Håper på løsning for Venezuela

//Håper på løsning for Venezuela

Caritas har store forventninger til dialogen mellom regjeringen og opposisjonen i Venezuela, tilrettelagt av norske diplomater. Politisk løsning og dialog er eneste vei for å sikre en bedre humanitær situasjon, demokrati og gjenoppbygging av landet.

Av Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge

Fattigdom_Venezuela

Humanitær krise: Fattigdommen er stor i Venezuela og mange sulter. (Foto: Caritas Venezuela)

For at forhandlingene skal ende i en bærekraftig løsning, som kommer folket til gode, må sivilsamfunnet inkluderes i dialogen slik at det ikke bare blir de politiske lederne som snakker sammen. Partene har så langt blitt enige om to delavtaler som gir håp om større tilgang til helsehjelp og penger i det krise- og sanksjonsrammede landet. Disse avtalene ble forhandlet fram og signert i dialogen som foregikk i Mexico i starten av september.

Sanksjoner rammer hardt

Dette gir også håp om fremskritt for den humanitære situasjonen. Den har gått fra vondt til verre, og Venezuela er i dag Latin-Amerikas fattigste land. Koronapandemien, men også USAs sanksjoner har bidratt til dette. Disse rammer ikke bare landets økonomi, men også innbyggerne som ikke får grunnleggende behov dekket.  Av befolkningen på 28 millioner lever 76.6 prosent i ekstrem fattigdom, noe som betyr at de ikke får nok kalorier per dag og risikerer å sulte, ifølge en fersk nasjonal levekårsundersøkelse. Sanksjonene innebærer at svært mange varer og tjenester er priset i amerikanske dollar, noe som svekker kjøpekraften til majoriteten av befolkningen. Spesielt rammet er offentlige ansatte, pensjonister, arbeidsledige og andre som får lønn og sosiale goder utbetalt i den lokale valutaen bolivar, med en langt lavere verdi enn dollar. Mens butikkene bugner av varer, øker de sosiale forskjellene.

Sivilsamfunnet må med

Gjennom vårt humanitære arbeid i Venezuela og vår tilknytning til den katolske kirken er Caritas i en unik posisjon til å påvirke. Vi mener at for å lykkes med dialogen og finne varige løsninger bør den norske delegasjonen gå bredere i sin tilnærming, blant annet ved å inkludere humanitære og frivillige organisasjoner, samt andre aktører fra sivilsamfunnet i dialogen. Erfaringer med fredsavtalen i Colombia viser at det er veien å gå for å sikre en bærekraftig prosess som kommer hele befolkningen til gode.

Uansett utfall av forhandlingene, må Norge fortsette å jobbe for en bedre humanitær og politisk situasjon i landet i Sikkerhetsrådet. Ett viktig mål må være å heve sanksjonene som ble innført i 2019 og som rammer sivilbefolkningen hardt.

2021-10-15T12:51:35+00:00 15th oktober, 2021|

About the Author: