Mening: Inkludering av innvandrere i krisetider

//Mening: Inkludering av innvandrere i krisetider

Det er på tide å gjøre en ekstra innsats for å inkludere alle innvandrergrupper i sivilsamfunnet. Det skriver vår generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i dette innlegget som ble publisert av Caritas Europas i anledning den katolske Verdensdagen for migranter og flyktninger 2022.

For English text click here

Av Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær

Sesongarbeider i jordbruket

Sesongarbeider: Pandemien viste oss hvor avhengige vår landbrukssektor og andre næringer er av arbeidsinnvandrere. Bildet er fra Hørte Gård (Foto: Herman Ekendahl-Dreyer/Caritas Norge)

Innvandrere- og flyktninger over hele Europa har blitt hardt rammet av Covid-19-pandemien. Imidlertid har mange av de langsiktige konsekvensene av pandemien blitt oversett etter Russlands invasjon av Ukraina og ankomsten av ukrainske flyktninger. Derfor er det nå på tide å gjøre en ekstra innsats for å inkludere alle innvandrergrupper i sivilsamfunnet.

En verden i forandring

Da Europa endelig kunne åpne igjen og vi så slutten på Covid-19-pandemien, rammet en ny krise. Ukraina ble invadert og krigen forårsaket den raskest voksende flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Ikke bare mottok europeiske land et høyt antall flyktninger, krigen i Ukraina førte også til usikkerhet og økende matvarepriser globalt. Men ettersom alles oppmerksomhet ble rettet mot krigen og dens konsekvenser, ble ikke behovene til andre innvandrergrupper tilstrekkelig ivaretatt.

De langsiktige kostnadene ved Covid-19

Mange innvandrermiljøer har lidd uforholdsmessig mye på grunn av pandemien. De har hatt høyere infeksjons- og sykehusinnleggelsesrater, men også opplevd betydelige sosiale og økonomiske utfordringer som arbeidsledighet, fattigdom og psykiske plager etter gjentatte nedstengninger.

Som en internasjonal humanitær organisasjon, ser våre Caritas-team over hele Europa mange migranter og flyktninger som fortsatt sliter etter pandemien. Vi møter dem som har mistet jobben etter år med forsøk på å komme seg inn på arbeidsmarkedet og dem som ikke får endene til å møtes. Som følge av inflasjon og høye mat- og energipriser, er det nå stadig flere som får problemer med å betale regningene sine eller sørge for nok mat på bordet. Vi møter desperate arbeidstakere som er blir utnyttet av sine arbeidsgivere; mennesker med språkkunnskaper som er blitt dårligere fordi de ikke har hatt noen å snakke med. Vi møter dem som har mistet familie eller venner på grunn av Covid-19; eller dem som ikke har klart å komme seg etter langvarige psykiske vanskeligheter.

Pandemien endret den offentlige samtalen

Pandemien viste oss betydningen av innvandrermiljøene. Det ble klart hvor avhengige vår landbrukssektor og andre næringer er av arbeidsinnvandrere. Mange flyktninger og innvandrere arbeidet også i frontlinjen: som helsepersonell, renholdere, bussjåfører og butikkmedarbeidere. De tok også et betydelig samfunnsansvar ved å støtte de mest sårbare i sine lokalsamfunn eller nabolag. Og det har de fortsatt å gjøre, ved å ønske velkommen og støtte nyankomne ukrainske flyktninger.

Å innse viktigheten av innvandrernes innsats under pandemien ser ut til å ha bidratt til å endre den offentlige samtalen. Det er økende forståelse for at arbeidsinnvandrere fortsatt vil være viktige for våre økonomier. Men de skal ikke bare integreres i arbeidsmarkedet, de skal også inkluderes i våre lokalsamfunn.

EUs handlingsplan og veien videre

I november 2020 lanserte EU handlingsplanen for integrering og inkludering for 2021-2027. Planen definerer fire nøkkelområder for integrering: utdanning, arbeid, helse og bolig. Pandemien har tydelig illustrert hvor avgjørende disse områdene er for vellykket integrering, og handlingsplanen kom derfor i rett tid. Planen er ambisiøs og konkret, og for første gang handler den også om integrering og inkludering av EUs arbeidsinnvandrere, noe som fortjener applaus.

Planen nevner imidlertid i liten grad betydningen av inkludering i storsamfunnet. Likevel er denne formen for integrering viktig, for å skape bånd og tillit mellom ulike grupper i samfunnet, for at innvandrere skal lære seg språket i sitt nye hjemland og få en dypere forståelse av konteksten og samfunnet de lever i.

Flyktninger og andre innvandrere er fortsatt underrepresentert i sivilsamfunnsorganisasjoner, frivillige aktiviteter og på den politiske arenaen, blant annet. Fra Caritas ser vi på nært hold hvor viktig frivillig arbeid kan være for innvandrere, spesielt når de ikke har tilgang til arbeidsmarkedet. Frivillig arbeid er en mulighet til å bruke sine ressurser til å hjelpe andre, samtidig som man bygger nettverk, praktiserer et språk og får relevant erfaring. For mange fungerer frivilligheten som en arena for integrering og et springbrett inn i det ordinære arbeidslivet.

Artikkelen fortsetter under bildet

En frivillig ved Caritas Ressurssenter for innvandrere snakker i telefonen.

Frivillig arbeid: For mange fungerer frivilligheten som en arena for integrering og et springbrett inn i det ordinære arbeidslivet. Bildet er fra Caritas Ressurssenter.(Foto: Herman Ekendahl-Dreyer)

En ny visjon for integrering

Vi trenger effektive tiltak for å styrke integreringen når det gjelder utdanning, arbeid, helse og bolig for alle; for ukrainske flyktninger, så vel som for andre innvandrer- og flyktninggrupper. Selv om de høye ankomstene av ukrainske flyktninger har lagt press på kapasiteten i mange europeiske land, må dette fortsatt prioriteres. Og vi trenger tiltak som letter sosial inkludering, slik som tiltakene i EUs direktiv om midlertidig beskyttelse. Tiltakene bør støtte flere innvandrer- og flyktninggrupper og sikre inkludering også i sivilsamfunnet.

Denne krisetiden har synliggjort og forsterket visse integreringsutfordringer; Den har imidlertid også illustrert hvor viktig innvandrere og flyktninger er for våre samfunn, og hvordan vi alle har mye å tjene på å fremme innvandrernes samfunnsdeltakelse og legge forholdene til rette for bedre integrering og inkludering.

Innlegget ble opprinnelig publisert på Caritas Europa sine nettsider 23. september. Les saken på engelsk her

2022-09-30T15:42:52+00:00 30th september, 2022|

About the Author: