Koronaen – tragedien som inspirerer til håp om en bedre fremtid

/Koronaen – tragedien som inspirerer til håp om en bedre fremtid
Koronaen – tragedien som inspirerer til håp om en bedre fremtid 2021-02-12T09:27:28+00:00

Foto: CRS

Ved utgangen av 2020 stod over en kvart milliard mennesker i fare for å dø av matmangel – en dobling fra foregående år. I tillegg har fattigdommen i verden økt dramatisk på grunn av koronapandemien. Siste årets digitaliseringsrevolusjon gir likevel grunn til optimisme.

Av Knut Andreas Lid, programsjef i Caritas Norge

*Wersja polska.

*English version.

Statsminister Erna Solberg betegnet 2020 som et uår i sin nyttårstale. Det er en betegnelse vi i Caritas deler med henne. 2020 ble et forferdelig år for mange. Millioner mistet sine liv på grunn av koronaviruset. Hundrevis av millioner mistet sitt livsgrunnlag som følge av smitteverntiltakene, og menneskerettighetene ble satt under sterkt press da autokratiske regimer og kriminelle væpnede grupper styrket sine grep om sivilbefolkningen.

Økende sult og fattigdom  

Ved utgangen av året stod over en kvart milliard mennesker i fare for å dø av matmangel – en dobling fra foregående år. Hvert femte menneske på kloden hadde ikke stabil tilgang til sikker og næringsrik mat. For verdens fattige var det ikke viruset i seg selv som tok flest liv. Det var de unngåelige smitteverntiltakene som raserte livsgrunnlaget for flere hundre millioner mennesker i Afrika, Latin-Amerika og i Asia. Utallige arbeidsplasser gikk tapt som følge av nedstengingene. Fattigdom og sult fulgte. Behovet for bistand til å overleve økte drastisk. Samtidig ble de rikeste landenes evne til å hjelpe redusert. Verdens matvareprogram – fredsprisvinneren og vår partner – mottok et budsjett på om lagt 80 milliarder kroner i 2020 – det største noensinne. Likevel var det ikke nok til å dekke alle behov. I 2021 vil organisasjonen trenge 150 milliarder kroner for å dekke de økte behovene. 270 millioner liv risikerer å gå tapt om ikke nok ressurser mobiliseres.

Tilbakeskritt for klimaet 

Til tross for at nær alle fly ble satt på bakken, ble 2020 et uår også for kampen mot klimaendringene. Året inngår i topp tre av de varmeste år registret i moderne tid. FN estimerer at 1,5-gradersmålet vil passeres allerede i 2024. Koronapandemien ble ingen hindring for ytterligere hogst av tropisk regnskog, tvert imot. Smitteverntiltak reduserte skogvokteres kapasitet til å beskytte skogen, og kriminelle aktører benyttet seg av muligheten. I Amazonas økte avskogingen med ti prosent. Det er det høyeste nivået registrert siste 12 år. Det forventes at dette vil øke ytterligere på grunn økning i fattigdom blant menneskene som lever i og rundt skogene. Med skogen forsvinner ikke bare muligheten til å gjenvinne en klimabalanse nødvendig for å leve verdige liv, vi mister og forringer også vår felles arv – skaperverkets mangfold.

Sammen er vi sterke

Samtidig viste fjoråret at ingen utfordringer er for store – at det umulige er mulig når vi samlet mobiliserer for det felles gode. Vaksinene som ble utviklet på rekordtid er historiske og vi er i dag på vei ut av krisen. Prosesser som normalt kan ta mange år, ble gjennomført på måneder. Koronavaksinene er vår tids månelanding. Det er fortsatt for tidlige å erklære seier, men nå har vi verktøyene for å vinne. Utfordringene videre blir å distribuere vaksinen globalt og å få verdensøkonomien på rett kjøl igjen. I dag har ti land hamstret 95 prosent av alle tilgjengelige vaksiner. For å komme ut av krisen, må alle land sikres tilgang.

Pandemien endevendte den globale og lokale økonomien. Fattigdommen i verden økte dramatisk og forskjellene mellom fattig og rik skjøt fart. Krisen viste oss hvor sårbare vi har blitt med dagens handelssystem. Vi kan ikke lenger ta fri flyt av varer og tjenester for gitt. Paradoksalt nok har pandemien som skapte problemet også bidratt til å fremme en løsning, som på sikt har potensial til å skape en betydelig mer sosial bærekraftig økonomi.

Digitale verktøy mot fattigdom

Sosial distansering tvang frem en digitaliseringsrevolusjon som vil tilta i styrke ettersom teknologien blir stadig mer tilgjengelig.

Da pandemien traff Norge, ble vi alle kjent med mulighetene som ligger i teknologien for å sikre tilgang til utdanning. I tillegg eksploderte netthandelen. I 2019 hadde 67 prosent av verdens befolkning tilgang til mobiltelefontjenester. I 2020 økte dette til hele 83 prosent. Det betyr at vi i dag kan ha umiddelbar tilgang til nær alle mennesker i verden og kan tilby stadig flere tjenester til en lavere kostnad. Mobile tjenester innen utdanning, veiledningstjenester, banktjenester, netthandel og markedsinformasjon vil bli en stadig viktigere del av arbeidet med å bekjempe fattigdom i årene som kommer. Pandemien har på denne måten ført til et paradigmeskifte som inspirerer til håp til tross for de umiddelbare tilbakeslagene.

2021 blir et vannskille. Verden vil komme ut av en global helsekrise og være bedre rustet til å møte to enda større kriser vi står overfor: sultkrisen og klimakrisen. Tre viktige toppmøter er planlagt om klima, matsikkerhet og biomangfold i år. Vår felles fremtid er avhengig av at disse møtene resulterer i handling. Caritas vil være til stede og kjempe for at Skaperverkets integritet og menneskets iboende verdighet blir ivaretatt av verdens ledere.