Hva kan vi forvente av klimaforhandlingene i Paris?

//Hva kan vi forvente av klimaforhandlingene i Paris?

President Obama legger press på andre politiske ledere i forkant av de internasjonale klimaforhandlingene i Paris i desember. Politikere som ikke evner å handle nå, eller som benekter eksistensen av klimaproblemene, er ikke skikket til å lede, sier han.

Ruinene av et hotell som ble ødelagt av tyfonen Haiyan i Guiuan på Filippinene i 2013 (Foto: Caritas Internationalis)

Ruinene av et hotell som ble ødelagt av tyfonen Haiyan i Guiuan på Filippinene i 2013 (Foto: Caritas Internationalis)

Uttalelsen fra Obama kom under avslutningen på Glacier-konferansen i Anchorage i Canada. Her delte Obama sine bekymringer, selv om han nok er klar over at uttalelsen delvis faller tilbake på ham selv, da han både har gått inn for mer petroleumsvirksomhet og vern av arktiske områder. Han er også i slutten av sin presidentperiode, en periode som i USA omtales som «lame duck» fordi det presidenten foretar seg er mindre viktig i lys av et snarlig presidentskifte. Obama forventes å komme med uttalelser som er myntet på å bedre hans ettermæle. Men det er lov å håpe på at det vil ha en positiv innvirkning på forhandlingene hvor det er behov for modig  lederskap.

Det blir en avtale i Paris

De som har fulgt klimaforhandlingene over tid er nøkterne i forhold til forventningene til Paris. Det viktigste er at det blir enighet om en avtale og at den videre prosessen sikres. Det tror de fleste eksperter er innenfor rekkevidde. Men det er en helt annen stemning enn under oppkjøringen til Copenhagen i 2009, forrige gang verdens statsleder møttes for å fremforhandle en ny klimaavtale. Den gang var forhandlingene fortsatt preget av idealister som prøvde å redde verden. Nå er forhandlingene preget av yrkesdiplomater og sakkyndige som først og fremst er ute etter å sikre hva som er politisk mulig.

Det er derfor trolig at det blir en avtale, men avtalen vil ikke være god nok til å hindre farlige klimaendringer; som er satt to graders oppvarming fra førindustrielt nivå. Om den utviklingen som har foregått siden 2009 vil fortsette det som blir omtalt som «business as usual» scenariet, styrer vi mot en global oppvarming på mellom fire til seks grader. Det vil være katastrofalt for mange av verdens økosystemer og kunne gi ringvirkninger som også kan true vår menneskelige sivilisasjon, i hvert fall slik vi kjenner den i dag.

Karbonbudsjettet og rettferdig fordeling

(Kilde: FN-sambandet)

(Kilde: FN-sambandet)

Det er mange gasser, såkalte drivhusgasser, som bidrar til global oppvarming og klimaendringer. Det ligger et hovedfokus på karbondioxid (CO2) i de internasjonale klimaforhandlingene. Ikke fordi den er den mest potente, men fordi den er den mest utbredte og den som det tilsynelatende vil være mest fordelaktig å begrense og erstatte. Det snakkes derfor ofte om et karbonbudsjett. Det vil si hvor mye karbon vi kan slippe ut i atmosfæren uten at det skal føre til farlige klimaendringer. Vi har allerede brukt 2/3 av karbonbudsjettet, eller 1900 milliarder tonn CO2 av totalt 2900 milliarder tonn CO2, som vi har frem til 2100 for å unngå farlige klimaendringer. Den største andelen av dette budsjettet er historisk brukt av industrialiserte land i den vestlige delen av verden, nærmere bestemt USA og Vest-Europa, mens den store økningen nå kommer fra land i Sør og Øst, hovedsakelig Kina og etter hvert India. Kina har allerede passert USA som verdens største utslippsnasjon.

Kina og USA ble tidligere i år enige om en avtale om å begrense sine nasjonale utslipp. En slik avtale er viktig fordi USA og Kina alene står for mer enn 50 prosent av dagens globale utslipp. Men tallene de har meldt inn gjør at de alene bruker opp det resterende karbonbudsjettet. Deres forpliktelser er derfor hverken rettferdig ovenfor resten av verden eller holdbare om vi skal unngå farlige klimaendringer. Illustrasjonen i Karbonbudsjettet viser også at vår levestandard i Norge, som i dag er basert på et altfor høyt forbruk av fossil energi, heller ikke er holdbar ut i fra en tanke om rettferdig fordeling av byrder og goder mellom verdens stater.

Veien videre etter Paris – mot det grønne skiftet

Selv om alle som er opptatt klimaet og som er engasjert i klimaforhandlingene arbeider for at det skal bli en så bra avtale som mulig, ser de fleste bare på Paris som et skritt i riktig retning. Den tøffe omstillingen ligger foran oss. Men det haster å legge til rette for et grønt skifte, for å unngå farlige klimaendringer. De investeringene vi gjøre i dag, i petroleumssektoren eller i grønn energi, vil være med på å avgjøre om vi greier å oppfylle de målene vi setter oss innenfor klimapolitikken.

Caritas vil være tilstede under klimaforhandlingene i Paris. Vi støtter et opprop fra den globale katolske klimabevegelsen (GCCM) for en ambisiøs klimaavtale som vil begrense global oppvarming til 1,5 grader i forhold til førindustrielt nivå. Pave Frans har engasjert seg personlig i denne saken og oppropet er et resultat av hans lærebrev om klima  – Laudato Si. Det som trengs er både lederskap og omstillingsevne – fra de forberedende møtene i Bonn til toppmøtet i Paris, og så videre. Derfor retter paven seg til alle verdens mennesker i sin appell for vårt felles hjem, jorden:

«Ta godt vare på skaperverket. Mennesker kan iblant tilgi, men naturen gjør det aldri. Om vi ikke tar vare på miljøet, finnes det ingen annen utvei» Pave Frans

Av Aron Halfen, programkoordinator for Asia og Afrika i Caritas Norge

 

 

2018-02-05T14:48:54+00:00 9th november, 2015|

About the Author: