Mening: Øk satsene på asylmottak!

//Mening: Øk satsene på asylmottak!

Til tross for advarsler om sult og fattigdom i norske asylmottak, velger regjeringen å beholde de lave stønadene i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Felles opprop med NOAS, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Unicef Norge og FO

Lommebok med norske sedler

Stønad: Vi ber regjeringen og Stortinget øke stønadene i asylmottak for å sikre en anstendig behandling og ivaretakelse av barn og voksne som søker beskyttelse hos oss. (Foto: Shutterstock)

Pågangen til organisasjoner som deler ut mat har blitt så stor at det ikke er nok matposer til alle. Mange av de som er avhengig av mathjelp er beboere på asylmottak.

En voksen på akuttmottak med matservering får under 15 kroner dagen, som skal dekke klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. På akuttmottak uten matservering, gis det under 70 kroner dagen. Satsene er uholdbart lave og fører flyktninger inn i dyp fattigdom.

Sult og fare for utnyttelse

Satsene på mottak i Norge er så lave at det ikke er mulig å ha et forsvarlig kosthold for disse pengene. En studie fra OsloMet viser at nesten halvparten av asylsøkerne i norske mottak opplever sult. Hele 90 prosent har ikke tilgang til nok og næringsrik mat. For å hindre matusikkerhet, anbefaler forskerne blant annet at den økonomiske støtten til beboere på mottak økes.

Den svært lave støtten gjør asylsøkere sårbare for utnyttelse. Vi kjenner til flere tilfeller der lave stønader har medvirket til prostitusjon eller svart arbeid. Flere ukrainere har tatt opp forbrukslån for å dekke helt grunnleggende behov som medisiner og mat. Gjeld til ukrainske banker er et dårlig utgangspunkt for integrering i Norge.

Villet signalpolitikk

I 2016 satt Solberg-regjeringen den økonomiske støtten på mottak ned som et av flere tiltak for å få flyktninger til å velge andre land enn Norge. Til tross for inflasjon og en kraftig prisvekst på matvarer de siste årene, har Støre-regjeringen beholdt satsene på samme lave nivå.

Mens sosialhjelpsstønaden til en familie med to barn har økt til mer enn det dobbelte i løpet av de siste 30 årene, har satsene på asylmottak i svært liten grad blitt justert i takt med den økonomiske utviklingen ellers i samfunnet. Stønaden på mottak har gått fra å utgjøre om lag 70 prosent av satsen for sosialhjelp, til langt under halvparten i dag. Flyktninger på norske asylmottak har fått 30 prosent lavere kjøpekraft i løpet av de 11 siste årene, ifølge beregninger fra TV2.

Vi ber om anstendig behandling

Vi er enige i at det ikke skal være lukrativt å bo på mottak i Norge. Men å øke mottakstøtten handler om å sørge for et minimum av hva mennesker trenger for å leve, og den helt grunnleggende retten til mat.

Regjeringen sier at asylsøkere ikke skal bo lenge på mottak. Men i praksis ser vi barn og voksne blir boende i asylmottak i årevis.

Vi ber regjeringen og Stortinget øke stønadene i asylmottak for å sikre en anstendig behandling og ivaretakelse av barn og voksne som søker beskyttelse hos oss.

Oppropet er publisert i Klassekampen, og signert:

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas

Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO)

Camilla Viken, generalsekretær i UNICEF Norge

Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna

2022-10-07T12:59:02+00:00 7th oktober, 2022|

About the Author: