstjenester og andre aktiviteter går som normalt, men hun forteller at usikkerheten og mistilliten i samfunnet er sterk. Dette skyldes ikke bare terrorangrepet, men også den konstitusjonelle krisen i landet  som oppsto da presidenten utpekte Mahinda Rajapaksa, parlamentsmedlem og tidligere president, som ny statsminister, før han formelt avsatte statsminister Ranil Wickramasinghe fra United National Party (UNP). Wickremesinghe, flertallet i parlamentet og opposisjonen nektet å godkjenne avsettingen av statsministeren, og Sri Lanka fikk også kritikk internasjonalt for denne beslutningen. I desember er det valg.

Viktig forsoningsarbeid

– Arbeidet med religiøs forsoning er nå viktigere enn noensinne. Det er store utfordringer på Sri Lanka, men det er også et folk som har lange tradisjoner for å leve i harmoni, før borgerkrigen skapte sterke skillelinjer mellom tamiler, singalesere og nå muslimer. Kirken kan være en brobygger på nasjonalt nivå. Vi har brukt mye tid og krefter på å samle religiøse ledere, spesielt buddhister som er i en særstilling med 70 prosent av befolkningen og stor politisk gjennomslagskraft. Det var stor fremgang i dette arbeidet før bombeangrepet. Nå må vi jobbe enda hardere for en fredelig fremtid på Sri Lanka. Her har Norge også en moralsk forpliktelse etter sitt engasjement i fredsprosessen, mener Skretteberg.

Det Caritas konkret gjør gjennom sine forsoningsprosjekter som når 1,1 millioner mennesker på Sri Lanka, er å spre informasjon om de ulike religionene, gi språkopplæring (tamiler og singalesere snakker ulike, svært forskjellige språk) og arrangere utvekslingsbesøk. For eksempel kan hinduer besøke en muslimsk menighet for å delta i deres gudstjenester og seremonier, og derigjennom bli nærmere kjent med religioner, fellestrekk og ulikheter.

Den muslimske befolkningen har blitt stigmatisert og opplevd mange voldelige angrep de siste årene. Den muslimske befolkningen utgjør bare 9 prosent av befolkningen, men står for omtrent 25 prosent av økonomien. De driver vellykkede forretninger som skaper grobunn for misunnelse og hat. Det er imidlertid bare 15-20 prosent av den muslimske befolkningen som kan regnes som velstående, mens resten lever i fattigdom.

Caritas øker matsikkerheten

Sri Lanka regnes i dag som et mellominntektsland, men det er fortsatt lommer av fattigdom over hele landet og spesielt de krigsrammede områdene i nord og øst er underutviklet. En fjerdedel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og om lag en fjerdedel av barn under fem år er underernærte.

Folk på landsbygda, som i stor grad livnærer seg av landbruk, rammes av ekstremvær som følge av klimaendringer. I tillegg til å drive forsoningsarbeid, jobber Caritas for å øke matsikkerheten i landet gjennom forbedrede jordbruksmetoder som tar hensyn både til miljøet og folks helse. Matsikkerhetsprosjektene er finansiert av Norad og midler samlet inn gjennom NUKs Adventsaksjon 2017.

-Tidligere er det brukt så mye kjemikalier i jordbruket at vannet har blitt forurenset og alvorlig nyresykdom brer om seg blant de fattigste. Over 1 100 nyrepasienter i måneden blir innlagt på sykehus i Sri Lanka, og 300 dør hvert år av samme årsak. Gjennom våre matsikkerhetsprosjekter når Caritas 26 000 familier over hele landet, forteller Skretteberg.

Les mer om Caritas Norges prosjekter på Sri Lanka her

 

2019-08-26T17:47:42+00:00 26th august, 2019|

About the Author: