Mening: Et viktig steg mot varig fred

//Mening: Et viktig steg mot varig fred

Rett før nyttår inngikk Den colombianske regjeringen en seks måneders lang våpenhvile med fire av de største væpnede gruppene i landet. Og nå forhandles det om våpenhvile med Den nasjonale frigjøringshæren (ELN), den største gjenværende geriljagruppen i landet. Det gir oss håp for første gang på lenge.

Av Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær 

MarthaSkrettebreg_GustavoPetro

Colombia: Generalsekretær Martha R. Skretteberg i møte med Gustavo Petro før han ble valgt til president.  (Foto: Caritas Norge)

Våpenhvilen kan bety en tryggere hverdag for sivile som befinner seg i landets konfliktsoner, og er et viktig steg mot slutten på den over 60 år lange konflikten. Men for å lykkes med å få ned voldstallene og sikre den videre fredsprosessen, må regjeringen innlemme geriljagruppen ELN i avtalen, og sørge for at våpenhvilen etterleves de neste seks månedene.

Økt vold

Da fredsavtalen med den største geriljagruppen FARC (Colombias revolusjonære væpnede styrker) ble signert i 2016 var det et historisk gjennombrudd. Men avtalen har ikke klart å forhindre en økning i vold og konflikt, særlig i de mest isolerte områdene av landet. Blant annet på grunn av maktvakuumet som oppstod etter at FARC la ned våpnene. Ifølge tall fra Instituttet for studier av utvikling og fred (INDEPAZ) var det ved utgangen av 2022 91 massakre, 189 drap på sosiale ledere, 42 drap på tidligere FARC-soldater og flere titalls ulike væpnede grupper.

De fem som ble invitert til å inngå våpenhvile med regjeringen er ELN, to dissidentgrupper etter den demobiliserte FARC-geriljaen, det største narkotikakartellet i Colombia, og de såkalte selvforsvarsgruppene i Sierra Nevada. Mens ELN har svart at de er villige til å diskutere forslaget om våpenhvile under forhandlingene de har med regjeringen, har de fire andre gruppene, ifølge regjeringen, allerede akseptert en våpenhvile.

Til sammen organiserer de fem gruppene over 15 000 soldater i flere hundre av landets kommuner. Derfor kan våpenhvilen, dersom den opprettholdes, ha stor positiv effekt på den alvorlige humanitære og økonomiske situasjonen i landet som har bidratt til en forverring av levekår og økt konflikt.

Kirken som fredsbygger

Den katolske kirken er blant dem som fremholder våpenhvilen som et viktig tiltak for å lette på siviles lidelser. Likevel advarer Msgr. Hector Fabio Henao, som bl.a. er den katolske kirkens representant i forhandlingene med ELN, om at en våpenhvile ikke er det samme som at fiendtlighetene opphører. For eksempel har en ikke foreløpig blitt enige om en våpenhvile mellom de ulike væpnede gruppene. Noe som gjør at sivile fortsatt kan havne i kryssilden for kamper dem imellom. I tillegg er det helt avgjørende å få med ELN på en våpenhvile dersom en virkelig skal bedre folks hverdag.

Ifølge Henao, som har arbeidet for fred i Colombia gjennom to tiår, er det viktig å sikre at våpenhvilene etterleves. Sammen med kirken har FN tatt på seg ansvaret med å overvåke våpenhvilen. Men det er også viktig å få nasjonale aktører på banen som kan skaffe verifiserbar og troverdig informasjon om hva som skjer i konfliktområdene. Denne informasjon må utvilsomt komme fra lokalsamfunnene selv, og her kan kirken med sitt omfattende nettverk spille en viktig rolle.

Folk i sentrum

Våpenhvilene skjer ikke i et vakuum, men er en del av strategien «Den totale freden» som president Gustavo Petro lanserte da han ble innsatt som president i fjor. Et ledd i strategien er at ulike væpnede grupper inviteres til å delta i forhandlinger og dialog. Våpenhvilene kan her ses på som et forsøk på å skape tillit mellom partene slik at samtalene kan ta til.

Dersom en lykkes med våpenhvilene vil lokalsamfunnene, sammen med kirken, nok en gang få en nøkkelrolle. For regjeringens fredsstrategi setter for første gang folket i sentrum for de politiske forhandlingene. Her skal de som er rammet hardest av konflikten, få komme med innspill på hvordan regjeringen skal lykkes med å få en endelig slutt på den langvarige konflikten. Gjennom våre samarbeidspartnere i Colombia vil Caritas Norge jobbe for å sikre nettopp dette.

(Innlegget er også publisert på Bistandsaktuelt). 

2023-01-19T13:48:56+00:00 19th januar, 2023|

About the Author: