# Nullsult-konferansen 2019 

//# Nullsult-konferansen 2019 

For tredje år på rad samlet Caritas Norge representanter fra politikk, myndigheter, akademia, næringsliv og sivilsamfunn, for å rette søkelyset mot de økende sultproblemene i verden. Konferansen ble arrangert på verdens matvaredag 16. oktober.  

Tekst: Birgit Vartdal
Foto: Martin Moland

Bakteppet for konferansen er nedslående.  Etter mer enn to tiår med nedgang, begynte antall mennesker som sulter i verden å øke i 2015. Ifølge siste statistikk fra FN, går nå 821 millioner mennesker, en av ni, til sengs på tom mage hver kveld og en av tre lider av en eller annen form for underernæring. Bærekratsmål nummer to, om å utrydde sult innen 2030, virker vanskeligere og vanskeligere å nå. 

 Sult, håp og drømmer 

Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge.

– Det er så lett å tenke på de som lider av sult som nummer og statistikk, men de er mennesker med håp, drømmer og planer for fremtiden, sa Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge i sin velkomsthilsen til konferansedeltagerne.  

Skretteberg kom nylig hjem fra DR Kongo. Der møtte hun mange barn som var tvunget til helsefarlig og dårlig betalt gruvearbeid for å skaffe mat til familiene sine. 

-Mangel på mat fører barn inn i fryktelige situasjoner. Derfor blir enhver diskusjon om hvordan man skal få slutt på sult også en diskusjon om hvordan man skal få barn til å bli i skolen, om hvordan de skal klare å konsentrere seg mens de er der, og om hvordan vi skal klare å gi noen av de mest sårbare menneskene i verden den best mulige fremtiden, sa hun, blant annet.  

 Småbønders produktivitet må økes 

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, bor rundt 80 prosent av de ekstremt fattige i verden på landsbygda, og de fleste livnærer seg av jordbruk. Skretteberg understreket at vi aldri vil klare å oppnå en verden med null sult hvis ikke produktiviteten til småskalabøndene økes. For å få det til, må vi lære dem å takle og tilpasse seg klimaendringene, slik blant andre Caritas gjør i sine matsikkerhetsprosjekter.  

-Vår erfaring er at 80 prosent av familiene som deltar går fra ett til tre måltider om dagen, fortalte hun. 

-Vi må øke innsatsen vår nå 

At det er tid for handling, ble understreket av alle talerne. 

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf)

-Matsystemene våre er påvirket av en rekke faktorer, men klimaendringer er en av hovedårsakene til global fattigdom og sult. For å nå bærekraftsmålene, må vi øke innsatsen vår og vi må gjøre det nå. I tillegg må vi endre måten vi jobber for å få slutt på sulten, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf) som holdt åpningsinnlegget. 

– Vi må øke småskalabøndenes motstandsdyktighet og vi må forbedre koordineringen mellom nødhjelp og bistand, sa han videre og la til: 

Vi ønsker virkelig å ta en aktiv og effektiv rolle for å styrke matsikkerheten i verden. 

Ulstein viste til regjeringens nye handlingsplan for bærekraftige matsystemer,  strategien for  for klimatilpasning og forslaget til statsbudsjettet for 2020 som uttrykk for at regjeringen også legger handling bak ordene 

Innovasjon og mat 

Anne Poulsen, direktør i Verdens Matvareprograms (WFP) nordiske avdeling, snakket i all hovedsak i sitt innlegg om hvordan innovasjon bidrar til økt matsikkerhet.  

Anne Poulsen, direktør i Verdens Matvareprograms (WFP) nordiske avdeling.

 Da jeg begynte i WFP for 15 år siden, flyttet vi hermetikk rundt på lastebiler og skip og fly. WFP handlet tidligere om tung logistikk – de hvite lastebilene, de store containerskipene. Den tiden er forbi. I dag kjøper syriske flyktninger i Libanon eller Jordan sin egen nødhjelp og betaler med en skanning av øynene, transaksjonen blir registret ved hjelp av blockchain-teknologi, fortalte Poulsen.  

Poulsen understreket at innovasjonene ikke trenger være high-tech, og viste til et annet eksempel; hydroponics er en jordløs dyrkingsteknikk som muliggjør vekst av planter i tørre eller bynære områder. Denne dyrkingsteknikken var det en flyktning i Vest-Sahara som hadde ideen til. Løsningen er både klimasmart og kostnadseffektiv. Den bruker opptil 90 prosent mindre vann og 75 prosent mindre plass, samtidig som denne dyrkingsteknikken produserer avlinger med en veksthastighet som er hundre prosent raskere enn tradisjonelle landbruksmetoder. 

 Trenger innsats på mange ulike områder 

Ruth Haug, professor ved Universitetet på Ås, NMBU, fortalte i sitt innlegg om sammenhengen mellom klima og sult.  

-En av utfordringene med klimatilpasning er at nye, tørkebestandige frø er dyre og ikke veldig tilgjengelige for bønder. I tillegg skaper ofte innovasjonene våre merarbeid for kvinner i jordbruket som allerede er overarbeidet, sa Haug blant annet. 

 Hun understreket at man må sette inn innsatsen på mange ulike områder for å redusere sult 

Professor Ruth Haug ved Universitetet i Ås , NMBU

-Vmå forstå maktdimensjonen i matsystemene, vi må se på både sosiale og teknologiske faktorer, stoppe konflikter, løse landspørsmål og jobbe for godt styresett og likestilling mellom menn og kvinner, sa Haug blant annet.  

Ber de rike bidra mer 

Rådgiver i ForUM, Ingrid Rostad mener at vi står i mange ulike kriser akkurat nå, klimakrisen, sultkrisen og finansieringskrisen. 

-De rike bør bidra mer både når det gjelder utslippskutt og klimatilpasning som trenger finansiering. Ettersom klimakrisen øker, vil behovet for finansiering også økes. For å tette finansieringsgapetmå vi se på hvordan vi skal flytte penger i stedet for å finne nye, sa Rostad. 

Uganda trenger investeringer 

Godfrey Onentho, koordinator for forskning og politisk påvirkning i Caritas Uganda, var med oss på Skype fra Uganda. 

Ifølge Onentho er nesten all matproduksjon i landet avhengig av småprodusenter, mens landets evne til å håndtere klimaendringene er svært lav. Dette har ført til at antallet mennesker som lider

Rådgiver i ForUM, Ingrid Rostad

av sult har tredoblet seg på få år. 33 prosent av landets rundt 44 millioner innbyggere er underernærte.  1,6 millioner har akutt behov for mat. Årsakene til dette er fattigdom, manglende tilgang til land, befolkningsvekst og naturkatastrofer. Hele landet lider av sult. Verst er det i nordvest, fortalte han. For å få slutt på lidelsene, må man hjelpe samfunn på landsbygda med å jobbe seg ut av fattigdommen.  

Onentho forklarte hvordan Caritas jobber i Uganda for klimatilpasning både gjennom politisk påvirkning og med hjelp og opplæring av småbrukere i nye landbruksteknikker. Han understreket at landet har svært fruktbar jord som er lite utnyttet og at det ikke er mangel på muligheter, men på investeringer. Landet trenger ifølge Onentho blant annet investeringer som gir bønder tilgang til irrigasjonssystemer som gjør dem bedre i stand til å takle klimaendringene. De trenger investeringer i fornybar energi, varslingssystemer for jordskred og investeringer i skogbevaring. Dessuten bør man investere i ungdommen, for arbeidsledigheten er stor, mener Godfrey Onentho. 

Nullsult-konferansen er et årlig arrangement som finansieres med informasjonsstøtte fra Norad.

2019-11-14T14:47:43+00:00 14th november, 2019|

About the Author: