Knekker lesekoden med lynkurs 

//Knekker lesekoden med lynkurs 

I den provisoriske St. Bakhita-kirken i Bidi Bidi-leiren i Nord-Uganda lærer 30 kvinner seg å lese gjennom tre undervisningsdager i uken. Tross ufattelige prøvelser i livet, stråler 36 år gamle Charity Tokosang ved muligheten av å lære å lese.

Charity fikk ikke lære å lese og regne da hun var barn, men har som voksen fått nye muligheter.

Tekst og foto: Alf Berg

– Å lese er en drøm! Jeg hadde gått i kirken i mange år, og bedt til gud om å få evnen til å lese og regne. Til slutt fikk jeg det i gave. Men det gjør også at jeg kan ha andre drømmer. Jeg kan bruke lesingen til så mye annet. Hvis du ikke kan lese passer du bare ikke inn. Du er ikke en del av samfunnet. Jeg tror det er det viktigste jeg føler: Jeg står ikke utenfor lenger.

Charitys historie er historien om et menneske som har møtt nesten ubegripelige utfordringer i livet, men som likevel vil leve – og det med optimisme.

–Jeg ble født i Yei-området i Sør-Sudan for 36 år siden. Vi har alltid vært fattige, men for et par år siden ble det helt umulig å bo der. Folk begynte å skyte hverandre. Vi var redde, men vi manglet også mat, medisin og klær. Vi måtte flykte.

Et nytt liv med håp

Charity har med sønnen Ibam på ett år. Hun håper å gi han en bedre barndom enn hva hun selv fikk.

Charity begynte å gå sørover, mot et mer fredfullt sted: Uganda. Hun hadde seks barn med seg, fire av dem var hennes brors barn, etter at han hadde blitt skutt av opprørstropper. De gikk gjennom utrygge områder. Hun forteller hvor vanskelig det er å ta gode beslutninger når man har ferske traumer i kroppen. Etter sju dager kom de fram til stedet hvor Bidi Bidi-leiren nå ligger. Her har hun skapt seg en hverdag sammen med 270 000 andre flyktningene fra Sør-Sudan.

–Jeg gikk aldri på skolen da jeg var liten. Faren min døde tidlig, og da jeg flyttet til bestemoren min måtte jeg hjelpe henne hjemme. Men nå lærer jeg. Det er på tide. Jeg er en voksen kvinne.

Leseprogresjonen til kvinnene er nesten ubegripelig. Etter mindre enn tre måneder på skolebenken, leser de fleste flytende. De undervises også i matematikk, og kvinnene lærer deling og ganging.

–Jeg har kjøpt og solgt tørket fisk lenge, kjøpt i bulk og selger fisken lokalt. Sånn kan jeg tjene noen kroner. Men det er vanskelig å drive en business når du ikke kan regne. Jeg kunne telle litt før, men av og til tok folk med seg varer på kreditt. Da mistet jeg oversikten, for jeg greide ikke legge sammen, og ikke kunne jeg skrive det ned heller. Noen glemte det, og noen lurte meg nok også. Nå tjener jeg rett og slett mer penger.

– Har du det bra her i leiren?

– Ja! Jeg lærer, og vi har grønnsaker å spise. Og barna mine går også på skole. Jeg gleder meg til å jobbe fremover nå som jeg tjener mer fordi jeg kan lese og skrive. I fremtiden vil jeg støtte utdanning for barna mine.

 

2018-12-27T12:31:08+00:00 27th desember, 2018|

About the Author: