Innspill til strategi om klima og bekjempelse av sult

//Innspill til strategi om klima og bekjempelse av sult

Regjeringen skal utarbeide en strategi for å styrke norsk innsats for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og bekjempelse av sult. Sammen med andre sivilsamfunnsorganisasjoner og næringslivsaktører ble Caritas Norge invitert av Norad til et møte med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Under kan du lese innspillene vi hadde med oss.

Den kommende strategien på klimatilpassing, forebygging av klimakatastrofer og bekjempelse av sult bør fremme en tettere kobling mellom bistand og nødhjelp. Foto: Catherine Trautes/Caritas Norge

Caritas Norge er svært glade for at Utviklingsministeren vil styrke av norsk innsats for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og bekjempelse av sult. Økt satsing på matsikkerhet er noe vi har etterlyst lenge, og Norge bør ha som mål å følge opp Paris-erklæringen om likeverdighet i finansiering mellom utslippsreduksjon og tilpassing. Vi må lede ved eksempel. I mange regioner vil også tilpasningstiltak bidra til reduksjon av utslipp – styrking av småskalabønders produktivitet og lønnsomhet har for eksempel stor effekt på bærekraftig skogforvaltning i DR Kongo og Colombia.

Vi ønsker å fremheve følgende områder der vi mener strategien må være tydelig og funksjonell:

 1 Det humanitære/utviklings-Nexus

Norge må ta en lederrolle for å fremme sammenhengen mellom utvikling og humanitær respons som fremlagt i Grand Bargain på det humanitære toppmøtet i Istanbul i 2016. Norge tilsluttet seg avtalen, og må nå bedre følge opp i praksis. Klimarelaterte sultkatastrofer er forutsigbare og repetitive, mens responsmekanismene er reaktive. Dette medfører at de menneskelige lidelsene er unødig store, og responskostnadene unødig høye. I henhold til Norges humanitære strategi og handlingsplanen for bærekraftige matsystem skal Norge være en pådriver for en slik helhetlig tankegang, men verktøyet mangler. Den kommende strategien på klimatilpassing, forebygging av klimakatastrofer og bekjempelse av sult bør derfor fremme en tettere kobling mellom humanitære, GAP og langsiktige midler. Finansiering av humanitær assistanse, forebygging, beredskap, kapasitetsbygging og gjenoppbygging bør ses i sammenheng og vurderes samlet. Med dette mener vi ikke at midler til humanitær assistanse skal reduseres til fordel for de andre områdene, men at man kobler de ulike finansieringsmekanismene sammen, og slik får mer kostnadseffektive søkeprosesser og en mer effektiv og tilpasset respons på bakken. Dette mener vi det er fullt mulig å få til uten å miste den humanitære assistansens egenart og betydningen av de de humanitære prinsippene av syne.

 2 Styrke lokale løsninger

Strategien må ha fokus på småskalabønder og «fiskerbønder» for å være effektiv. Det er de som er hardest rammet av sult og er mest sårbare for klimaendringene. Det er viktig at man velger de kanalene der man kan dokumentere at midlene kommer mest mulig uavkortet frem til denne målgruppen. Gjennom å styrke satsningene «Fisk for utvikling» og «Landbruk for utvikling», kan man sikre et tverrsektorielt samarbeid der organisasjoner, næringsliv, akademia og myndigheter kan samarbeide om prosjekter som når ut på bakken, er bærekraftige og kan skaleres.

 3 Innovasjon og næringsliv

Antall personer som sulter er økende og finansieringsgapet til å respondere på humanitære kriser er også økende. Det er avgjørende at vi introduserer nye innovative løsninger i utviklingsarbeidet som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftige. Samarbeid med privat næringsliv er avgjørende for å lykkes og for å kunne skalere de nye løsningene. Norad har i dag program som fordrer til strategiske partnerskap mellom organisasjoner og næringslivet. Disse bør styrkes og ikke begrenses geografisk til partnerlandene slik det er i dag. Dette har uheldige konsekvenser i land som for eksempel Zambia. Det er ett av de mest matusikre land i verden, der Norge har betydelige næringslivsinteresser og har over 50 års erfaring. Mulighetene for innovative partnerskap med innovative løsninger er store, men er ikke støtteverdig gjennom eksisterende ordninger.

2019-10-02T13:02:22+00:00 1st oktober, 2019|

About the Author: