Innsatsen mot ulikhet må styrkes

/, Sult/Innsatsen mot ulikhet må styrkes

Koronapandemien har ført til større ulikhet i samfunnet – både globalt og nasjonalt. Samtidig har den vist at selv de største utfordringer kan løses med politisk vilje. Vi håper denne viljen fortsatt vil være der etter stortingsvalget.

Av Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, Ingunn Moser, forstander og administrerende direktør i Diakonhjemmet, Atle Sommerfeldt, biskop i Borg og Ingeborg Midttømme, biskop i Møre

Kvinne-to-små-barn-i-en-åker

Lite mat: Den langvarige konflikten i den Sentralafrikanske republikk gjør det stadig vanskeligere å skaffe mat for befolkningen. (Foto: Jiri Pasz)

Rettferdighet var årets tema for Olavsdagene som nylig ble arrangert i Trondheim. I en samtale mellom Diakonhjemmet, Caritas Norge, og biskopene i Borg og Møre var det enighet om at den største trusselen for rettferdigheten er de store ulikhetene, som har blitt enda større etter virusutbruddet i mars 2020. Mellom land i nord og i sør, fattige og rike, kvinner og menn, og mennesker i innenfor- og utenforskap.

Ulike roller – like verdier

Dette er en utvikling som bekymrer både Diakonhjemmet og Caritas Norge. Vi har ulike roller og samfunnsoppdrag, men er begge forankret i kirken og opptatt av å bekjempe ulikhet og bidra til inkludering. Og begge jobber for et mer rettferdig og bærekraftig samfunn, der alle mennesker får tilgang til de samme godene og mulighetene.

For hjelpeorganisasjonen Caritas handler det om utryddelse av fattigdom og bekjempelse av sult globalt. Aldri før har så mange sultet som nå, og antall ekstremt fattige har for første gang steget dramatisk etter tjue år med positiv utvikling. Diakonhjemmet er en ideell og diakonal organisasjon som på sin side sørger for at mennesker i sårbare situasjoner i Norge får sine behov og rettigheter dekket, blant annet gjennom helse- og omsorgstjenester og utdanning.

Langsiktig utviklingshjelp må styrkes

Hvordan kan innsatsen mot ulikhet styrkes? På det globale plan kan den styrkes ved hjelp av økte bistandsbudsjetter og langsiktig utviklingshjelp. Norge er en raus aktør på feltet, men med utfordringene pandemien har gitt, kreves det enda større satsning i årene som kommer. Norge må bidra både med tradisjonell bistand og sivilsamfunnsutvikling, og til utvikling og omstilling av samfunnsstrukturer, vekst og klimatilpasninger. Det siste har vi fått en brutal påminnelse på i sommer som har vært preget av flom, tørke og branner over hele verden. På toppen har vi en pandemi som har bidratt til den ene humanitære krisen etter den andre.

Utdanning og tilgang til arbeid

På det nasjonale plan kan ulikhet forebygges og bekjempes på flere måter. Blant annet gjennom utdanning og tilgang til arbeid, noe som innfrir rettigheter og gir mennesker mulighet til å bruke sitt potensial. Som et bidrag i arbeidet er Diakonhjemmet i ferd med å etablere en fagskoleutdanning, som bygger på eksisterende kunnskap om sammenheng mellom helse, omsorg og utdanning. En av målgruppene for utdanningen vil være de som av ulike grunner har falt utenfor systemet og som sliter med å komme ut av situasjoner med utenforskap.

Politisk vilje

Det finnes en kur mot urettferdighet, nemlig politisk vilje. Den må favnes bredt for å treffe kompleksiteten i behovene.  Den politiske viljen har vi sett under koronapandemien, tørr vi håpe vil fortsette etter stortingsvalget. Det finnes ingen vaksine mot ulikhetene – de må bekjempes med en vifte av midler kombinert med en betydelig målrettet innsats.

(Innlegget ble publisert i Vårt Land 17. august 2021).

2021-08-18T11:27:29+00:00 18th august, 2021|

About the Author: