Utenfor huset: Barna til Nazziwa kan nå gå på skolen takket være inntekten hun får fra avlingene sine. Foto: Caritas Uganda
Kvinner utgjør flertallet av bøndene i mange utviklingsland. De har et stort potensiale for å redusere sult og feilernæring i sårbare familier og lokalsamfunn.
– Familien vår pleide å leve på ett måltid per dag. Vi hadde problemer med å betale skolepenger for de åtte barna våre. Vi manglet både inntekt og mat. Barna måtte ofte være hjemme fra skolen, forteller den 46 år gamle bonden Nazziwa Annet fra landsbyen Nakaseete midt i Uganda.
Da mannen til slutt forlot henne og barna, ble situasjonen verre. Hun ble isolert fra resten av landsbyen, og strevde med å fø familien på egenhånd med den lille jordflekken de eide. Løsningen ble å delta i et bondekooperativ støttet av den lokale Caritas-organisasjonen og Caritas Norge, der medlemmene får hjelp til å øke og forbedre matproduksjonen sammen.
Færre ressurser til kvinner
Den vanskelige situasjonen til Nazziwa er hverken unik i Uganda eller i andre afrikanske land. Spesielt enslige kvinnelige hovedforsørgere sliter med å få endene til å møtes. Rapporten Levelling the field: improving opportunities for women farmers in Africa, som ble publisert av Verdensbanken og organisasjonen ONE tidligere i år, er den mest omfattende kartleggingen av situasjonen til kvinnelige matprodusenter i Afrika så langt. Den peker på store utfordringer.
Kvinner utgjør mer enn halvparten av bøndene på det afrikanske kontinentet. Allikevel produseres det betydelig mindre mat på jordlapper som dyrkes av kvinnelige bønder enn av menn, slår rapporten fast. Dette skyldes blant annet at kvinner har vanskeligere tilgang til kreditt og dermed redusert mulighet til å kjøpe gjødsel, forbedrede såfrø eller jordbruksredskaper som kan bidra til å øke produksjonen. Ofte blir kvinner tildelt de minst fruktbare jordlappene, og de får mindre utdannelse og opplæring i gode landbruksteknikker enn menn.
FN har tidligere beregnet at dersom kvinnelige bønder globalt hadde fått samme tilgang til ressurser som menn, ville avlingene deres økt med opptil 30 prosent og 150 millioner færre mennesker i verden ville gått sultne hver dag.
Nazziwa sammen med barna sine. Her foran vanntanken hun har fått råd til å kjøpe etter inntekt fra jordbruket sitt. Foto: Caritas Uganda
Kunnskap til å øke avlingene
Som i resten av Uganda, lever de fleste i Nazziwas landsby av jordbruket. Da Caritas startet prosjekter i dette området i 2008, var målet å hjelpe folk til å bli bedre i stand til å dyrke jorden sin på en produktiv og bærekraftig måte. Fokuset var spesielt på å styrke kapasiteten til kvinnelige bønder, og slik sikre en mer rettferdig fordeling av inntektene fra jordbruket.
– Gjennom prosjektet lærte jeg nye teknikker for å dyrke bønner, kaffe og bananer. Etter den første sesongen kunne jeg allerede høste 200 kilo bønner. Noe solgte jeg, og noe beholdt jeg som mat til familien. For hver sesong økte avlingene og jeg tjente mer, forteller Nazziwa.
Med støtte fra Caritas kunne Nazziwa og kooperativet hennes leie et tre hektar stort område til å dyrke produktene sine, og de fikk utdelt bønne- og kaffefrø. Etter den første sesongen høstet gruppen enda flere frø som de delte imellom seg.
Rammes av klimaendringer
Klimaendringene har de siste årene lagt et ekstra press på allerede sårbare husholdninger i Afrika. Spesielt rammes kvinnelige bønder, som tradisjonelt også har ansvaret innad i familien for å samle ved, hente vann og stelle de syke. Med økt og mer ekstrem tørke, blir veien de må gå for å finne vann og brensel lengre, familiemedlemmer blir oftere syke, og tiden kvinnene har ledig til å dyrke jorda blir mindre. Når avlinger feiler som følge av tørke og ekstremvær reduserer ofte kvinner sitt eget matinntak slik at resten av familien skal få spise.
– I prosjektene våre i Uganda og andre land får lokalsamfunnene opplæring i jord- og vannbesparende jordbruk, treplanting, og diversifisering av jordbruket slik at sjansen for sult, dersom én avlingstype feiler, blir redusert. Introduksjon av slike teknologier har gitt høyere produksjon og inntekt og redusert sårbarheten for klimaendringer, fortellerprogramkoordinator for Afrika i Caritas Norge, Aina Østreng.
Da prosjektet startet opp hadde kun to prosent av deltagerne i programmet en husholdningsinntekt som tilsvarer Ugandas gjennomsnittsinntekt. I 2012 var andelen økt til 52 prosent. Kvinners økte kontroll over jordbruksvarer og medlemskap i låne- og sparegrupper er en medvirkende årsak til økt husholdningsinntekt.
For Nazziwa betød deltagelse i programmet at hun til slutt kunne realisere det som før bare var en drøm; å utvide huset og å kjøpe en solcelle-lampe som gir lys på kveldene, en tank til å lagre rent vann, og et større jordstykke nær landsbyen.
– Med de inntektene fra jordbruket har jeg nå mulighet til å sende barna mine på skolen, forteller hun videre.
Styrker kvinnelig deltakelse
I Uganda har kvinner sjelden eierskap til jord. Kvinnen er tradisjonelt underordnet mannen, og det er en stilltiende aksept å bruke vold mot kvinner, spesielt i hjemmet.
I matsikkerhetsprosjekter jobber derfor Caritas også med å styrke kvinners rettigheter ved å øke deres deltagelse og representasjon på lokalt nivå. I Uganda har arbeidet hatt gode resultater; kvinnene i prosjektområdene har blitt mer aktive og deltar i økende grad på beslutningsmøter i lokalsamfunnet.
Nazziwa forteller at hun har blitt både kvinneleder for bondekooperativet, representant i det lokale landsbyrådet og kirkeleder.
– Mannen min kom tilbake i 2011 og så at livene våre var totalt forandret. Nå har han begynt å delta i aktivitetene sammen med meg, og hjelper meg med å ta vare på barna. Holdningene hans er endret, og han støtter meg i de nye lederposisjonene mine, sier hun.
Les mer om vår kampanje mot sult: Høstaksjon 2014: One human family, food for all
Følg kampanjen på Facebook Caritas Norge og Twitter @Caritas Norge.
Støtt Caritas’ høstkampanje for matsikkerhet
Hjelp oss å hjelpe flere!
Du kan hjelpe Caritas Norge med å bedre mattilgangen til fattige bønder i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Gi et bidrag her eller benytt vår gavekonto 8200.01.93433. Merk innbetalingen «Høstaksjon».
For girobetaling se vedlagt høstaksjonsbrev i St. Olav katolske kirkeblad nr. 4.
Les mer om vårt arbeid for matsikkerhet
